Å EIE DANSEGULVET: - Jeg skal i hvert fall vrikke ekstra på hoftene og bruke selvironien for det den er verdt. FOTO: Privat
Å EIE DANSEGULVET: - Jeg skal i hvert fall vrikke ekstra på hoftene og bruke selvironien for det den er verdt. FOTO: Privat Vis mer

- Selv om jeg ikke er en kløpper på dansegulvet, er det fortsatt plass til meg

Du får meg ikke lenger ut av komfortsonen enn på et svett dansegulv. Er det nettopp derfor jeg bør være der?

Vi kjenner alle til det klassiske uttrykket «å gå ut av komfortsonen». Vi hører det overalt, og uttrykket blir mer eller mindre brukt som et magisk visdomsord om personlig vekst og selvrealisering. Mange kvier seg for å trå utenfor sin egen komfortsone, men likevel er de fleste av oss overbevist om livet starter utenfor komfortsonen.

Jeg elsker å utfordre meg selv, og min aller største drøm er å hoppe fallskjerm. Selv om jeg har troen på at det å våge å gjøre noe nytt kan være bra, tror jeg også at det er viktig å være klar over at vi mennesker har forskjellige komfortsoner. Det finnes nemlig ingen fasit som gjelder for absolutt alle, og hva vi opplever som ubehag er helt individuelt. For jeg som drømmer om fallskjermhopp, lider av danseskrekk.

Du vet når hele venninnegjengen er ute på byen, og etter en drink så forsvinner dere ut på dansegulvet. Da blir jeg plutselig skikkelig stressa. Med høy puls og skinnende svetteperler i panna, vrikker jeg lett på hoftene i takt med musikken. «Er det sånn her man gjør det?».

«Danseskills» på prøve

Dansegulvet fylles opp, og det er trangt om plassen. Folk rister løs til fengende latinorytmer, gjennomvåte av svette. Uansett hvor du snur deg, er det hoftevrikking og rumperisting som kommer til syne. DJ-en, som åpenbart er fan av latinamerikansk musikk (les: det er jeg også), roper inn i mikrofonen:

- Everybody loosen up!

Svetten fortsetter å renne, og nå er det klam luft og lukten av promp som fyller rommet. Musikken dundrer i ørene, så høyt at trommehinnen nesten sprekker. Jeg samler venninnegjengen min og forteller at jeg er nødt til å ta en pause fra hoftevrikkingen, og spør om vi kan forflytte oss til baren. Men det kan jeg bare glemme. Jeg får beskjed om at denne sangen er «for bra» til at vi kan forlate dansegulvet. Typisk. Den samme beskjeden fikk jeg da de forrige tjue sangene ble spilt også.

Misforstå meg rett – vi har det jo veldig gøy, til tross for at jeg er ganske langt utenfor min komfortsone. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor dette er så krevende . Jeg har egentlig aldri vært av den sjenerte typen, og sier med glede ja takk til real SingStar-duell, også uten promille. Da burde jeg vel strengt tatt klare å tre ut av komfortsonen og slippe løs min indre dancing queen også?

Fra tyllskjørt til en god dose selvironi

Jeg husker godt første gangen jeg ble introdusert for dans – som liten gikk jeg både på freestyle og jazzballett-kurs, og jeg elsket det. Men alle dansetrinn er nå glemt, og det begynner å bli noen år siden jeg løp rundt i rosa tyllskjørt og ballerinasko, men herregud så gøy det var.

Det aller morsomste jeg visste var å stå i stuen foran hele familien og fremføre mine helt egne danseshow, med Hits for Kids rullende på kassettspilleren. Ja, det var tider det! Jeg er likevel ikke sikker på om piruetter og høye spark ville vært til noe særlig hjelp på dansegulvet i de sene nattetimer uansett.

LES OGSÅ: Bekymrer du deg mye for hva andre mener?

I dag er jeg 21 år gammel og når jeg først entrer dansegulvet på hvilket som helst utested i hovedstaden, blir jeg liksom så redd for å drite meg ut. Redd for hva andre tenker om meg når jeg prøver å etterligne Shakira med mine overdrevne hoftesvinger til låten «Hips don’t lie».

Men er det så farlig da? De fleste har sikkert ikke lagt merke til meg engang. I et desperat forsøk på å lære meg noen nye moves, klikker jeg meg inn på YouTube: «How to dance in the club», «100 party dance moves you should learn». Med et snev av optimisme, føler jeg meg litt mer klar for å danse meg svett neste bytur.

Kanskje det er på tide å slutte å ta seg selv så høytidelig – og loosen up a bit. Vi må lære oss å gi litt mer faen, og tøye komfortsonen litt og litt. For selv om jeg ikke er en kløpper på dansegulvet, er det plass til meg der også. Jeg skal i hvert fall vrikke ekstra på hoftene og bruke selvironien for det den er verdt.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: