En gutt jeg nylig snakket med, fortalte at han var sliten. Han er ni år og føler at han aldri har tid til å gjøre noe av det han virkelig vil. Han lengter etter muligheten til å bli med kompiser hjem etter skolen. Det hender han spør foreldrene om å stå over en trening, men han får stort sett nei, fortalte han.

Gutten er talentfull, han trener hver eneste ukedag og mange lørdager i tillegg. Han er blant de beste i landet innenfor sin idrettsgren. Jeg har hatt inntrykk av at han er ambisiøs, men forstod at han er ambivalent. Han elsker sporten. Samtidig er han fristet til å legge alt på hylla. Men det går ikke. Foreldrene mener han må bruke talentet sitt. Utvikle og strekke seg lengre. Pushe seg selv for å bli så god som overhodet mulig.

Aldri før har barn hatt mer regulert tid enn i dag

Selv om ikke alle foreldre er like ambisiøse, som denne niåringens, har norske barn aldri tidligere hatt mer regulert tid. Bare i løpet av de første månedene er mange babyer innom babysvømming, småbarnsang, babykonserter, babykino og babymassasjekurs. Alt i beste mening, selvsagt.