- Jeg kommer aldri til å sy om en dritt! Men dere skal ha takk for tilliten.

Det var venninnen min som ikke hadde noe til overs for vertinnegaven vi hadde med i anledning årets julebord. Jenny Skavlans «Sy Om»-bok. Ikke et vondt ord om forfatteren, men venninnen min hadde ifølge seg selv tilstrekkelig med selvinnsikt til å vite at hun ikke var blant dem som tryllet fram en trendy rysjebluse av bestemors gamle gardiner. 

- Jeg trodde dere visste at jeg ikke er et sånt «Do it Your Self»-menneske? Jeg er i lønnet arbeid for å SLIPPPE å trelle over symaskiner, saftpresser og selvstappete pølser. Jeg skjønner meg ikke på damer som bruker tid på så utrolig mye UVIKTIG! 

Og med det var altså årets venninnejulebord i gang. Siste stopp før julaften kjørte over oss alle sammen som en dampveivals av tung familiehygge.

På menyen: kortreist gris som antakelig hadde valgt slaktemetode selv, på en seng av temaer vi ikke hadde rukket å diskutere i året som gikk. Ute var det ikke snev av snø. Inne var det klamt.

- Skål da jenter, for at vi klarte å samle gjengen i år også, prøvde en av de mest diplomatisk anlagte i gjengen seg.