Hva slags syk verden er det vi lever i når unge mennesker trenger kokain for å «ikke bli så full», holde seg våken utover natten, klare å være sosial eller for å kunne ha en dyp samtale med en kompis?
Dette er uttalelser jeg har hørt fra folk som har tatt stoffet. Eller snarere er det vel unnskyldninger.
I disse dager skrives det mye om ungdommer som tar kokain på fest. Hvor lett tilgjengelig det er. Men heldigvis er det fortsatt ikke sånn at alle tar det. På langt nær.
Tall fra FHI viser at bruken av kokain blant unge mellom 16 og 30 år har gått opp. I 2021 svarte litt over tre prosent at de hadde brukt kokain. I 2022 var svarprosenten på fem.
En økning på to prosent der altså. Og den økningen har jeg sett selv, i omgangskretsen min og blant bekjente. Det var definitivt flere rundt meg som bruke kokain under pandemien. Av ren kjedsomhet, vil jeg tro.
Virkelighetens «Exit-koner»: - Presset til narkotika
På tide
Jeg mener at det er på høy tid at denne kokain-debatten kommer opp, for utviklingen er skremmende. Jeg skal ikke sitte på min høye hest og dømme dem som bruker det – jeg kjenner flere som bruker eller har brukt det enten jevnlig eller sporadisk. Dette er helt vanlige, oppegående folk. Men jeg har sett hva som skjer når det går fra å være en liten utskeielse, det lille «ekstra» en kveld, til å ødelegge helsa og relasjoner.
En person jeg kjenner fikk skader på indre organer som ble knyttet til bruken av kokain. Man vet jo faktisk aldri hva pulveret består av, og det i seg selv er skremmende nok for min del. Personen skammet seg, og sa at det var dråpen. Kort tid etter, var bruken i gang igjen. Det sier litt om hvor avhengig man blir.
Andre har sagt at så fort de drikker noen enheter alkohol, melder lysten seg. En liten melding til riktig person, og så sitter de med posen i hånden. Det er så altfor lett tilgjengelig, og dersom fristelsen allerede er i rommet, klarer de ikke å avstå.
Lise hadde aldri trodd at sønnen skulle få rusproblemer. Han kom jo fra et så godt hjem
Fester med kokain
Jeg har vært på flere fester med mennesker jeg er glad i, som ruser seg til en annen verden. Det er gjerne andre rusmidler enn kokain også inne i bildet. Det går ikke an å ha en normal samtale med dem i den tilstanden, og da har ikke jeg noe mer å gjøre på den festen.
Det er sjelden jeg får tilbud om kokain ute på byen, men på diverse hjemmefester har jeg fått det. Og jeg synes det nesten er litt skamfullt å si at jeg er stolt over at jeg alltid har sagt nei til kokain. Det skal jo være en selvfølge. Men når du er omtrent den eneste på festen som ikke har inntatt noe annet enn alkohol, etter gjentatte «kom igjen da, er det ikke gøy å prøve én gang?», så er jeg fornøyd med at jeg alltid har sagt nei.
«Drikker du ofte alene?», sa legen da Fanny kom inn med 3,2 i promille
Som å kjøpe champagne
En venninne av meg var for en stund siden på date med en fyr som beskrev det å ta kokain som å kjøpe champagne ute på byen. Det var det lille ekstra, som han unnet seg i ny og ne. En gang fortalte han at han hadde tatt kokain med en kompis, og de hadde hatt en svært dyp samtale om livet og utfordringer. En samtale han mente at de utvilsomt aldri kunne hatt uten kokain.
Er det virkelig så fjernt for menn i 30-årene å kunne ha en litt sårbar samtale med en god kompis? Det er bare trist. Og det ble kroken på døren for deres relasjon. Kokainbruk må være et av de største røde flaggene jeg vet om.
- Rus går gjerne i arv. Det stopper med meg
Kan lett skli ut
Før tenkte jeg at de som bruker ulovlige rusmidler, kan få gjøre som de vil, men at jeg ikke vil ha noe med det å gjøre, og at jeg heller ikke vil være på fester hvor det blir «dratt linjer» hvert 20. minutt. Men så kommer man til det punktet hvor det begynner å gå utover relasjoner. For det verste rusbruken fører med seg, utenom at det går utover brukeren selv, er alle løgnene som følger med.
Dersom jeg uttrykker bekymring over en persons kokainbruk, begynner ofte vedkommende å skamme seg, og da kommer løgnene. Om jeg spør om de har tatt noe, lyver de. Så blir jeg sett på som den prektige bedreviteren, som ikke fortjener å vite sannheten.
Men ærlig talt: Om du trenger kokain for å holde deg våken og fortsette festen, da er det på tide å legge seg.
Etter hvert skjønte jeg det uten at jeg måtte spørre: Ethvert nach som varte til langt ut på natten, innebar kokain. Og ikke minst stillheten dagen etter, da nedturen kom, og skammen var overveldende.
Jeg har sett forhold bli ødelagt på grunn av kokainbruk og løgnene som følger. Personene tror de har kontroll, helt til de ikke har det lenger, og da kan det være for sent.
- Det er mange som ikke klarer 30 år sammen, selv uten rus
Alle har et ansvar
Dersom du er nødt til å bruke kokain for å være sosial, mener jeg at du bør jobbe med deg selv og heller bruke penger på en god psykolog, fremfor en pose med hvitt pulver. Og jeg håper at de som sliter med dette, forteller det til noen de stoler på, og ikke lyver til eller skyver unna de rundt som faktisk bryr seg.
Jeg synes ordentlig synd på de som prøver å slutte, men ikke klarer det fordi fristelsene er til stede der de ferdes. Da mener jeg at folk rundt dem har et ansvar, og bør unngå å ruse seg foran dem som har et problem, og faktisk ønsker å gjøre noe med det.
Det er ikke min intensjon å være moralpolitiet, og hvorvidt alkoholbruk er bedre, er en annen sak. Jeg har hatt noen fyllekuler for å si det mildt, og det er jo ikke bra det heller, men det er i det minste lovlig - og du vet hva du får i deg.
