Bunadssølv:

4 fakta du kanskje ikke kjente til om bunadsølv!

- Sølvet vitnet om velstand og beskyttet mot onde makter.

Den storslåtte norske nasjonaldagsfeiringen 17. mai er straks over oss, og for mange innebærer det at bunaden må hentes fra klesskap, loft og boder. Bunadsskjorten må strykes, drakten må kanskje tilpasses og ikke minst så må bunadsølvet pusses.

Kanskje er du en av dem som heller har valgt å gå for den populære festdrakten?

Har du tenkt over hvorfor vi bruker bunadsølv og hva historikken bak de flotte sølvsmykkene er? I videoen øverst i saken har vi samlet fire fakta om bunadsølvet - som du kanskje ikke visste på forhånd.

4 fakta om bunadsølvet

1. Søljer blir brukt til bunaden og kommer i mange variasjoner. Hvilke søljer som blir brukt har variert fra bunadsområde, sosial status, sivilstatus og økonomiske forhold.

2. Utsmykkingen har vært både til nytte og pryd. For det første holdt sølvet drakten sammen. Sølvet vitnet også om velstand og beskyttet mot onde makter.

3. Bunadsølvet har en bakenforliggende betydning. Om sølvet er tredelt viser det til treenigheten i kristendommen. Firedelt sølv pekte som regel mot verdenshjørnene.

4. Sølvet kan også bli laget av andre metaller, som for eksempel messing.

Cecilie Eskild på systua ved Heimen Husflid i Oslo, har tidligere gitt oss de aller beste tipsene du kan følge for å oppnå skinnende sølv. Det du trenger er vaskemidler, pusseklut og en føner.

Dette gjør du før 17. mai:

- Med mindre du pusset bort alle fingermerker sist du la fra deg sølvet, er det sannsynlig at de fortsatt er der ennå. For å få sølvet blankt og uten flekker kan du bruke vaskemidlene du har hjemme. Ta en bolle og legg noe aluminiumsfolie i bunnen. Fyll på med vann, zalo, salmiakk og salt. Dypp sølvet i bollen, men pass på å ikke holde på for lenge. Da kan noe av det svarte du vil ha der gå bort. Bruk en pusseklut til å gni sølvet blankt. For å være helt sikker på at du får bort alt vannet, kan du for sikkerhets skyld bruke en føner.

Dette gjør du med påsydde knapper:

- Mange bunader, særlig herrebunader, har påsydde sølvknapper. Da lønner det seg å legge noe rundt knappen før du pusser, slik at ingen ting vil ødelegge stoffet under. Bruk gjerne papp. Da skjærer du et hakk i pappen slik at du kan du kan tre den bak knappen. Det finnes også et ferdiglagd produkt til dette formålet du kan bruke.

Etter 17.mai-festlighetene:

- Før du legger bort søljene dine er det lurt å pusse bort alle fingermerker. Sølvet skal oppbevares i poser, og er du ekstra flink kan du surre plastfolie rundt. Da er det ikke mye puss som skal til ved neste gangs bruk, og sølvet ditt vil holde seg pent.

Dette bør du være ekstra påpasselig med:

- Vær forsiktig med å bruke sølvpuss du må dyppe sølvtøyet i, de er ofte for sterke. Da kan du være uheldig og ødelegge søljene dine. Hvis du pusser litt hver gang før og etter bruk, holder sølvet ditt seg pent, og du slipper store operasjoner.

Vårt søstermagasin Allers skriver i en artikkel publisert på trykk i utgave 20, 10. mai 2019, at det ifølge tall fra Norsk institutt for bunad og folkedrakter viser at nærmere 70 prosent av norske kvinner eier én eller flere bunader. Undersøkelsen ble utført i 2013.

- Har man ikke råd til å investere i en håndsydd, tradisjonell bunad, er det ikke noe galt i å kjøpe seg en slik fantasidrakt

I år har også flere og flere lagt sin elsk på den såkalte festdrakten, som er et motstykke til den tradisjonelle bunaden. Konservator Kari-Anne Pedersen ved Norsk folkemuseum, sier til Allers at hun ikke har noen motforestillinger ved at mange velger å bruke festdrakt på 17. mai.

BUNADEN «ALLE» VIL HA: Dronning Sonja er en tro bruker av Øst-Telemark-bunaden, også kjent som beltestakken - som Camilla Rossing, som er leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, sier til Allers at er blitt et såkalt Oslo-fenomen. Her fra et arrangement i hagen på Stiftsgården i 2006. Kronprinsesse Mette-Marit i Hardanger-bunad. FOTO: NTB Scanpix
BUNADEN «ALLE» VIL HA: Dronning Sonja er en tro bruker av Øst-Telemark-bunaden, også kjent som beltestakken - som Camilla Rossing, som er leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, sier til Allers at er blitt et såkalt Oslo-fenomen. Her fra et arrangement i hagen på Stiftsgården i 2006. Kronprinsesse Mette-Marit i Hardanger-bunad. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Har man ikke råd til å investere i en håndsydd, tradisjonell bunad, er det ikke noe galt i å kjøpe seg en slik fantasidrakt. Den gir seg ikke ut for å være mer enn det den er, og fungerer fint som festplagg.

Konservator Camilla Rossing, som er leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, sier til Allers at hun har full forståelse for at mange velger å skaffe seg en rimelig fantasidrakt, men at hun er opptatt av at bunadene skal ha en lokal tilhørighet - noe disse fest- og fantasidraktene ikke har.

- Bunad handler i stor grad om identitet. Det er et plagg som forteller hvor familien din kommer fra, og hvor du har dine røtter. At «alle» vil ha bunader fra Telemark, er nok først og fremst et Oslo-fenomen. Utover i distriktene holder de aller fleste på den lokale bunaden. Det er den som preger gatebildet på 17. mai.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: