APRIL: Det er noe med å våkne fra vinterdvalen. FOTO: Astrid Waller
APRIL: Det er noe med å våkne fra vinterdvalen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Det er noe eget med april!

Seilersko, hestehov og vårfølelse

-Vi rev stakkaren opp med både topp og rot og løp hjem til mamma. Der overrakte jeg henne en svett, litt rufsete bukett, som fikk stå å lyse i vinduskarmen.

Publisert

Det er virkelig noe helt eget med april. Hvis jeg skulle valgt meg en måned som jeg setter litt høyere enn alle de andre, må det nesten bli april. Og det er ikke fordi jeg ikke liker andre årstider eller de andre månedene. Jeg elsker for eksempel juli! Høysommer med lange, varme kvelder, en og annen tropenatt, lukt av grillkull som blander seg med lukten av nyslått gress, villblomster og solvarm hud, det kan gi meg gåsehud av begeistring. For ikke å snakke om desember! Som ligger der som en lysfest midt i mørketida, dirrende av glede og forventning. Eller mai, som møter oss med irrgrønne parker og skoger og bed i full blomst, med deilige, etterlengtede fridager på rekke og rad - og ikke minst min egen bursdag!

Men det er virkelig noe helt eget med april! For det er lite som kan måle seg med følelsen av å våkne etter en lang vinterdvale. Da jeg var liten var det tre sikre vårtegn. Det ene var selvsagt hestehoven. Den hardføre, lille rakkeren som stakk det knallgule, bustete hodet sitt opp på de mest usannsynlige steder bare det var en snøfri flekk å oppdrive. Vi rev stakkaren opp med både topp og rot og jeg løp hjem til mamma. Der overrakte jeg henne en svett, litt rufsete bukett, som fikk stå å lyse i vinduskarmen i en liten, skjør porselensmugge (som egentlig var ment å brukes til kaffefløte), og jeg kikket stolt på den hver gang jeg gikk gjennom kjøkkenet.

Det andre var sykkelen. Den hang på veggen i vedskjulet hele vinteren og kikket lengselsfullt på meg hver gang jeg var inne og hentet et akebrett eller en spark, som om den prøvde å friste meg med tanken på alt det morsomme vi skulle gjøre sammen bare snøen forsvant. For jeg elsket å sykle. Huset vårt lå høyt over Brøttum sentrum også, så de bratte bakkene ned mot skolen og bygdas eneste storkiosk, Maxi (som fristet med pommes frites med rekesalat og biljardbord), ga en helt utrolig fart på de svingete grusveiene. Vinden rusket i håret og hendene som holdt hardt rundt styret ble iskalde av den ennå kjølige vårluften. Men frihetsfølelsen var enorm!

Sykkel og vår hører sammen. FOTO: NTB/Scanpix
Sykkel og vår hører sammen. FOTO: NTB/Scanpix Vis mer

Det tredje var småskoene. Det var det vi kalte dem. Lette, hvite tøysko med lisser som man kunne stikke føttene rett ned i og løpe rett ut av døra. Eller seileskoene med stive skinnlisser som passet så perfekt til tennissokkene og høyvannsbuksene. Man ble lett på foten av å føle seg fin! Skoene som erstattet tunge vinterstøvler gjorde at steget plutselig ble så lett at det kjentes ut som du kunne fly.

Nå er jeg jeg voksen og plukker (dessverre) ikke hestehov lenger. Jeg kjøper heller ranunkler, tulipaner eller påskeliljer og setter i store vaser for å slippe våren inn. Og jeg bestemmer helt selv når jeg skal ta fram sykkelen eller bytte ut vinterskoene med noen uten tykke såler og ullfôr.

Men fremdeles kjenner jeg hver eneste april på den barnslige gleden over at det er vår. Det er så deilig å trekke gardinene helt fra og slippet lyset inn både på kjøkkenet og i hjertet. Og småskoene? De fremdeles så lette at det kjennes ut som jeg kan fly.

For det er virkelig noe helt eget med april!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer