DEN AMERIKANSKE DRØMMEN: Alltid klar for et magadrag med smak av Amerika. FOTO: NTB Scanpix
DEN AMERIKANSKE DRØMMEN: Alltid klar for et magadrag med smak av Amerika. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

KK mimrer:

Virkelighetens røyker satt på lokalkafeen, fylte winnertippen og lurte på hvordan hun skulle få endene til å møtes

Nei, livet i de glamorøse sigarettreklamene nådde aldri Norge.

– Bare rull ned ruta om dere blir bilsyke, sa mamma og tente seg en «Dunhill». Røyken blandet seg med pesingen fra hunden. Vi var på den årlige bilferien fra Tromsø til Sørlandet i en mørkegrønn Passat, og med 150 mil foran oss var det ikke annet å vente enn at mor måtte ha seg en sigarett underveis. Det lå i tidsånden. Alle røkte jo – og da mener jeg alle.

TROMSØ-SØRLANDET: Er det lenge til vi er femme? FOTO: NTB Scanpix
TROMSØ-SØRLANDET: Er det lenge til vi er femme? FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Hvem husker vel ikke synet av overfylte askebeger i armlenet på flyet. Sneiper med leppestift som stakk opp av den knøttlille klaffen mellom setene. Lightere som flammet rytmisk opp i flykabinen og den svake knitringen i sigarettpapir da horder av passasjerer tok seg et etterlengtet magadrag etter takeoff. For ikke å snakke om den stinne tåken man måtte gjennom på vei til toalettet, der do-askebegeret ventet bugnende og surt.

Og røykingen på toget. Den melkegrå luften i kupeen som fikk Tretten og Dombås til å passere kun som svake hildringer utenfor. Og i skibakken. Hva var bedre enn å trekke røykpakken opp fra lomma på den kroppsnære skidressen og tenne seg en Prince? Eller kanskje en Mento, for å forsterke den friske fjellfølelsen?

Man røyket til og med på hesteryggen. Hvem personifiserte vel det glade røykeliv bedre enn The Marlboro-man. Denne seige amerikaneren som stirret på deg med generasjoners slit i blikket og alltid med en røyk i munnviken. Kanskje tenkte han: «Fordi jeg fortjener det»? Marlboro-mannen levde fra 1950 til 1999 og ble portrettert av en rekke menn. Ifølge LA Times skal minst fire av dem ha dødd av røyerelaterte sykdommer. Men det visste vi ikke da.

LES OGSÅ: Mus i Fleng - og andre uforglemmelige kvinnenavn

Frem til 1988 kunne du røyke hvor som helst i Norge. Riktignok kunne man fra 1973 ikke røyke på kontoret om man var mer enn to som delte, men alle hadde jo egne kontorer uansett. Men så, i 2004 trådte røykeloven i kraft. Og gud forby for en lov! Fikk man ikke røyke på offentlig sted lenger? Eller på utesteder? Hva var det neste? Skulle det blir forbudt med alkohol også, nå eller?

MOR SKAL BARE SLAPPE LITT AV: Kan du gå på butikken og kjøpe 20 Pall Mall? FOTO:NTB Scanpix
MOR SKAL BARE SLAPPE LITT AV: Kan du gå på butikken og kjøpe 20 Pall Mall? FOTO:NTB Scanpix Vis mer

Røykelovens forkjemper, daværende helse- og sosialminister Dagfinn Høybråten, ble kalt alt fra «mørkemann» til «Osama bin Høybråten». Men at han fikk navnet røykelovens far, falt tidligere sosialminister Tove Strand tungt for brystet. Tobakksskadeloven trådte nemlig i kraft i 1988, mens Strand var sosialminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Strand var dermed røykelovens rette mor.

– Dagfinn Høybråten er ikke «røykelovens far». Han er ikke engang donor. Han var rett og slett ikke til stede, verken under svangerskap eller fødsel. Man kan vel si at han var en «omsorgsperson» på slutten av en lang periode, sa Strand til Dagsavisen.

Sant nok. For mens Gro Harlem Brundtland her hjemme er mest kjent som «landsmoderen», høster hun ute i verden anerkjennelse for sitt arbeid som generaldirektør i WHO, der hun blant annet satte farene ved røyking og passiv røyking på verdenskartet.

