Ingeborg Heldal:

Verden er ikke laget for B-mennesker

Hei, jeg heter Ingeborg, og jeg er B-menneske! Så B-menneske som det går an, faktisk!

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Store deler av livet mitt er blitt brukt til å tenke på søvn, lengte etter søvn, bekymre meg for om jeg får nok søvn, telle timer til jeg må stå opp, grue meg til jeg skal stå opp og glede meg til jeg skal legge meg. Alt dette betyr ikke at jeg er en inaktiv menneskelig versjon av et dovendyr, jeg vil strekke meg så langt som å si så langt derifra. Det er bare det at jeg er så helt ubeskrivelig, ufattelig, umenneskelig trøtt om morgenen.

Og verden er ikke laget for oss murmeldyr. Det virker som den er laget for folk som spretter duggfriske opp i seksdraget, og nærmest verker etter å få noe ut av dagen.

- Jeg levde som en liten vampyr

Da jeg gikk på videregående skole, måtte jeg i tre år ta bussen den drøye mila fra Brøttum til Lillehammer. ­Bussen gikk nøyaktig ti over sju, og siden dette var helt på slutten av åttitallet, gjorde ikke håret seg selv, for å si det sånn. Det står fremdeles for meg som et mareritt å stå under lysstoffrørene på badet i kjelleren og tupere luggen manisk, mens pappa ropte fra overetasjen at ­bussen gikk om tre minutter. Jeg droppet som regel frokost for å få tid til å frenetisk spraye luggen på plass med Elnett-hårspray, som sved i nesa og lå som et teppe av dis rundt meg omtrent fram til storefri.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer