For noen år siden skrev jeg en artikkel om sykdommen jeg hadde, nemlig KSS (kronisk singel syndrom). Syndromet vedvarte i hele 28 år, til det kom en pandemi, og jeg var tvunget til å omgås en liten kohort. Min nåværende samboer var en del av denne kohorten. Og jeg som aldri hadde trodd at jeg kom til å finne meg en kjæreste blant felles venner... så feil kan man ta.

Vi har vært sammen i litt over et år, og han flyttet inn i kottet mitt i Oslo (leilighet på 36 kvadratmeter) for fem måneder siden. Det er jo den ultimate test, og jeg visste på forhånd at vi, som ikke hadde hatt en eneste ordentlig krangel, kom til å møte på nok av utfordringer.

For samboeren min er, som menn flest (jeg sier ikke at det ikke finnes unntak), ikke så veldig ryddig av seg. Alt av gulvplass = klesskap. Skittentøy skal legges oppå skittentøyskurven, ikke inni. Skapdører må gjerne stå åpne. Det er ikke så nøye å låse ytterdøren. Og smuler på kjøkkenbenken er usynlige.

Klesvasken får han ikke røre, for der får både hvitt, farget, ull og treningstøy kjørt seg på 90 grader.