Jul:
Salig julenostalgi
Du vet hun dama som faktisk hulker i salen når barna synger «Vi tenner våre lykter» fra scenen i skolens gymsal? Det er meg.
Jeg er hardt angrepet av julenostalgi. Så hardt at jeg frykter å bli nektet adgang på juleavslutningene til ungene.
Du vet hun dama som faktisk hulker i salen når barna synger «Vi tenner våre lykter» fra scenen i skolens gymsal? Det er meg. Jeg prøver alt jeg kan å la være, men det går ikke.
Jeg finner de nissekledde ungene som holder hender så katastrofalt rørende, og det brister for meg. Hver gang. Jeg er også hun som finner fram kongerøkelsen i slutten av oktober, og siden smuginnfører julepynt på strategiske steder i huset fram til jul. Og det enda jeg faktisk har jobbet med jul i månedsvis – dette bladet produseres nemlig lenge før bladene har falt av trærne.
Jeg blir ikke lei. Og jeg trenger i liten grad fornyelser. Tvert imot, jeg vil gjerne at julen skal være slik den alltid har vært. De samme luktene. De samme sangene. De samme menneskene rundt bordet. De samme skakke nissene dekorert av ustø barnehender.
Jeg stiller meg dog åpen for å utvide julepyntsamlingen med bare bitte litt nytt, i år som i fjor. Og kanskje jeg skal våge meg ut på en ørliten vri på julematen?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
