KK mimrer:

Virkelighetens røyker satt på lokalkafeen, fylte winnertippen og lurte på hvordan hun skulle få endene til å møtes

Nei, livet i de glamorøse sigarettreklamene nådde aldri Norge.

DEN AMERIKANSKE DRØMMEN: Alltid klar for et magadrag med smak av Amerika. FOTO: NTB Scanpix
DEN AMERIKANSKE DRØMMEN: Alltid klar for et magadrag med smak av Amerika. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

– Bare rull ned ruta om dere blir bilsyke, sa mamma og tente seg en «Dunhill». Røyken blandet seg med pesingen fra hunden. Vi var på den årlige bilferien fra Tromsø til Sørlandet i en mørkegrønn Passat, og med 150 mil foran oss var det ikke annet å vente enn at mor måtte ha seg en sigarett underveis. Det lå i tidsånden. Alle røkte jo – og da mener jeg alle.

Hvem husker vel ikke synet av overfylte askebeger i armlenet på flyet. Sneiper med leppestift som stakk opp av den knøttlille klaffen mellom setene. Lightere som flammet rytmisk opp i flykabinen og den svake knitringen i sigarettpapir da horder av passasjerer tok seg et etterlengtet magadrag etter takeoff. For ikke å snakke om den stinne tåken man måtte gjennom på vei til toalettet, der do-askebegeret ventet bugnende og surt.

Og røykingen på toget. Den melkegrå luften i kupeen som fikk Tretten og Dombås til å passere kun som svake hildringer utenfor. Og i skibakken. Hva var bedre enn å trekke røykpakken opp fra lomma på den kroppsnære skidressen og tenne seg en Prince? Eller kanskje en Mento, for å forsterke den friske fjellfølelsen?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.