Alene på fest:

Sistevalget

Da det deiset en invitasjon til valentinsfest ned i innboksen, skjønte jeg med en gang at dette var noe jeg måtte gå på alene.

DRO ALENE PÅ FEST: - Da det var tid for å trekke inn til middag begynte ting å gå fra «smooth sailing» til skikkelig kladdeføre for meg, skriver Ingeborg. FOTO: Astrid Waller
DRO ALENE PÅ FEST: - Da det var tid for å trekke inn til middag begynte ting å gå fra «smooth sailing» til skikkelig kladdeføre for meg, skriver Ingeborg. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Du skal ikke dvele ved fortiden, er det noe som heter. Men denne gangen må jeg likevel dvele ved noe som skjedde for noen uker siden. Egentlig skal jeg dvele litt ved ting som skjedde lenge før det, men først skal vi noen uker tilbake. For da var det alle hjerters dag. Eller Valentines som de fleste kaller det. Ikke en dag som vanligvis markeres så voldsomt hjemme hos oss, men det hender det vanker en blomsterkvast eller en liten gave (for eksempel en king size Japp).

I år skulle også til alt overmål han jeg er gift med, på jobb hele helga, så da det deiset en invitasjon til valentinsfest ned i innboksen, skjønte jeg med en gang at dette var noe jeg måtte gå på alene. Frykten for å gå glipp av noe var mye større enn frykten for å gå alene, så pyntet til trengsel og full av pepp dro jeg av gårde for å ha en romantisk aften med de andre inviterte – og meg selv.

Starten på kvelden gikk upåklagelig. Jeg følte meg fin, minglet, snakket med alle, skålte og lo. Etter hvert ble det tid for å trekke inn til middag, og det var omtrent på dette tidspunktet ting gikk fra «smooth sailing» til skikkelig kladdeføre for meg.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.