<strong>DYRT Å VÆRE SPORTY:</strong> Benedicte har funnet ut at sportsutstyr er så dyrt at hun vurderer å bli sittende i sofaen.
DYRT Å VÆRE SPORTY: Benedicte har funnet ut at sportsutstyr er så dyrt at hun vurderer å bli sittende i sofaen. Vis mer

Friluftsliv

- ­Overtrekksbuksene kostet fra "dyrt" til "uforståelig dyrt"

Å komme seg ut i naturen betyr at man først må inn i sportsbutikken. Det er både slitsomt og dyrt.

Publisert

I fjor sommer var jeg i Lofoten. Når jeg ser på bildene derfra ser reisefølget ut som en gjeng nyrehabiliterte rusmisbrukere i våre ulike kombinasjoner av converse, solbriller, nyinnkjøpt sportsutstyr og usminkete, nesten nyfødte fjes i vinden.

Vi elsket å være der! At verken jeg eller vennene mine gled sømløst inn i landskapet, skyldes i stor grad manglende befatning med det store, altomfattende, meningsfulle FRILUFTSLIVET. I forkant av turen måtte jeg derfor gå til innkjøp av ALT som hører med til opphold i naturen, altså min første porsjon membran-klær kjøpt i sportsbutikk. Dette er klær som åpenbart oppfyller alle krav til hva et klesplagg skal gjøre – unntatt å se bra ut. Å handle inn disse plaggene holdt på å ta knekken på meg, mentalt og økonomisk.

La meg si det slik: Forskjellene mellom dyre og rimelige klær har alltid framstått som forståelige for meg. Ulike kvaliteter, merkenavn, snitt og detaljer gir ulike priser. Denne kunnskapen har jeg tenkt – i min enfoldighet – at vil være direkte overførbar til såkalte fritidsklær. Derfor entret jeg det som må være Nord-Europas største sportsforretning med friskt mot, en hangar fylt til randen av alt vi nordmenn bruker fritiden vår på – og ikke minst lønnen vår på.

Et for meg ukjent landskap fylt med fleece, Gore-Tex, ulike pustende og/eller vannavstøtende overflater. En verden av skallbekledning. Av overtrekksløsninger. Av klær som bare skal være innerst, bare ytterst, med ull, uten ull. I denne verdenen viser du at du bruker fritiden din på noe meningsfylt, at du er en av dem som «henter deg inn» i naturen, og ikke en sånn som får det lille du evner av hverdagsmosjon gjennom Pokémon GO i nabolaget.

Dyrere enn luksusferie

Jeg kavet meg gjennom seksjoner med løpeklær, barnefotballutstyr og våpen (!?) og kom fram til det som måtte være avdelingen for friluftsliv for kvinner, ettersom sjokkrosa var gjennomgående fargepalett. Jeg kikket kjapt på prislappene på det som hang framme mens jeg forsøkte å kommunisere med partneren min som sto bøyd over det som ble presentert som et knalltilbud på spesialsokker for fjellsko.

– Du vet at vi ikke har råd til å være ute i naturen? Vi er egentlig dømt til å holde oss inne. Vi kan bare glemme en telttur i Nordmarka for eksempel. Jeg må i så fall be om avdragsfrihet på lånet først.

En familie på fem trillet forbi med handlevognen full dunjakker fra Canada, en sum tilsvarende en to ukers ferie på luksusresort i karibien.

­ – Dette må dessuten være et av de få stedene der det lov å bruke så mye penger du klarer – uten at noen kommer trekkende med shoppestopp og miljøvern. Det er jo ren moralisme at moteinteresserte som meg selv, blir møtt med fordømmelse for det vi kjøper oss, mens her vekker det jo ikke engang oppsikt å dra kortet på 20.000, konstaterte jeg indignert overfor mannen min som ikke sto der han sto for et øyeblikk siden, noe som gjorde at jeg sto og snakket ut i luften, foran et stativ med bikinirester.

Like stygt som bunadssko

Jeg rasket med meg to bukser som jeg i grunn ikke kunne tenke meg å ha på meg under noen omstendighet, og fant prøverommet.

Det er for øvrig en egen følelse av måte fyre av masse spenn på noe du absolutt ikke har lyst på. Som å kjøpe bunadsko. Eller spesialsydde rullegardiner. Gledesløse kjøp.

– Jeg angrer på hele ferien! Se på den her!

Jeg sto iført en bukse som ga meg 35 prosent større rumpe, og muligens ville holde meg tørr. Den hadde hengt på en vegg sammen med rundt tre hundre andre overtrekksbukser som kostet fra dyrt til helt uforståelig dyrt.

Stemmen min lå akkurat litt over det leiet som anses som behersket – og partneren min, som sto pliktskyldigst utenfor prøverommet, kikket inn mellom forhenget med et blikk forbeholdt kjærestepar som ikke lar seg overraske av noe lenger.

Det ble den buksa.

På vei mot kassen rasket jeg med en fleecejakke til 99 kroner, nærmest for å understreke for meg selv hvor uforståelig denne verden av såkalt teknisk tøy er for oss uinnvidde.

Det var en lilla godbit i størrelse XXL, som faktisk endte opp med å bli brukt langt oftere på Lofoten-turen enn den buksa ingen kvinnekropp kan kle. Men som ekte turfolk sier – overlever du ekspedisjonen i sportsbutikken – er du klar for hva som helst ute i naturen.

Denne kommentaren ble først publisert i august 2016.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer