- Hvor mange store kjærligheter tror du at man får i livet? spør Carrie Bradshaw marinesoldaten Louis fra Louisiana, som har ankret opp i New York, og er på perm under den tradisjonsrike Fleet Week.

Året er 2002 og episoden er den første i sesong 5 - og også den første Sex og singelliv-episoden etter 9/11.

- Kanskje én, om man er heldig, svarer Louis fra Louisiana.

Han fortsetter med å dele førsteinntrykket sitt av storbymeteropolen med Carrie.

- Det er første gang jeg er i New York. Det er ikke noe for meg. Bråket, søppelet. Jeg skjønner ikke hvordan dere holder ut.

Carrie forsøker iherdig å skjule at hun er blitt skikkelig fornærmet, og forlater ham med en stram honnør før hun løper ut i Times Square.

- Hvis Louis hadde rett, og man bare får én stor kjærlighet i livet, var New York min, sier Carrie.

- Og ingen får snakke dritt om kjæresten min.

Blir like fornærmet som Carrie

Denne scenen dukket opp i hodet mitt umiddelbart etter at jeg leste de første, norske anmeldelsene av den nye Sex og singelliv-serien And just like that.

Ti menn forteller: Dette tenner oss mest med damer i senga

De to første episodene ble sluppet torsdag 9. desember på HBO Max, men de norske kritikerne er lunkne til innholdet.

«Krampaktig», «et vond og pinlig bortforklaringsproblem», «helt på tryne», «klein dialog» og «pinlige spor» er noen av frasene som går igjen i anmeldelsene - og jeg kjenner jeg blir like fornærmet som det Carrie ble da Louis fra Louisiana spyttet på byen hennes.

For så bedriten var faktisk ikke de første episodene. Da har man rett og slett ikke nok kunnskap om serien til å ta symbolikken som ligger bak flere av scenene og i dialogen.

Ja, vi kan alle være enige om at starten er som et dårlig standup-show. Der Carries covid-vitser og antibac-bruk sitter løst, Miranda lobbyer hardt for å hylle noen-og femti-åringenes omfavnelse av de grå hårene og det å eldes naturlig (som er ironisk, ettersom det er åpenbart at ikke alle i den gjengen der har latt naturen gå sin gang), og Charlottes fanatiske forhold til matchende kjoler er litt vel 1998.

Men når åpningsfrasene er unnagjort og selve storyen kommer i gang, som jeg vil si er i det Carrie låser seg inn i leiligheten og Big står klar på kjøkkenet med en flaske vin, er dette som å se og høre en forlengelse av originalsesongen - bare med vesentlig bedre lyd- og fargekvalitet.

Hjertesukkene, relasjonene og problematikk rundt livets små og store problemer er fremdeles en gjenganger i serien, for til tross for fancy antrekk og dyre leiligheter er universelle problemstillinger knyttet til vennskap, kjærlighetsliv, barn, ekteskap og karrierevalg fremdeles på agendaen.

Slik blir Samantha skrevet ut av serien

Har sluttet å ligge seg gjennom byen

Noen etterlyser mer sex (eventuelt poengterer mangelen på sex) i And Just Like That, men er det ikke mer troverdig at man med årene kanskje ikke har et like stort behov for å kverne rundt sexlivet?

Vi må ikke glemme at samtlige av disse damene er godt (?) gift, har sluttet å ligge seg gjennom byen slik de gjorde i 20-årene (dette sier jeg med full respekt), samt at dama som faktisk har stått for det meste av sexpraten for tiden befinner seg i London.

Ja, Carrie Bradshaw hadde en egen sexspalte på 90-tallet og var The OG innen den sjangeren der i sin tid, men som den godt gifte noen-og-femti-åringen hun er, har jeg full forståelse for at hun kanskje tenker at det er på tide å gi stafettpinnen videre til noen andre.

Og dette er også selve essensen i de to første episodene. Allerede i 2002, i den nevnte episoden Anchors Away, sa Carrie det så fint:

- Kanskje fortiden er som et anker som holder oss igjen. Kanskje man må slippe taket på den man var, for å kunne bli den man kommer til å være?

En rød tråd som blir tatt opp igjen i den nye serien nå nesten 20 år senere:

- Vi kan ikke bare forbli de vi var, sier Miranda tre minutter inn i den første episoden av den nye serien.

Kjendisene i sorg etter Sex og singelliv-stjernens brå død

Hva kan man tilgi?

Mye av den viktigste dialogen foregår over telefonen. Men også over lunsj og utallige kopper kaffe - slik vi er vant med fra originalserien. Og slik vi vanlige, dødelige kan kjenne oss så godt igjen i.

Og denne dialogen er selve definisjonen på Sex og singelliv-universet. Trivielle spørsmål som: Hvem er vi? Hvem hadde vi vært om vi ikke hadde vært i forhold? Hvorfor er vi venner? Hva kan man tilgi? Og hvordan går det egentlig? er bare noen gjenkjennbare spørsmål og problemstillinger som blir tatt opp i den nye serien.

Flere spøkelser fra fortiden innhenter Carrie, og allerede i andre episode får vi en indikasjon på at ikke alt bare er fryd og gammen, slik man får inntrykk av i starten.

- Er jeg den eneste som husker hvor dritt Big var mot Carrie? spør Carries gamle bekjentskap Susan Sharon (som vi som er hardcore fans har et meget ambivalent forhold til).

Og til tross for at ekteskapet tilsynelatende bar preg av lykke og tilfredshet, noe både Carrie og Big uttrykker, er det ikke alltid at ting er slik det ser ut til.

Nei, man kan ikke si at And Just Like That er bare visvas og vås, krampaktig og helt på trynet fordi sexen uteblir, covid-spøkene er dårlige og enkelte scener bærer preg av ekstrem politisk korrekthet.

Lytt til dialogen. Tolk symbolikken.

Tyngden i det enkle budskapet på kortet fra Samantha, bruken av Caroline (for Carries hele og fulle navn er Caroline Marie Bradshaw-Preston) fra den lokale kjøpmannen ved Carries gamle leilighet og den dønn ærlige dialogen som utspiller seg mellom Carrie og eiendomsmeglervenninnen Seema Patel over et knust glass i en bilderamme (denne traff meg midt i hjertet!).

For en serie om såkalte «glamour-feminister» er åpenbart også en serie som viser sårbarhet og livsutfordringer vi alle kan kjenne oss igjen i - uavhengig av om vi strutter rundt på Manhattan med en Cosmo i hånden, eller ei.

KKs journalist har sett de fire første episodene av And Just Like That. Sesongen består av totalt 10 episoder, som sendes på HBO Max.