Men før det, akk for et glamorøst liv det var, røykelivet. Reklamen viste sporty, rike folk på skipsdekk av teak på yachter på Cape Cod. Atletiske idrettsutøvere som spilte amerikansk fotball og røyket Lucky strike samtidig. Men virkelighetens røykere, de satt på S-lags-kafeen på Tretten. Fylte winnertippen og lurte på hvordan de skulle få endene til å møtes. Både Petterøes og mat? Her måtte det prioriteres knallhardt.

Sigarettreklamene minnet på mange måter om dagens kasino-reklamer som går på høy rotasjon på reklamekanalene. I fargerike flash ser vi gambleren, alltid slank, brun og blid, på en Clooney/«Oceans eleven»-aktig måte. Kledd i smoking og lakksko vinner han på rulettbordet i Las Vegas, omkranset av damer i paljettkjoler. Eller det er damen i paljettkjole selv som vinner. La oss kalle henne Maria. Virkelighetens gambler, derimot, sitter bleik og sur i singlet og flipflops bak slotmaskinen og spiller seg til fant, mens kona er på maskinen ved siden av og epler og kirsebær fader i pupillene hennes mens huset vinner stadig mer.

LES OGSÅ: Han hadde 501-rumpe og blikket rett i rennesteinen

Jeg har selv vært i Las Vegas. Glamourelementet var påfallende fraværende. De samme folkene som satt ved maskinen før frokost, satt der gjerne helt frem til middag. På en måte kan jeg forstå dem. Hotellkasinoene er som en krysning mellom rekecruise på danskebåten og kosen på S-lagskafeen på Tretten. Bare at det er lov å røyke i Vegas.

WHAT HAPPENS IN VEGAS: La det glamorøse gamblerlivet begynne. Eller ... FOTO: NTB Scanpix
WHAT HAPPENS IN VEGAS: La det glamorøse gamblerlivet begynne. Eller ... FOTO: NTB Scanpix Vis mer

I dag røyker de færreste. Tror jeg. Kanskje er det en grov, urban generalisering. Kanskje sitter folk fortsatt land og strand rundt og damper, i dag forvist til skammens røyketelt, gjerne med glassvegger slik at alle kan se dem. De er satt i en slags KOLS-ens gapestokk, og ingen hever et øyenbryn om man kommer inn i heisen og høylytt klager over røyklukta fra han som gikk av i tredje. Og så det ikke ut som han hadde røykebein også, forresten?

OCEANS FIVE: Å gamble i Vegas er sannelig en elegant opplevelse. Hvert fall på film. FOTO: NTB Scanpix
OCEANS FIVE: Å gamble i Vegas er sannelig en elegant opplevelse. Hvert fall på film. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

De som er født etter røykeloven tenker aldri på at det en gang var fullt mulig å gå inn i en butikk uten å stumpe røyken først. At man kunne puffe løs på Petterøesen mens man puttet varer i handlevogna. At man kunne sitte i baren og kjederøyke, småbrisen og lykkelig uvitende om at man utsatte de ansatte for kreftfare. Og det å røyke på flyet, for de unge i dag er det like utenkelig som å sette seg på en haug dynamitt og tenne en fyrstikk. Man skjønner liksom at det ikke er så lurt. Ikke bare på grunn av brannfaren.

Men er du en røyker er det ett sted du fortsatt kan dampe i vei. I bilen. Der kan kreftfarens advarende finger ikke nå deg, og du bestemme selv om du vil åpne vinduet eller være både aktiv og passiv røyker i eget liv.

Men du må forte deg. Bilene er nemlig blitt smarte siden barndommens bilferier. I dag kan de kjøre av seg selv - og til og med snakke. Den moren som i dag tenner seg en røyk og prøver seg med at ungene i baksetet bare kan rulle ned ruta om de blir bilsyke, risikerer å bli overhøvlet av Siri, fru Google eller en annen «landsmoder». Og beskjeden er klar: «Røyking dreper. Ruten til din sluttdestinasjon beregnes til fire år. Ta en u-sving ved første mulighet».

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: