FORKJØLELSE: Unnskyld at jeg sprer bakteriene mine overalt i disse dager! FOTO: Astrid Waller
FORKJØLELSE: Unnskyld at jeg sprer bakteriene mine overalt i disse dager! FOTO: Astrid Waller Vis mer

Høstforkjølelsen er her!

Nede for telling

Hvorfor er det så helsikes slitsomt å bli syk når man er voksen?

I går kjente jeg den. Det kriblende ubehaget i halsen og den litt pre-febrile følelsen av svimmelhet og små frostrier, som gjør at kroppen liksom går i et slags forsvarsmodus og bare vil ligge under pleddet og kjenne etter. «Jeg går og brygger på noe», sier vi på Brøttum, der jeg har vokst opp. Det er et eller annet i gjære. Og det er ikke gode nyheter!

Som liten betød høstforkjølelsen egentlig bare et par dager hjemme i senga med ekstra omsorg fra mamma og pappa. Mamma var hjemme og passet på at jeg fikk i meg mat og nok drikke, og siden jeg ikke var i form (og selvsagt spilte helt skamløst på det) var det helt andre regler som gjaldt. For eksempel var det helt innafor å drikke så mye O’boy jeg ville. Og hvis jeg kjente ordentlig godt etter var jeg kanskje til og med litt kvalm, og da vanket det cola, gjerne fra de en-liters-flaskene i glass som var så ekstra gode.

Pappa kom hjem fra jobb med Nox og Fox i lommene og kanskje et nytt Donald-blad. Så som en liten soldronning lå jeg støttet opp av puter, varm og god under dundyna, feberblank i øynene og lot meg varte opp – og levde egentlig mitt beste liv. Og når jeg fikk stablet meg på bena og kom tilbake på skolen, var det ingen som krevde at jeg skulle gjøre alle leksene jeg gikk glipp av mens jeg lå hjemme, jeg hadde tross alt vært syk!

Nå er historien en ganske annen. Nå betyr ikke høstforkjølelsen lenger et par etterlengtede dager i senga. Ikke for meg i hvert fall. Nå ligger den der som en plagsom mare, som hverken kommer med sjokolademelk eller Nox, men heller kommer trekkende med en murrende hodepine, tung, lite samarbeidsvillig kropp og fører ikke minst med seg skjevfordeling av oppgaver og lett hysteri i heimen (det viser seg nemlig at det velsmurte kooperativet vårt ikke på noen måte fungerer når 50 prosent er nede for telling). Cola på litersflaske i glass er for lengst borte fra markedet og ingen kommer heller med Donald-blad og trøstende ord. Høstforkjølelsen betyr også arbeidsoppgaver på jobben som slett ikke forsvinner mens jeg ligger hjemme og verker! Tvert imot er de frekke nok til å tårne seg opp - og som om det ikke er nok er det ingen som sier at jeg så klart skal slippe å gjøre dem siden jeg har vært syk. Makan!

Men nå er den altså her. Like forutsigbar som fredagstaco, søndagsblues og murringen over at jula også i år kommer altfor tidlig! Den siger innover meg, selv om jeg i ren trass sitter på jobben med en skrukkete, liten kleenex presset mot nesa og Paraceten innen rekkevidde, mens jeg prøver å overse blikkene fra kolleger, som stille, litt anklagende (og helt på sin plass) ser på pestknubben (altså meg) som sprer basillene mine hemningsløst til alle som våger seg innenfor en radius på fem meter.

Også skammer jeg meg litt. Jeg burde jo ikke smitte de stakkars KK-kollegaene mine bare fordi jeg er for sta til å høre på hva kroppen egentlig prøver å fortelle meg.

Så alle dere der ute som kjenner kriblingen i halsen og bare må vente på det dere vet komme – dere har min største sympati. I morgen holder vi oss hjemme, ok?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: