Gravide og kollektivtransport

Ville du gitt meg setet ditt?

Så stod jeg der på termindatoen min, rund som ei kule, og vagget i midtgangen på 100 bussen.

HØYGRAVID PÅ VEI TIL SYKEHUSET: Her står jeg 21. juli 2020 og venter på bussen. Dagen etter kom det et lite nurk til verden. FOTO: Privat
HØYGRAVID PÅ VEI TIL SYKEHUSET: Her står jeg 21. juli 2020 og venter på bussen. Dagen etter kom det et lite nurk til verden. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Da jeg ble mamma lovet jeg meg selv at jeg ikke skulle bli en av de mødrene som harselerte på nett om unger og det som medfølger, men nå, ett år senere, må jeg nok spise mine egne ord.

For de siste ukene har jeg sittet her på hjemmekontoret og brent inne med en sterk trang til å ta opp en ting jeg bet meg merke i da jeg gikk gravid: Nemlig hvor få det er som reiser seg for deg i kollektivtrafikken.

For hjelp, her har Ola og Kari Nordmann en skremmende lang vei å gå, og jeg tror det er spesielt viktig å snakke om dette nå som restriksjonene er lettet på og stappfulle busser er i ferd med å bli en del av hverdagen igjen.

Stående i midtgangen på termindatoen min

Jeg kan nemlig telle på en hånd hvor mange ganger jeg fikk tilbud om å sitte da jeg tok bussen frem og tilbake til helsestasjonen - det er noen hender for lite spør du meg.

Nå skal det sies at magen min lot vente på seg, så jeg har full forståelse for at mine medpassasjerer ikke reiste seg de syv første månedene - det hadde ikke jeg heller gjort om ikke jeg var hundre prosent sikker på at vedkommende var gravid.

Men da tilbudet om å sitte fortsatte å utebli uke etter uke, og jeg til slutt stod der på termindatoen min, rund som ei kule, og vagget i midtgangen på 100 bussen, kjente jeg på en enorm skuffelse.

For er vi virkelig så lite observante? Eller handler det rett og slett om holdningene våre?

ET TYDELIG TEGN: Da jeg kom ombord på T-banen med disse ballongene ble jeg tilbudt sitteplass for første gang på veldig lenge. FOTO: Privat
ET TYDELIG TEGN: Da jeg kom ombord på T-banen med disse ballongene ble jeg tilbudt sitteplass for første gang på veldig lenge. FOTO: Privat Vis mer

Kan hun gå, så kan hun stå

I ettertid har jeg tenkt mye på hva som kan være årsaken til at så få velger å reiser seg for gravide, og ikke minst eldre, i kollektivtrafikken.

Joda, vi nordmenn er et relativt reservert folkeslag. Vi synes det er skummelt å få øyekontakt med fremmede, og skyr small talk som pesten. Og gud forby om noen våger å sette seg i setet ved siden av oss på bussen - da skal vedkommende være glad for at et blikk ikke kan drepe.

Flere ganger fikk jeg nesten følelsen av at folk ble irriterte da jeg kom på bussen. Det kunne minne om en scene fra Tines reklamefilm for Go'morgen yoghurt. Den med han svensken i den lilla kondomdrakten som skal representere «sulten».

Du vet, han som hvisker til ei jente som sitter på bussen at hvis den gamle dama med stokk kan gå, ja da kan hun jammen meg stå også.

Men fra spøk til alvor, er det ikke normal høflighet å i det minste spørre den gravide om hun kunne tenke seg å sitte? Er du heldig så sier hun «tusen takk, det var veldig snilt, men jeg skal av på neste stopp». Så kan du sitte der og scrolle videre på telefonen din, kanskje med litt bedre samvittighet.

«Baby on board»

En dag snakket jeg med kusinen min som bor i London. Hun fortalte at der får alle gravide utdelt en button til å feste på jakka hvor det står «Baby on board» - for selvsagt skal de gravide få sitte når de først reiser kollektivt.

BUTTON: I England får alle gravide en button som det står «Baby on board» på. Kunne dette vært noe for oss i Norge også? FOTO: Privat
BUTTON: I England får alle gravide en button som det står «Baby on board» på. Kunne dette vært noe for oss i Norge også? FOTO: Privat Vis mer

Hvorfor i alle dager har vi ikke en slik button her i Norge? Etter å ha googlet litt fant jeg en artikkel på Aftenposten fra 2014, hvor designbyrået Lilly Labs hadde designet et jakkemerke med budskapet «Gravid ikke feit».

På det tidspunktet ba de folk om å støtte prosjektet på Kickstarter, men siden vi ikke har sett noe til disse jakkemerkene i ettertid, regner jeg med at de ikke fikk den støtten de trengte til å starte produksjonen.

Det synes jeg er skikkelig synd, for her sitter vi syv år senere og ingenting har skjedd.

Hvem har ansvaret?

Så hvem har ansvaret? Er det Ruter, som i artikkelen fra 2014 uttalte at de syntes et slikt jakkemerke var en god idé? Eller er det kanskje vår tidligere statsminister Erna Solberg, som i nyttårstalen sin fra 2019 oppfordret familier til å få flere barn?

Ikke vet jeg, men nå som pandemien er på hell og bussene fylles opp, tror jeg det er viktig at vi alle tar på oss litt av ansvaret og løfter blikket fra til tid annen.

Det er det minste vi kan gjøre.

Og ja, til slutt: jeg vet at det å være gravid ikke er en sykdom, men det er tungt å bære rundt på de ekstra kiloene. Så vær høflig mot gravide og reis deg på bussen!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer