71 GRADER NORD: Komiker og journalist Siri Kristiansen måtte kaste inn håndkle da hun i fjor deltok i kjendisversjonen av realityserien. Foto: All Over Press Norway
71 GRADER NORD: Komiker og journalist Siri Kristiansen måtte kaste inn håndkle da hun i fjor deltok i kjendisversjonen av realityserien. Foto: All Over Press NorwayVis mer

Møte Veggen

- Plutselig sier hele meg STOPP!

Siri Kristiansen forteller hva som egentlig skjedde da hun måtte trekke seg fra 71 grader nord.

Joda, jeg jakter på indre ro fordi jeg trenger det og fordi de rundt meg fortjener det, men det er ikke hele sannheten.

«Det klikker for meg!» Dette er en setning jeg har brukt mange ganger opp gjennom åra. Ifølge meg selv er det rett før det klikker for meg flere ganger om dagen. Jeg klikker på mas, jeg klikker på heisene på jobben som er så trege at jeg lurer på om de trenger hvile mellom hver tur, klikker på vond kaffe eller på sikkerhetsbeltet i bilen som alltid forsvinner ned mellom setene.

Men jeg klikker jo aldri, i verste fall imploderer jeg. Forbanner, planlegger hevn, går med tunge sinte skritt i skogen og freser. Men jeg klikker ikke. Jeg har alltid følt meg trygg på at jeg aldri kommer til å møte veggen, selv på mitt mest sinte eller stressa, har jeg aldri vært redd for å bikke over.

LES OGSÅ: Har endelig funnet roen

Det klikket for meg i september i fjor. Det var særdeles ubehagelig, og der og da helt uforståelig for meg. Følelsen av å stå på utsiden av seg selv og høre seg selv si stygge ting og se seg selv ta rare valg. Ingen hensyn, ingen skam, ingen fornuft. 

Noen måneder tidligere hadde jeg blitt spurt om å være med i 71 grader nord, og som ivrig seer gjennom mange sesonger kjente jeg at det kriblet litt. Vel vitende om egen fysikk meldte likevel skepsisen seg kjapt, og jeg ba om betenkningstid. Men det var vanskelig å tenke klart når alle rundt meg var hundre prosent overbevist om at jeg var perfekt for oppgaven. «Du som er så tøff - du fikser det der du! Du er jo sterk!»

- Tøff og sterk? Jeg? Ikke mentalt i hvert fall.

Folk jeg møter beskriver meg stort sett sånn. Som sterk, tøff, trygg eller skummel. Jeg fortjener en Oscar-statuett egentlig, og i takketalen skulle jeg ha takket av typen: «Takk skal du faen meg ha …» Tøff og sterk? Jeg? Ikke mentalt i hvert fall. Jeg er livredd for å bli forlatt, livredd for å ikke bli likt og livredd for å si ifra. 

Jeg bestemte meg for å bli med. Selv om jeg ikke helt visste hva jeg bega meg ut på, var jeg helt sikker på at denne turen ville bli tøffest for meg fysisk. Jeg er tung, har dårlig kondis og svake ankler. Psykisk skulle jeg vel takle dette som alt annet. Være borte fra familien skulle sikkert bare bli deilig. 

Jeg rakk ikke å bli sliten en gang før psyken meldte seg ut. Jeg gråt om jeg tenkte på barna. Jeg gråt om jeg tenkte på hvor vi var eller hvor vi skulle. Jeg gråt og gråt, men ikke så noen så det. Resten av laget gikk foran og ville vinne, jeg gikk bak og ville bli ferdig. Og hver gang de spurte om det gikk bra sa jeg: «Tipp topp tommel opp!», la til noen morsomme kommentarer og smilte fra øre til øre. Jeg fikk tusen sjanser til å si ifra. Men jeg er jo tøff! Da sier man ikke i fra om noen ting, man fikser alt selv!

- Herregud, jeg nærmest håpet at noen jeg er glad i skulle bli så alvorlig syke at jeg ble sendt hjem, så slapp jeg i hvert fall å si ifra selv.

Jeg kunne sagt fra allerede på vei opp mot Prekestolen, der jeg for hvert eneste skritt jeg tok håpet at jeg skulle brekke beinet. Eller den første natta da jeg lå alene på en steinhylle mens resten av gruppa hadde tatt zipline ut i et nett 600 meter over bakken.

Jeg lå og håpet at noen skulle komme og si at det hadde skjedd noe forferdelig hjemme, så jeg måtte dra. Herregud, jeg nærmest håpet at noen jeg er glad i skulle bli så alvorlig syke at jeg ble sendt hjem, så slapp jeg i hvert fall å si ifra selv. For jeg turte ikke å si ifra. Gikk bare og hadde konstant indre monolog der jeg fortalte meg selv hvor udugelig jeg var. «Du er så taper Siri, få den feite ræva di opp det fjellet der, ikke syt, ikke vær til bry, ikke drit deg ut. Bare hold munn Siri, så er det ingen som merker noe. Det er snart over. Snart ringer de og sier at noen der hjemme trenger deg.»

Dette surret og gikk 24 timer i døgnet, men jeg snakket ikke med noen. Utad var jeg blid som en sol, morsom, løsningsorientert. 

Jeg tror mine siste ord i 71 grader nord, som Norges tøffeste kjendis, var: «Jeg elsker dere mer enn kattunger». Disse ordene hørte jeg meg selv si. Eller si og si - jeg gråt dem vel fram etter å ha fått panikk i en kajakk. 

LES OGSÅ: Har begynt med meditasjon

- Plutselig sier hele meg STOPP! Jeg skrek det! Jeg bannet, jeg kjefta, jeg lagde en scene. En scene som var for stygg til å vise på tv.

Sola skinte, og det turkise brevannet var blikkstille. Jeg var fanget i et fantastisk vakkert norsk postkort. Jeg måtte av.

Hvorfor det? Jeg er ikke det minste redd for å padle. Ikke er det vanskelig, ikke er det farlig. Det er ikke engang slitsomt. Men plutselig sier hele meg STOPP! Og ikke på en hyggelig måte, ikke en ydmyk og lavmælt: «Unnskyld, kan vi være så snill å svine inn til siden». Jeg skrek det! Jeg bannet, jeg kjefta, jeg lagde en scene. En scene som var for stygg til å vise på tv.

Sånn går det når man ikke tør å si ifra, men venter til lenge etter at man skulle ha sagt ifra. Da klarer man ikke å si det ydmykt og lavmælt, da må man skrike. 

Mitt allerede fulle hode rant over. Og på surfebrett på toppen av denne tsunamien stod det et monster jeg aldri hadde truffet før. Så da står man der da, ironisk nok i en overlevelsesdrakt,  på et fremmed sted, med fremmede folk i en fremmed situasjon, også vet jeg ikke engang hvem jeg selv er. 

Så var det bare å pakke sekken og reise hjem. Hjem til det trygge, til barna, til mannen og huset, til komfortsonen. Og psykolog. 

Resten av laget gikk foran og ville vinne, jeg gikk bak og ville bli ferdig. Jeg er ikke Norges tøffeste kjendis. Norges tøffeste tør å si ifra. Men kanskje Norges mest emosjonelle.

LES OGSÅ: – Jeg er frekk i kjeften

Komiker og journalist Siri Kristiansen er fast spaltist i KK og KK.no. Denne spalten er også publisert i KK 15/2016.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: