I et land hvor det er vinter så mange måneder av året, og hvor enkelte deler av landet til og med har mørketid, er det ikke rart at vi er opptatt av sol! Og ikke minst det å sole oss. Å ligge strakt ut på en solseng eller et håndkle og bli varm helt inn til beinet!

I oppveksten var det å komme tilbake fra sommerferie brun en av de aller viktigste valutaene. Hvor brune var bena som stakk fram fra den avklipte Levi’s-buksa? Hvor brun hadde du blitt i ansiktet, og hvor mange fregner hadde du fått på nesa? Da jeg var tenåring (altså sent på 80-tallet) var det heller ikke så vanlig å reise til Syden på ferie, så de fleste av oss var helt prisgitt antall soldager den norske sommeren fant det for godt å gi oss.

Men mange var svært kreative i sin jakt på den dypeste og mest intense brunfargen. Jeg husker at noen hadde store kragelignende innretninger i sølvfolie tredd rundt halsen for å reflektere sollyset maksimalt.

Det kunne man toppe med jordnøtt- eller kokosolje slik at huden formelig boblet i solsteika. Etter hvert kom også solarium og høyfjellssol, og de med ekstra god råd fikk installert det hjemme, slik at hvert ledige minutt året rundt kunne brukes til å perfeksjonere brunfargen.