Det er fredag ettermiddag og solen skinner. Leggene er nyshavet, håret ser ut som det akkurat har vært innom en blow dry-salong i New York og på Sonos'en spilles smoothe sommerlåter som passer perfekt til settingen.
Om ikke lenge banker daten på døren. Flørtingen som har vart gjennom store deler av sommeren skal endelig settes ut i live - og ikke bare blomstre bak en skjerm.
Klokken 14:06 - han: Sees klokken seks, søta!
Klokken 17:55: han er inne på WhatsApp
Klokken 18:00 - meg: Nå er klokken seks :)
Ingen svar.
Klokken 19:10 - meg: Eller ikke. Har du fått kalde føtter?
Ingen svar.
Klokken 20:48: han er inne på WhatsApp
Ingen svar.
Ingen svar.
Aldri svar.
Dette er en sann historie hentet direkte fra mitt eget liv, og skjedde tidligere i sommer. Typen jeg har hatt en relasjon med over lang tid har plutselig bestemt seg for å bryte kommunikasjonen. Uten NOEN SOM HELST forklaring.
På det urbane fagspråket kalles dette å ghoste.
I begynnelsen av august publiserte NRK en sak der det kommer frem at ghosting kan gi alvorlige konsekvenser for den som blir ghostet. Som depresjon, problemer med relasjoner eller intimitet, eller rett og slett gjøre sånn at man får mindreverdighetskomplekser.
For ja, når personen du har snakket med over lang tid, delt personlige tanker og følelser med og kanskje vært intim med plutselig bryter all kontakt uten å komme med en grunn, kan selv den tøffeste og mest hardbarka av oss få problemer med følelseslivet, og begynne å gruble over hva som kan være galt med en.
Ny hendelse fra virkeligheten:
For noen år siden datet jeg en kar rimelig seriøst, og han hadde lenge snakket om hvor gira han var på å fiske, dra på skogsturer og å overnatte på DNT-hytter i marka.
Etter at en venninne av meg måtte avlyse en hyttetur i siste liten, anså jeg det som perfekt å invitere ham med. For han hadde jo ikke gjort noe annet enn å bable om hvor gira han var på å komme seg ut i skog og mark.
Men etter at spørsmålet var stilt - om han hadde lyst til å bli med på en helgetur i marka - hørte jeg ingenting. Altså; INGENTING. ALDRI IGJEN.
Og per dags dato, nå tre år senere, har han fortsatt ikke gitt fra seg en eneste lyd.
Det er nesten sånn at jeg trodde han hadde dødd, akkurat slik Mirandas date gjør i TV-serien Sex og singelliv, men jeg har sett at han har vært pålogget både på Snap og Facebook i ettertid.
Så han strøk ikke med denne gangen.
Slik kommer du deg ut av sexdvalen
Tviler på varige mén hos ghosteren
Konklusjonen er den at terskelen for å dumpe noen uten en eneste forklaring er blitt ekstremt lav etter at sjekke-appene kom på banen.
Men det vi ofte glemmer er at vi er de samme menneskene med de samme følelsene, som før Tinder, Happn, Bumble, WhatsApp og you name it gjorde sitt inntog på telefonene våre for snart et tiår siden.
Vi har fremdeles følelser, selv om alt foregår digitalt om dagen.
I NRK-artikkelen forklarer psykolog- og parterapeuteksperten at også den som ghoster kan bli preget negativt, og at det på lang sikt kan oppstå konsekvenser for ghosteren.
Som at ghosteren kan oppleve å få et dårlig rykte, eller at man er blitt så til de grader kald at man ikke lenger bryr seg om hva andre mennesker føler.
Jeg skjønner poenget til psykologen, men må ærlig innrømme at jeg ikke er helt enig. Jeg tviler meget sterkt på at den som ghoster tar det særlig tungt eller får varige mén. Eller i det hele tatt er i stand til å forstå de negative konsekvensene ghosting faktisk kan føre til.
For selv om det er hardt å erkjenne har også jeg vært en ghoster. Jeg har droppet å svare noen etter en date fordi vi ikke hadde den samme kjemien IRL som vi hadde bak skjermen. Jeg har kaldblodig avsluttet samtaler på Tinder med karer jeg har kommunisert med over tid, uten å gi en eneste forklaring på hvorfor jeg ikke lenger orker å kommunisere.
Jeg har vært feig og pill råtten, rett og slett fordi at jeg ikke orker ubehaget med å være ærlig. Det er mye enklere å bare fordufte. Slette. Blokkere.
Men at det har fått negative konsekvenser for meg? Nei, heller tvert imot. Som ghoster har jeg kommet meg ut av en situasjon jeg ikke har orket å være en del av, og dermed fått hvilepuls.
Når jeg er blitt ghostet er derimot selvbildet sunket så lavt, at jeg tror på psykologen når han sier at jeg kan være på vei mot en depresjon.
Om (ikke-eksisterende) dating i koronaens tid og hverdagen med null fysisk kontakt
Ha litt respekt
Livet er hardt og brutalt, og det må vi bare erkjenne. Men vi kan ikke leve i et samfunn der vi på grunn av feighet og egoisme - eller tilgang på en ny date rett rundt hjørnet - dundrer over andre menneskers følelsesliv med en bulldoser i form av stillhet.
Ta deg i nakkeskinnet og ha litt respekt for personen du har delt følelser og intimitet med. Ikke bidra til at et annet menneske for resten av livet blir hjemsøkt av spørsmålet: «hva er galt med meg?» når det er du som er feig og smålig (jeg tar selvfølgelig til meg dette jeg også).
For som Martin Luther King, Jr. sa i en tale i 1965:
«Til syvende og sist er det ikke ordene til våre fiender vi kommer til å huske, men stillheten fra våre venner».
Eller stillheten fra personen vi trodde vi datet.
