INGEBORG HELDAL: Denne uken skriver Ingeborg om at usikkerheten ofte kommer snikende mens hun scroller gjennom andres bilder på Instagram. FOTO: Astrid Waller
INGEBORG HELDAL: Denne uken skriver Ingeborg om at usikkerheten ofte kommer snikende mens hun scroller gjennom andres bilder på Instagram. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Ingeborg Heldal:

Mitt verste og ditt beste

Egentlig sitter jeg hjemme i saccosekken i skitten pysj.

Jeg ser på meg selv som en person med relativt god selvtillit. Slik har det ikke alltid vært, på ingen måte faktisk. I mange år var selvtilliten min på bunnivå. Jeg var misfornøyd med det meste, og i dagboka mi skrev jeg en periode side opp og side ned om at jeg ALDRI kom til å få meg kjæreste (som på den tiden virket som den eneste veien til komplett lykke). Men heldigvis forsvant den verste usikkerheten med årene, og det ble både en, to og tre og enda litt flere kjærester underveis, uten at noen av dem førte til komplett lykke (før det ble full klaff for 15 år siden). Så i dag går jeg stort sett rundt med rak rygg og føler meg bra nok på de fleste arenaer.

Men så hender det da, at usikkerheten kommer snikende. Og ofte skjer det mens jeg scroller Instagram på jakt etter litt inspirasjon, litt info om hva venner driver med, eller rett og slett bare er nysgjerrig på hva som har skjedd siden sist jeg var der.

Og det er da det skjer. Selvtilliten, som jeg har brukt så lang tid på å bygge opp, får seg en knekk. For er ikke alle andre enn meg veldig mye på trening? Og er det normalt med så flat og veltrent mage? Og ser ikke alle veldig fine og slanke ut der de poserer, enten det er i skiløypa, på tropisk badeferie eller hjemme på kjøkkenet? Og er ikke alle sammen veldig glatte og fine i fjeset? Her er det jo ikke en rynke å spore noe sted? Også har de så fine klær alle sammen. Spennende antrekk satt sammen på originale måter. For ikke å snakke om hvor fint de har det hjemme. Ryddig og fresht, med masse naturlig lys og marmor og fløyel og gull i skjønn forening.

En kjapp kikk i speilet avslører at det står rimelig dårlig til på denne fronten. Grå ettervekst, gryende sinnarynke og solid vintervalk rundt magen etter en lang vinter med mye innekos. Stua er et kaos av blader, puter, klær, hybelkaniner og kaffekopper. På kjøkkenet står restene etter gårsdagens lasagne fortsatt framme. Og jeg orker knapt snakke om garderoben. Jeg har gått med de samme vinterstøvlettene i seks uker på rad, og alternerer mellom to olabukser og fire strikkegensere. Og da kjenner selv jeg, voksen og selvsikker som jeg egentlig er, at det kan krype litt under huden min og så en liiiten kime av tvil.

Duger egentlig dette? Er jeg bra nok? Og selvsagt er jeg det! Jeg sammenligner jo mitt eget usminkede hverdagsliv med andre folks mest redigerte versjoner av seg selv. Og det verste er jo at jeg gjør akkurat det samme selv! Jeg legger også bare ut fine bilder av spennende ting. Og kanskje er det noen som sitter og ser på min profil og føler seg kjedelige og utilstrekkelige? Vi driver hele tiden og sammenligner vårt verste med noen andres beste! Ikke rart det skorter på selvtilliten noen ganger.

Så husk på det neste gang du ser at jeg står i nydelig lys og poserer med skinnende hår på Instagram-profilen min. Egentlig sitter jeg hjemme i saccosekken i skitten pysj og glansløst hår i en tjafs midt oppe på hodet og spiser ostepop. Så skal jeg huske på det samme neste gang jeg scroller gjennom din.

LES OGSÅ: «Endelig skinnjakke, sneakers og sykkel. Endelig vår! Så nøys jeg. Faen. Pollen»

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: