FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Ingeborg Heldal:

«Såmmå å je æ hen i væla, bære je ser Mjøsa»

Det kjente uttrykket, som absolutt alle som har vokst opp i Mjøsregionen har et forhold til, har et noe diffust opphav.

Publisert

Noen mener det var Prøysen som sa det først, andre påstår det var Kjell Aukrust. Eller var det Halfdan Hegtun under dekknavnet Even Brattbakken som først sa de bevingede ord? Uansett er det flittig brukt på begge sider av det speilblanke mjøsvannet, som både totninger, biringer, modøler og brøtninger er så stolte over å assosiere seg med.

Jeg, som har vokst opp som en liten Baktus oppe i hjørnetanna, med en av de mest praktfulle Mjøs-utsiktene du kan tenke deg, har også smykket meg med uttrykket mer enn en gang. Men hvis jeg skal være helt ærlig, er det ikke ord jeg har levd etter. I hvert fall ikke i voksen alder. Utferdstrangen viste seg å være like stor som kjærligheten til hjembygda og Mjøsa, og jeg har sett flere sjøer og hav enn jeg kunne drømme om da jeg som liten syntes Mjøsa var mer enn stor nok.

Men i år ser verden ganske annerledes ut, og etterlengtede ferieturer er for lengst skrinlagt. Vi hadde til alt overmål planlagt familietur med stort og smått til Italia, der mamma og pappas gullbryllup skulle feires blant vaiende pinjetrær, knallgule solsikkeåkre og frodige olivenlunder i Toscana. Men etter å ha svelget den første skuffelsen over at det ikke blir chianti-vin ved bassengkanten og pizza i solnedgang, har jeg begynt å tenke på det gamle uttrykket om Mjøsa igjen. For åkersennepen på Nes er da vitterlig ikke noe mindre gul enn de solsikkene? Og Helgøya minner da faktisk ikke så rent lite om Toscana, der den ligger som et smykke midt i Mjøsa med myke åser og vaiende åkerlandskap. Og finnes det egentlig det basseng i verden som kan måle seg med et avkjølende bad i Næra, der mudderbunnen kiler deg mellom tærne og sola lager skyggebilder som minner om blondegardiner gjennom det tette, grønne bjørkeløvet.

Og når jeg står i hagen hjemme på Brøttum og skuer ut over riket «mitt» og ser sola speile seg i Mjøsas overflate før den synker ned bak Vingromåsen, smaker det jo like godt med vafler som italiensk pizza, om ikke bedre!

Så sommeren 2020 blir jeg hjemme. Børster støv av gamle ordtak og kjenner hvor deilig det er å ha fått vokse opp et sted det er godt å komme tilbake til. Og i rekken av de utallige gode tipsene som dukker opp (#norgesferie) om hvor i Norge det er fint å legge sommerferien, er dette mitt.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk fin sommer!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer