Stine Næss-Hartmann

- Sjamankurs og trommesirkler - mitt nye hjemsted hadde alt å by på

På Nesodden finnes det virkelig alt! Dressfolk og sjamaner. Healere og justiser. Ja, vi har til og med en egen båt vi kaller lakkskoferja.

NESODDEN: KK-spaltist Stine Næss-Hartmann skriver at det er helt klart noe med Nesodden. På godt og vondt. FOTO: Astrid Waller
NESODDEN: KK-spaltist Stine Næss-Hartmann skriver at det er helt klart noe med Nesodden. På godt og vondt. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

«En halvsprø halvøy» kalte Thomas Seltzer hjemstedet sitt i serien Natta Norge. Ja, også MIN halvsprø halvøy for øvrig. Vi snakker selvsagt om Nesodden. Dette myteomspunnede stedet et steinkast (23 minutter med ferja for å være eksakt) unna Oslo sentrum. Ja, hit flytta jeg altså fra beste vest (Røa) for cirka tre år sida, etter å ha tindra meg til drømmemannen. Vi var knappe tre måneder ut i forholdet før vi besøkte halvøya sammen. Spente på om stedet var noe for oss. Spent på om vi var noe for stedet. Og spente på om ryktene stemte. Ryktene om en bohemsk halvøy der trommesirkler og sjamankurs florerte.

Kalenderen viste juni 2018, og gradestokken hadde klatra seg opp til 25 varmegrader i det vi båta over til Nesodden fra Aker Brygge. I løpet av de 23 minuttene hadde jeg danna meg et ørlite bilde av hva som befant seg på halvøya. En gode del friskuser, finansfolk, trendy småbarnsforeldre som tidligere hadde adresse på Løkka ut ifra stilen, pensjonister, en slant med barbeinte hippier og folk med store instrumenter. Altså, en salig mix av mennesker.

I det båten gikk i land sto det fire grønne busser og ventet spent på båtfolket. Men kun halve ferja valgte buss som fremkomstmiddel. Til venstre for kaia sto det nemlig tett i tett med kassesykler, som på tur og orden fordufta raskt fra Nesoddtangen idet eieren stolt tråkka seg hjemover. Altså, jeg hadde kommet HJEM! Jeg som ikke har lappen engang, har jo lengta etter å flytte til et sted der man sykle rundt i gatene i sus og dus… og hasjrus?

Ja, for som Oral Bee (ekte Odding) synger i låta Direkte fra 1450 (postnummeret til Nesodden)

«Og du vet at dette livet ikke er normalt

Selv den lokale kirken drives illegalt

Og det er nødt til å bli tjas og mas

Når selv også lærerne på barneskolen

røyker harsjelas»

Som jo må tas med en klype salt, men det ligger jo alltid en liten snev av sannhet i slike tekster?

Stine Næss-Hartmann (35)

  • Gift med Jakob Næss-Hartmann
  • 1 sønn, Storm på snart ett år
  • Bosted: Nesoddtangen
  • Yrke: Kommunikasjonsansvarlig i Oslo Maraton og treningsinstruktør

- Mindful sykling eller blindful yoga?

- Vi scorer høyt på bohemindexen. 15 prosent av alle kunstnerne i Norge bor her, sa Nina Sandberg daværende ordfører på Nesodden til Seltzer i programmet Natta Norge.

Noe jeg og kjæresten fikk erfare etter at vi meldte bostedsadresse til Nesodden vinteren 2018. Da meldte undertegnede seg inn i alskens Facebook-grupper for å bli kjent med nærområdet. To grupper utmerket seg. «Hva skjer på Nesodden» og gruppa «Hva er det som faktisk skjer på Nesodden». Sistnevnte gruppe var forøvrig et spørsmål jeg sjøl hadde lurt fælt på siden adresseendringen tredde i kraft. For noe skjedde en knapp uke etter at jeg kunne skryte på meg en ukes medlemskap i gruppa. Spennende eventer begynte å dukke opp en etter en. Sjamankurs, trommesirkler og dingsfrie turdager. Her var det jo virkelig noe for alle og enhver!

Som nyinnflytta var jeg på søken etter aktiviteter som gjorde at jeg ble litt mer kjent med lokalsamfunnet jeg flytta til. Og som den treningsentusiasten som jeg er, var det lett å ty til det lokale gymmet for å lodde stemningen. Næ, skulle en gått for «mindful sykling» eller «blindful yoga» i dag? Dette er altså ingen spøk, men faktisk noen av treningstimene som dukka opp på timeplanen vinteren vi flytta hit. Dog rakk jeg aldri å teste disse, men jeg tenker timene taler for seg selv.

Det skulle ta et halvt år før jeg faktisk valgte å ta en delaktig rolle i mitt nye lokalsamfunn. Da dukket det opp et relativt spennende event.

Grønn festival. Ironisk nok skal det sies at medlåntakeren og jeg er jo rimelig grønne i hverdagen vår (vi spiser lite kjøtt, ungen vår går i 80 prosent arva klær, vi elsker restemat and the list goes on) og vi kan ofte sees dansende på bussholdeplassen med økologisk glitter i trynet. Altså, vi har flytta til riktig halvøy. Likevel var det enkelte ting som til og med vi måtte humre litt av i det vi menget oss med festivaldeltakerne. Ja, det var altså her jeg var deltaker på min aller første trommesirkel. Bare for å ta en liten introduksjon til hva jeg kunne forvente meg av en trommesirkel ifølge Facebook-eventet:

«På et trommekurs får hver deltaker et instrument. Ved hjelp av en trommelærer skal det lokkes fram musikk og samspill. Husk, alle har hver sin rytme og alle har tilgang på den fantastiske gleden det gir å være en del av et stort pulserende rytmeorkester! Brukt som terapi gir det dokumentert god helse. Brukt som teambuilding gir det en kraftig referanse på suksessfullt samarbeid. Det er rett og slett veldig moro å tromme på dette store mangfoldet av trommer!»

En del av meg er saktens så enig. Jaggu var det gøy å tromme løs! En annen del av meg tar meg selv i å humre godt over denne rytmiske/urytmiske stunden der så og si alle deltakerne på trommesirkel ikke brydde seg nevneverdig om de var synca med tromminga si eller ei. Kanskje greit å nevne at 80 prosent var under 10 år, så det lå jo en kollektiv forpliktelse fra publikum om å klappe og hoie til tross for det faktum at vi faktisk hørtes verre ut enn når man klasker to grytelokk sammen. Likevel- for en befrielse å bare tromme løs! Kanskje det lå noe i dette med helseeffektene av tromming?

Et par måneder senere var jeg på besøk hos min venninne som fødte et par dager før meg. Og her møtte jeg en vaskeekte pirat! Nei, jeg var ikke i ammetåka selv om en kanskje skulle trodd det. Denne mannen lever altså av å være pirat på frilansbasis. Helt fantastisk! Jeg kunne der og da se for meg at jeg kom til å score et par mammapoeng hos poden når han blir hakket større og mamma kan skryte på seg et bekjentskap med en pirat!

Etter å ha checka av «kjenner en pirat»-boksen, var jeg klar for å utforske enda flere spennende sammenkomster i lokalmiljøet. Og til tross for at jeg ikke er danser, elsker jeg dog å shake løs på stuegulvet hjemme, og konkluderte med at et danseevent, DET må jo være noe for meg! Jeg dro med meg kompisen min Daniel som hadde litt lengre fartstid enn meg innen dansens verden. Dagens event: 5Rytmer danseworkshop.

«5rytmer dansekurs består av flyt, stakkato, kaos, lyrisk og stillhet. Til sammen utgjør disse danseformen en bølge av energi. Hver av de fem har ulike gaver og sin egen medisin. Det er et uendelig antall oppdagelser du kan gjøre når du dykker inn og lar rytmene bevege deg!»

Mer spennende enn selve kurset, var faktisk deltakerne. Til min store overraskelse, var det en overvekt av modne voksne. 60 prosent kunne faktisk skryte på seg en hvitgrå hårfarge og da fra naturens side. I dag skulle de virkelig slippe seg løs i eurytmisalen på Nesodden Steinerskole for en to timers danseworkshop. (Bare tygg litt ekstra på siste del av den setningen).

Undertegnede slet litt med å gi seg hen til dansens fem rytmer til å begynne med, men i det man glemmer å bry seg om hva andre syntes (for øvrig et bra tips å ta med seg videre i livet) gikk det rimelig greit å shake løs i et relativt lyst rom med fremmede uten alkoholholdige drinker. Etter to svette timer i en alt anna enn synkron dansestund, var det rom for å slå av en prat med alle som hadde gitt seg hen til dansens 5rytmer i dag. Og blant de… «Hei! Har dere vært på et klovnekurs før?» Ser man det! På én og samme uke har jeg faktisk møtt en pirat OG en klovn! Skulle ikke vært mulig! Men dette er altså klassisk Nesodden. Når man først velger å ha et åpent sinn og oppsøke alt det gøye halvøya har å by på, ja da leverer Odden til de grader. Mannen som snakket så varmt om klovnekurset sitt (og for all del, det hørtes faktisk veldig moro ut!) var på min egen alder og syntes det var ganske så stas å se andre jevnaldrende svinge seg svette sammen med den eldre garde. Siden praten fløt greit, måtte jeg selvsagt spørre. Hadde han kjennskap til en pirat her på øya? Jaja! Det var hans gode kompis det! Ahh, endene møtes!

Og det er jo dette som er så herlig med Nesodden, spesielt for en oversosial dame som meg sjøl, som gjerne oppsøker det som finnes av alternative møtesteder. For her finnes det virkelig alt! Dressfolk og sjamaner. Healere og justiser. Ja, vi har til og med en egen båt vi kaller lakkskoferja som kun går til Lysaker i rushtida. Og det er nok derfor jeg elsker å bo her. Mangfoldet av mennesker og tilbudet av eventer litt utenom det vanlige. For ikke å glemme mine daglige turer over fjorden med Nesoddenferja.. Selv bruker jeg de 23 minuttene på enten jobbing, eller lett prokastering i form av «people watching». Definitivt fan av sistnevnte. Her har jeg blant annet lagt godt merke til han som alltid sitter i lotusstilling over til storbyen (og som ofte går barbeint rundt sommertider. Gud, så befriende, men jeg hadde vært livredd for glasskår og flis!) jeg har vært vitne til x antall pop up harpekonserter, jeg har klappet en papegøye, jeg har joina en gjeng i fri dans og ja, jeg har faktisk opplevd den berømte bridgeklubben. For historien skal ha det til at båten egentlig kan gå fortere, men for at man skulle rekke å bli ferdig med bridgerunden sin før hovedstaden kalte, lot de Nesoddenferja tøffe av gårde i et litt mer bedagelig tempo. Noe som gjenspeiler litt av essensen her ute også. For mange tøffer livet av gårde i et litt roligere tempo, og båtturen, som skiller oss fra hovedstaden, bruker mange som en meditativ stund. En slags pustepause fra det hektiske jobblivet i byen og den hektiske hverdagen som kanskje venter hjemme på Odden. Denne 23 minutters pustepausen fra livet kunne vi alle trengt! Og til tross for at jeg er en duracellkanin by heart, har jeg lært mye om meg selv og livet ved å bytte bostedsadresse til en «halvsprø» halvøy.

«Er det noe spesielt med Nesodden?» spør Seltzer flere av sine intervjuobjekt i Natta Norge. - Ja, det er jo romslige og fine folk her, svarer en. Hvorpå en annen svarer: - Vi er jo alle krystallbarn, på en måte. Uten at jeg vet hva det betyr. Med det er noe med det.

Ja, det er helt klart noe med Nesodden. På godt og vondt.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer