Jeg ser for meg at Ian Fleming må ha hatt det kjempegøy da han skulle navngi de kvinnelige figurene i «James Bond»-bøkene sine. Ikke bare han, men også de som på 60 og 70-tallet skulle tilrettelegge og videreutvikle bøkene for film. Kan det ha vært et glass whiskey inne i bildet? Hvordan greide man ellers å komme opp med navn som så til de grader beskrev kvinner som erotiske vesener – og hvor lystne de var på sex?
La oss ta et eksempel: Pussy Galore, fra «Goldfinger», ført i penn av Ian Flemming. Ved første ørekast et vakkert navn. Uskyldsrent og med en positiv, litt jublende klang. Nesten som Bravida. Men på norsk oversettes Pussy Galore mest presist til Mus i Fleng, og da kjenner man liksom jubelen sette seg fast i halsen, om det er lov å bruke et slikt uttrykk i denne sammenheng.
LES OGSÅ: KK mimrer: Er du klar for båndsalat?
«My name i Bond. James Bond». Den udødelige replikken utløser på lerretet nesten utelukkende respekt, også hos fremmede makter. Men når Pussy Galore presenterer seg for James Bond i «Goldfinger» får åpningsreplikken hennes en annen mottagelse:
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger