Helgen før korona-restriksjonene kom fra norske myndigheter, var jeg på en god gammeldags hjemmefest sammen med en venninne. Vi er begge single, og drømmer om at verden skal bli litt mer sånn den var før - der man møtes for første gang ansikt til ansikt over en øl på byen, når man digger til en favorittartist på en konsert, eller gjennom en felles hobby.

Ja, vi er rett og slett lei av at all kommunikasjon (les: flørting) foregår på digitale plattformer, og gledet oss derfor ekstra mye til hjemmefesten til kompisen vår - for der lå jo alt tilrette for å endelig møte nye, spennende mennesker, i lystig lag, slik man gjorde i «gamledager». Men så kom korona.

Jeg husker jeg dro en: «haha, jeg tør ikke ta hilserunden, jeg - så jeg heter Malini, hei hei, dere!» til alle de ukjente menneskene som satt side om side rundt stuebordet, mens jeg trakk hendene unna for å illustrere at jeg ikke kom til å hilse på alle etter tur.