Matprat

- Først var det tangbasert fiskerett. På en seng av tang, liksom. Lyr var det. Stekt lyr. Etterfulgt av villsvin med svidd lyng.. - Svidd lyng?. - Ja, det var svært vellykket . Med en naturvin til som jeg ikke husker hva het, men jeg tok bilder av etiketten. Vil du se?. - Ja, gjerne. (Som i "vær så snill la meg slippe").. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd. Det har sikkert med økt velstandsnivå å gjøre, (som det alltid har ifølge ekspertene) at vi alle har blitt sånne folke-gourmeter som føler oss familiære med at maten presenteres på en seng av noe du ikke helt husker om var spiselig eller ikke. Måltidopplevelser har blitt til den "nye skituren" som gjenfortelles i detalj over lunsjbordet. Ofte av de samme gutta. . Der man før kunne overhøre diskusjoner om løyper og avkjørsler, bommer og parkeringsplasser i Østmarka-området, er det nå ingredienser, steketid og smakskombinasjoner som formidles med en Hjalmar Ekdalsk-entusiasme til de tilhørende. (Tilgi meg min første og eneste Ibsen-referanse i denne spalten. Hjalmar Ekdal, pappaen til Hedvig i «Vildanden» lovte å ta med noe godt hjem fra selskap, men glemmer det og velger heller å proklamere menyen med innlevelse for den skuffede datteren. Han kommer ikke godt ut av det i denne scenen. Eller i stykket for øvrig. Ibsen ante neppe hvor vanlig denne oppførselen skulle bli nærmere 150 år senere.) . Vi er visstnok hva vi spiser, og vi vil jo alle heller være et fat med østers, enn en slapp grandiosa. Å være en som gyver lys på de de umulige menyene presentert i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 (hva med helgrillet vaktel med koji-glaze og neper i kveld?) framstår som hakket hvassere enn å servere en italiensk kyllingryte hentet fra Trines matblogg. Førstnevnte tenderer å være noe som appellerer til konkurranseinstinktet blant Strava-gutta, sistnevnte oser uambisiøs familie/venninnehygge.. Får all rosen- Jeg føler jeg lager hverdagsmat til et fotballag hele uka. Så at mannen min legger all energi i fancy helgemat til gjester, føles som en fis i havet, fortalte min venninne oppgitt da vi gikk en kveldstur forleden.. Hun sto for bolognese og fiskekaker. Han for alt som opplevdes som noe ekstra.. - Barna sier at «det er pappa som kan lage mat». Da rakner det nesten for meg, sa hun og fortalte at hun vurderte å arrangere en slags Masterchef-inspirert familiekonkurranse, bare for å bevise at hun også kunne lage hjemmelaget bearnaise.. En annen venninne var bare lei hele matpraten. Alt som skal forklares, beskrives og diskuteres. Og så klart, fotograferes.. - Også alle samtalene om mat man har spist tidligere, mens man spiser! Jeg begriper faktisk ikke når det ble så utbredt? Jeg vil heller snakke engasjert med mat I munnen, enn OM mat jeg har hatt i munnen, sa hun og himlet med øynene.. Deretter påpekte hun at med mindre man er en stor forfatter, er gjengivelser av måltider sjelden god underholdning, og kanskje knapt nok da.. - For meg er kjedeligere å høre hva folk har spist til middag enn å høre hva de har drømt om natten, sukket hun.. Og det er jo sant. Vi er mange som opplever at all livsenergi forlater vårt kroppslige legeme i det temaet rundt bordet utelukkende dreier seg om det som ligger på tallerkenen for øyeblikket, eller enda verre - har ligget. Posjert, griljert, flambert. Snork.. Vi ble enige om at det bør innføres noen regler i møter om samtaler om mat. Og drømmer. Den første regelen er at det i utgangspunktet er en ikke-samtale, med mindre du enten kan fortelle at du har drømt om å ha sex med den du snakker med (SOM ALLTID ER EN ICEBREAKER!) eller når det gjelder mat: at du har opplevd å ha fått servert menneskekjøtt. Alt annet enn dette er ikke spennende nok å snakke om, og nytt samtaleemne bør på bordet før hovedretten.. Eller vent: Jeg ble matforgiftet på en superfancy restaurant for et par år siden, en hendelse som endte i et uverdig Bridesmaids-aktig inferno noen timer senere. Akkurat den måltidshistorien er såpass underholdende at når jeg går "all inn" og beskriver blåskjellene som tok verdigheten fra meg, er den er unntaket som bekrefter regelen..

Matprat

Menn som forteller om mat de har spist

Et restaurantmåltid, minutt for minutt, gjenfortalt til de som ikke var der. Flere enn meg som går lei?

kk er en del av Aller Media

Hvorfor ser du denne annonsen

Les mer om innstillinger

Om Aller Media og annonsering

Les mer om Aller Media og annonser

Vi bryr oss om ditt personvern

livet

Christine Koht tok abort som 44-åring

mote

Sesongens hotteste sveis?

mote

Cecilie fikk en trendy lob-frisyre!

helse

Derfor stresser noen mer enn andre

livet

- Mener Orderud-gåten kan bli løst

mote

Her går norske Rawdah for en av verdens største designere

mote

Se hva de enkle sminkejusteringene gjør med ansiktet

livet

- Krigere er sårbare, og kanskje ikke de letteste å leve med

helse

5 faktorer går igjen hos par som skiller seg

meninger

Slik gikk det da jeg kuttet kjøtt og fisk i en måned

livet

Barnelegen til tenåringsforeldre: - Ikke forvent at de tar sexpraten med deg

mote

- Nei, den Vero Moda-genseren din fra 2017 er IKKE vintage

mote

Derfor bør du alltid ha «stappetrikset» i bakhodet

helse

Marianne gikk ned 35 kilo - slik holder hun vekta

Logg inn!

For å se denne siden må du være logget inn.

Vi bryr oss om ditt personvern