VENNINNEMIDDAG: - Hva skjedde med middagen som samlingspunkt? undrer Benedicte Wessel-Holst. FOTO: All Over Press Norway
VENNINNEMIDDAG: - Hva skjedde med middagen som samlingspunkt? undrer Benedicte Wessel-Holst. FOTO: All Over Press Norway
Venninnemiddag:

«Nei takk, jeg tåler ikke/liker ikke/slanker meg»

Hva skjedde med middagen som samlingspunkt?

Middagsbordet er en slagmark. Brutte bagetter, blodige biffer og sprengt torsk – som ingen lenger vil putte i munnen.

Å organisere et felles måltid som familie og venner skal samles rundt – i samstemt harmoni, virker nærmest like umulig som å ikke skille en hjemmelaget bearnaise.

Dietter, allergier, intoleranser, overbevisninger av et eller annet slag – ja til og med miljøhensyn, er nå med på bestemme menyen. Og jeg styrer med mitt jeg også. Hvis kjæresten min lager en pastarett med kaloriinnhold for en hel uke på vidda, pleier jeg å lage en døll salat i stedet.

Så sitter vi der i tosomhet i to parallelle smaksunivers og kommuniserer over hver vår tallerken. Kanskje ikke så overraskende at det å invitere til venninnemiddag ikke lenger betyr en gryterett med rikelig med loff til alle.

- Tusen takk for hyggelig invitasjon på lørdag! Jeg vil bare si fra at jeg ikke spiser kjøtt for tiden. Og ikke grønnsaker som gjærer i magen.

Det var sms fra min mest trendsensitive venninne. Nå selvsagt med sensitiv tarm i tillegg.

– Greit nok – da går vi for fisk, svarte jeg og så for meg sushi.

Men så kom jeg på at det var flere på lavkarbo, og risen inneholder visstnok karbohydrater nok for et helt fotballag … Sashimi kanskje? Men så kom jeg jo på at oppdrettslaksen plutselig er like lavstatus og helseskadelig som en flat frossenpizza, ifølge kritikerne. Kanskje ikke noe å invitere til lag på? Også hun med god, gammeldags cøliaki stakkars, som nå ble ansett som en hvilken som helst glutenfri-tilhenger på restaurant, og derfor stadig oftere fikk ting hun ikke tålte. Hun måtte jo få noe godt?

Den største utfordringen ville vel uansett bli hun som utelukkende inntok alle måltidene tilberedt i en blender, tilsatt kostbare helsekostingredienser fra USA. Kanskje hun bare måtte ta med en egen shake? Hva hadde egentlig skjedd med oss? I ren desperasjon ringte jeg en matkyndig kollega – og håpet jeg skulle få oppskriften på en universalrett alle kunne spise – og elske.

- Det nye nå er jo å omtale mat som «bensin», og oss mennesker som et form for maskineri. Den matkyndige kollegaen trakk pusten, (mest sannsynlig røkte han en sigarett der i andre enden, som for å virkelig demonstrere at han ikke var typen som planla å leve et langt gledesløst liv). Da jeg delte mine vertinneutfordringer, benyttet han selvsagt anledningen til å diagnostisere hele gjengen OG nasjonen. Og ifølge ham, sto det riktig dårlig til med oss alle.

– Alle som har sittet rundt et bord og delt et måltid mat, vet at det handler om så uendelig mye mer enn de riktige kombinasjonene av næringsstoffer! Et måltid er samtalene, stemningen, smakene, kjærligheten til råvarene og tanken på at den retten du har foran deg kanskje er et resultat av generasjoner med optimalisering og ekte kulturhistorie!

- Jojo, det er jo flott å tenke på egentlig, prøvde jeg meg, vel vitende om at jeg nå hadde en ekte matsnobb på tråden. Og han bare akkurat hadde begynt å hisse seg opp.

- Et annet paradoks er at vi nordmenn aldri har kjøpt flere avanserte kokebøker og aldri spist mer frossenpizza heller. Jeg vil påstå at det er en direkte sammenheng mellom antall solgte kokebøker og ræva hverdagsmat. Så sitter man der i dyre nyoppussede kjøkken og snakker om alle de eksklusive restaurantene man har besøkt, mens hverdagsmaten stadig når nye bunnivåer i frossendisken. Det er jo helt absurd! Du vet forresten at etter at vi nordmenn kuttet ut desserten begynte vi å spise godteri i stedet?

- Nei – det visste jeg ikke.

- Jo da, man trodde det var så lurt å kutte ut en sånn hverdagsutskeielse. Så fikk man godisland og pallesalg av brus i stedet. Han sukket. – Men du vet, folk VIL veldig mye med maten sin i disse dager. Kanskje for mye. Vet du hva du skal servere jentene dine?

- Nei det er derfor jeg ringer deg?

– Kjør litt sånn Farmen/Anno-stil på hele måltidet. Kålsuppe og kildevann. Fem timer senere setter du fram en familiepakke med bacon-crisp og en 2 kilos dunk med vingummi. Så får du se hva folk virkelig er lagd av.

LES OGSÅ: Hva får voksne, smarte, hektiske kvinner til å sitte hjemme og nipakke 72 kalendergaver til barna sine? Svaret: Andre kvinner

Se mer om:
Til forsiden