DATING: Hverdagen med null fysisk nærhet kan være tøff for oss single, skriver journalist Malini Bjørnstad. Sees på andre siden av korona-bobla! FOTO: KK
DATING: Hverdagen med null fysisk nærhet kan være tøff for oss single, skriver journalist Malini Bjørnstad. Sees på andre siden av korona-bobla! FOTO: KK Vis mer

Dating

- Tenk når vi endelig kan ta på hverandre igjen!

Om (ikke-eksisterende) dating i koronaens tid og hverdagen med null fysisk kontakt.

Helgen før korona-restriksjonene kom fra norske myndigheter, var jeg på en god gammeldags hjemmefest sammen med en venninne. Vi er begge single, og drømmer om at verden skal bli litt mer sånn den var før - der man møtes for første gang ansikt til ansikt over en øl på byen, når man digger til en favorittartist på en konsert, eller gjennom en felles hobby.

Ja, vi er rett og slett lei av at all kommunikasjon (les: flørting) foregår på digitale plattformer, og gledet oss derfor ekstra mye til hjemmefesten til kompisen vår - for der lå jo alt tilrette for å endelig møte nye, spennende mennesker, i lystig lag, slik man gjorde i «gamledager». Men så kom korona.

Jeg husker jeg dro en: «haha, jeg tør ikke ta hilserunden, jeg - så jeg heter Malini, hei hei, dere!» til alle de ukjente menneskene som satt side om side rundt stuebordet, mens jeg trakk hendene unna for å illustrere at jeg ikke kom til å hilse på alle etter tur.

Dette var fremdeles før korona-restriksjonene (sjekk de her) hadde begynt å slå ordentlig rot i folket, men det var heldigvis et par stykker som lo halvhjertet av spøken jeg fremførte.

Uansett. Det ble danset på stuegulvet, skålt i bobler og gitt klemmer utover kvelden - og venninnen min, ja, hun utvekslet telefonnummer med en av de høye, mørke kjekkasene som hadde kastet glans over festlighetene.

Men så kom korona.

- Det er jo ikke noe vits i å fortsette å snakke med ham nå, vi får jo uansett ikke dratt på date før til høsten! sier venninnen min skuffa, når vi møtes i parken noen dager senere.

- Jooo, sier jeg med en optimistisk tone (som jeg til å begynne med tror på selv).

- Erna har sagt at det er greit å møtes, så lenge man holder god avstand (mer enn én meter), ikke tar på hverandre og er flinke til å vaske hender og bruke antibac, fortsetter jeg.

Det er først når jeg hører meg selv ramse opp listen over hva vi ikke må gjøre med hverandre, at jeg innser at vi single er fucked.

Og spesielt vi som bor alene - og ikke i kollektiv, med barn fra tidligere forhold, bor med venner eller har husdyr. Vi er ordentlig fucked når det kommer til nærhet og sosial kontakt.

Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg fikk en klem. Trist, men sant, for så kom korona.

- Skal jeg ikke ha fysisk kontakt med noen på flere måneder??

Etter å ha hatt hjemmekontor på kjøkkenet, og så rullet meg over til sofaen «etter jobb» for å binge alle seriene jeg ennå ikke har rukket å se, har jeg faktisk tatt meg selv i å stirre på naboen over gaten. SÅ desperat er jeg blitt, etter åtte dager i (u)frivillig tilbaketrukkethet.

Vi har jo begge like rutiner nå, naboen min og jeg, og vi har dermed sett mye til hverandre de siste hjemmekontordagene. Men hvem er han? Hva gjør han? Er han singel? Tusen spørsmål i hodet. Jeg har til og med vært så desperat at jeg har tatt frem Tinder igjen, for å se om han er der. Jeg er blitt Miranda i Sex og singelliv, som holder et peekaboo-show for naboen som hun tror hun er på flørter'n med. Jeg skal heldigvis ikke la det gå så langt selv.

NABOFLØRT: Undertegnede er redd hun er på vei til å bli Miranda Hobbes i Sex og singelliv - som (tror hun) flørter med naboen. FOTO: HBO
NABOFLØRT: Undertegnede er redd hun er på vei til å bli Miranda Hobbes i Sex og singelliv - som (tror hun) flørter med naboen. FOTO: HBO Vis mer

Men faktum er: korona har gått til hodet på meg.

Skal jeg ikke ha fysisk kontakt med noen på flere måneder?? Det føles helt uvirkelig. Og det føles også som at jeg mister mye dyrbar tid. Tenk om jeg hadde møtt drømmemannen nå da, men han svinner hen - fordi korona kom.

Men før jeg går helt ned i kjelleren, her jeg sitter for meg selv på dag åtte (som føles som en eeevighet), så er det viktig å huske at dette er easy piece of cake sammenlignet med hva andre har opplevd før meg - og opplever akkurat i krigsherjede områder, i flyktningleire eller som innlagt på sykehus med alvorlig sykdom.

De kan ikke bare hive seg rundt, dra på date og klemme i vei. Selv ikke uten korona-viruset hengende som en truende sky over hverdagen.

Og ta krigsårene på 40-tallet, der mange av de som ble revet ut av hjemmene sine, ble kastet i fangeleire og konsentrasjonsleire, og dermed ble skilt fra hverandre - de hadde absolutt ikke mulighet til nærkontakt med sine kjære. Og for noen av dem varte dette i mange, mange år.

Når jeg tenker sånn, blir det her helt latterlig. Jeg har hjemmekontor med en rykende fersk kopp kaffe i hånden (mens jeg spionerer på den kjekke naboen) på dagtid, ligger på sofaen mens jeg ser på Netflix på kveldstid, og kan bruke sosiale medier til å holde kontakten med venner - OG Tinder dersom jeg på død og liv må opprettholde flørtingen. Jeg må bare se på det som gammeldags brevskriving, bare at det nå foregår digitalt.

Og hvem vet - kanskje det fører til at man blir kjent på en annen måte, og at vi, når vi en vakker dag kommer oss ut av denne merkelige korona-bobla, har oppdaget nye sider ved oss selv - og hverandre - som vi kanskje aldri ville ha blitt kjent med?

Husk: nød lærer naken kvinne å spinne!

Men det jeg tenker aller mest på, her jeg sitter alene i sofaen mens jeg innser at dette kommer til å vare i mange uker, ja kanskje måneder, det er at når tiden er inne og vi er fri - da skal det bli så sabla godt å endelig kunne ta på hverandre igjen!

I mellomtiden skal jeg trekke frem den gode, gamle Sex og singelliv-boksen, og så skal jeg fortape meg inn i de utallige deilige, keitete og romantiske datene mine fire bestevenninner fra The Big Apple er på gjennom seks gode sesonger. Sees på den andre siden av bobla!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop