JUL OG NYTTÅR: - Det kommer sikkert ikke som noen overraskelse at min favoritt-tid på året er jul og nyttår. Jeg er tross alt gjennomsnittlig glad i fest, skriver Ingeborg Heldal. FOTO: Astrid Waller
JUL OG NYTTÅR: - Det kommer sikkert ikke som noen overraskelse at min favoritt-tid på året er jul og nyttår. Jeg er tross alt gjennomsnittlig glad i fest, skriver Ingeborg Heldal. FOTO: Astrid Waller
Nyttår:

Taft og terteskjell

Så lang tilbake jeg kan huske, har jeg vært mer enn gjennomsnittlig glad i fest.

Ikke nødvendigvis det vi forbinder med «festing» i voksen alder (selv om jeg har gjort min del av det også). Nei, jeg snakker om selve det å feire noe, å lage i stand til fest og selskap. Pynte både hus, kaker, matfat og meg selv. Tenne lys, blåse opp ballonger – kanskje fyre av en ørliten konfettikanon eller henge opp en bitte liten piñata? Sette sammen spillelister med passende musikk. Sinatra, Madonna, Spice Girls og Kiss. Spraye glitter i håret og ta på den aller fineste, dyreste parfymen som du sparer til de spesielle anledningene. Alt dette har jeg elsket helt siden jeg var liten jente og pyntet meg med hvite strømpebukser under taftskjørtet, flettet håret i to perfekte, stramme fletter dekorert med silkebånd – og fikk lov av mamma til å kutte druer i to og legge dem i et ekstra fint mønster på fatet med snitter når vi ventet besøk.

Alt dette tatt i betrakting er det sikkert ingen overraskelse at min favoritt-tid på året er jul og nyttår. Da er det liksom som om hele verden får et ekstra lite slør av glitter som får ting jeg vanligvis ellers kanskje ville rynket litt på nesa av, til å framstå i et nytt lys. For eksempel synes jeg plutselig at knasende sprø butterdeigsskjell fylt med fiskepudding, erter og reker i hvit saus blir helt himmelsk! Herregud, så godt det er! Jeg gnafser i meg delfiafett iblandet knust kjeks og sukkertopper (for la oss være ærlig, vi hadde ikke rørt den delfiakaken ellers i året) – og ikke minst fisk som er blitt mishandlet så grovt i lut at den fremdeles skjelver når den blir servert, den går ned på høykant sammen med lovord og bacon!

Og nyttårsaften er som selve cocktailbæret i fruktsalaten! Dagen da det ikke er noen grenser for hvor mye det er lov å pynte seg! Kvelden da «more is more» på alle livets måter!

På nyttårsaften var det lov å ha både tyll, taft, silke, perler og strass uten at noen så rart på deg. Det var den ene kvelden i året da vin og øl ikke ble krøll, men fin – og da selv fattige studenter tok seg råd til en flaske med ekte champagne! Fyrverkeri ble i mange år fyrt av under mildt sagt lite forskriftsmessige metoder og en ditto lite forskriftsmessig promille (men det gikk heldigvis bra), og himmelen ble fylt av gullglitter mens det bruste i hodet. Det var ALLTID noen å kline med ved midnatt, og det var til og med av og til noen andre å kline med en time senere når champagnen virkelig kicket inn. Og ingen ble sure av den grunn. For det var jo nyttårsaften, liksom!

Nå fyres fyrverkeriet forskriftsmessig av med utskytningsrampe og vernebriller fra Clas Ohlson, og jeg har klina med den samme fyren 16 år på rad. Men fremdeles fylles himmelen med gullglitter, og det bruser i hodet ved midnatt. Og under vinterkåpa er det fortsatt både taft, tyll, perler og strass. Og jeg blåser opp ballonger og fyrer av små konfettikanoner som om det fremdeles var 1989. For man vokser jo ikke fra glitter, snitter, taft eller terteskjell – heldigvis! Godt nytt år!

LES OGSÅ: «Det har vi faktisk ikke råd til ... Det skal i hvert fall jeg begynne å si oftere»

Til forsiden