Så var vi der igjen. Den nedlatende kommentaren om mitt yrkesvalg falt i et middagsselskap med blandet kjønnsfordeling, høy utdannelse og dertil høy kulturell kapital, litt lavere motekompetanse enn mitt vanlige habitat, og generelt lavere temperatur på alt – fra hovedrett, diskusjoner og seksuell utstråling (det følte jeg i hvert fall umiddelbart i det kommentaren falt).

Kvinnen på andre siden av bordet hadde akkurat fortalt meg at jobben min var det dummeste hun kunne tenkte seg, og mens hun fullførte sitt eget resonnement som var noe sånn som at den reelle «axis of evil» besto av bloggere, dameblader og Hege Storhaug, tygde jeg ferdig det seige kjøttet og mitt eget motsvar. Jeg trakk pusten og hevet stemmen:

- Jeg hører du sier at du syns produktene vi lager for tusenvis av norske kvinner er uintelligente, fordummende og med på å sementere kjønnsroller vi burde kjempe oss ut av i stedet. Du har ikke tenkt over at du er med på å gi vanlige kvinner en følelse av at noe av det de syns er hyggelig, kanskje inspirerende og litt gøy, er noe de burde slutte med, ja faktisk skamme seg over at de liker?