Startskuddet gikk vel i februar en gang. Veien mot sesongens sommerkropp (sk2016) har vært brolagt med sporadiske styrkeøkter og selvmotivasjon via sosiale medier, der jeg har fulgt småbarnsmødre og pappakropper gå fra myke, hvite og matte, til harde, brune og svette. Naturens gang så å si. Fra klumpete larve til vakker sommerfugl. På veien mot målet har de delt flittig av tips, erfaringer, oppskrifter og treningsprogram. Sixpacker har dukket opp som muskuløse paddehatter på bløte kvinnemager verden over, krydret med svettsmilefjes og muskelarm-emojis i kommentarfeltene. Og i små blaff har jeg kjent på motivasjonen. Latt meg begeistre. Tenkt at det er mulig. At også jeg kan bli en hard, brun kropp innen fellesferien. Helt til jeg sto ved fruktdisken på REMA 1000 i forrige uke og skjønte at det skulle mer til enn en bunt rabarbra til 29 kroner før jeg kom i mål. Hva hadde egentlig gått galt?

I små blaff har jeg kjent på motivasjonen. Latt meg begeistre.

 - Mest sannsynlig har fitnessifiseringen av samfunnet hatt en pasifiserende effekt på deg, sa min smarteste venninne på telefon.