KROPPSFOKUS: Anette Stulen skriver om at vi må begynne å fokusere på personen som bor i kroppen, og ikke selve kroppen.  Foto: Privat
KROPPSFOKUS: Anette Stulen skriver om at vi må begynne å fokusere på personen som bor i kroppen, og ikke selve kroppen. Foto: PrivatVis mer

Kropp

La oss snakke om den mye omtalte sommerkroppen

- Det er på tide at vi løfter samtalen et hakk opp. Jeg skal forsøke å gjøre nettopp det, om jeg lykkes gjenstår å se, skriver journalist Anette Stulen.

De lærde strides om det lar seg gjøre å bekjempe kroppspress med mer kropp. Noen sier elsk deg selv og kroppen din, andre mener at det blir som å slukke et bål med bensin. Det eneste jeg vet er at jeg opplever at det bare blir mer av det samme. Hver gang vi skal snakke om kroppspress, spiseforstyrrelser eller dårlig selvbilde ender vi opp i den samme grøfta ved å snakke om det vi alltid snakker om: kropp, mat, trening, sunt vs. usunt, naturlig vs. unaturlig og så videre, og så videre.

Så nei, forresten, la oss droppe å snakke om sommerkroppen. Jeg er så lei av å snakke om den, eller kropp generelt egentlig. (Psst: - Jeg har strekkmerker og litt ekstra sideflesk på magen. Men skal jeg si deg noe? Det gjør ingenting!)

Det er på tide at vi løfter samtalen et hakk opp. Jeg skal forsøke å gjøre nettopp det, om jeg lykkes gjenstår å se.

Jeg vet at jeg burde fokusere mer på hva kroppen min får til, enn hvordan den ser ut og hvor mye den veier

Jeg liker kroppen min ganske dårlig, veldig ofte hater jeg den til og med. Jeg vet at det ikke finnes noen feil måte å ha en kropp på, likevel er jeg stort sett overbevist om at jeg ikke gjør det riktig. Jeg vet at det er mange som har det som meg. Jeg vet at vi lever i et samfunn som hele tiden forteller oss at det finnes noen veldig få riktige og alt for mange feil måter å ha en kopp på. Jeg vet at jeg burde fokusere mer på hva kroppen min får til, enn hvordan den ser ut og hvor mye den veier.

LES OGSÅ: Bloggeren Desiree Andersen tar et oppgjør med kommentarfeltet

Men veldig ofte, og også nå i det siste, synes jeg ikke den får til så veldig mye heller. Den er sliten, utmattet og syk.

FLYTTE FOKUS: Det er hit jeg mener vi må løfte diskusjonen, vekk fra kroppen og til å begynne å snakke om hvem vi er som mennesker, skriver journalist Anette Stulen.  Foto: Privat
FLYTTE FOKUS: Det er hit jeg mener vi må løfte diskusjonen, vekk fra kroppen og til å begynne å snakke om hvem vi er som mennesker, skriver journalist Anette Stulen. Foto: Privat Vis mer

Det å fokusere på hva kroppen kan og at man har en frisk kropp er jo det alle disse «Vær stolt av kroppen din»-artiklene mener vi skal gjøre. Flytte fokus fra utseende til funksjon. Vel, kroppen min er ikke frisk; Den har gått til krig mot seg selv og i stede for å hjelpe til, så har jeg også gått til krig mot den. Jeg finner det, som dere kanskje har skjønt, veldig vanskelig å finne noe å elske ved kroppen min

Etter påske skrev jeg et notat til meg selv på mobilen for å ikke drukne i mine egne tanker om meg selv og kroppen min, der sto det følgende:

Not to self: Nå er påsken snart over og du har den samme kroppen som du hadde før påske; Din kropp. Snart er det sommer, og du kommer til å ha den samme kroppen da også. Kanskje er den ikke alltid frisk og kanskje spiller den ikke alltid på lag. Kanskje endrer den litt form og fasong, men det er fortsatt din kropp.

Den bærer deg gjennom livet og selv om du syns det er vanskelig å se det så kan den ganske mange kule ting. Jeg vet at du synes det til tider er uutholdelig vanskelig å være i denne kroppen, men det er den kroppen du har; Stell pent med den. Gi den hvile. Gi den omsorg. Gi den mat! Den trenger alt dette for å kunne fortsette å bære deg gjennom livet og gjøre alle de kule tingene den gjør.

Men så var det deg da, du som lever i denne kroppen. Du som er klok, reflektert, snill og ikke minst verdifull. Du som bryr deg om andre. Du som er engasjert, omsorgsfull og får til så utrolig mye bra. Ikke vær så streng med deg selv. Du er bra nok. Du er det. Jeg lover.

LES OGSÅ: «Det er nok misvisende bilder av kvinnekroppen som det er, og jeg vil ikke bidra til flere»

Til å ikke ville snakke om kropp, syns dere kanskje jeg snakker mye om kropp, men nå kommer poenget mitt. Jeg liker som sagt kroppen min ganske dårlig og jeg steller ikke spesielt pent med den. Å gi den alle de tingene jeg ramset opp i notatet til meg selv er de aller fleste dager veldig vanskelig for meg. Hvorfor?

Jeg tror ikke på at jeg er bra nok. Og det er dette vi må snakke om

Fordi jeg ikke tror på at jeg fortjener det. Fordi jeg ikke tror på én eneste av de tingene jeg skrev til meg selv i slutten av notatet. Jeg tror ikke på at jeg er bra nok. Og det er dette vi må snakke om! Vi må snakke om alle disse menneskene som lever inne i alle disse kroppene som vi hele tiden snakker om. Vi må snakke om alle som går rundt og opplever at de ikke er bra nok og ikke strekker til.

For hvis jeg hadde trodd på det jeg skrev. Hvis flere hadde trodd på at de er gode nok, at de er verdifulle, at de er viktige. At de, bare ved å være akkurat den de er fortjener å ha det bra, ja så hadde det kanskje ikke vært nødvendig for folk å måle suksess og vellykkethet i kropp.

Det er hit jeg mener vi må løfte diskusjonen, vekk fra kroppen og til å begynne å snakke om hvem vi er som mennesker.

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å elske kroppen min, og det er nok kanskje heller ikke målet mitt, men jeg vet at jeg hver dag må og skal jobbe mot å om ikke elske, så i det minste like meg selv.

LES OGSÅ: - Kvinner med lav selvfølelse føler nok i stor grad at andre kvinner er konkurrenter

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: