BÆREKRAFTIG MOTE: Innen 2030 skal H&M bli hundre prosent bærekraftige, men veien dit har ikke vært lett. Foto: Scanpix
BÆREKRAFTIG MOTE: Innen 2030 skal H&M bli hundre prosent bærekraftige, men veien dit har ikke vært lett. Foto: Scanpix
Bærekraftig mote:

Billigkjeden H&M lover: - Innen 2030 skal vi bli hundre prosent bærekraftige

- Vi er ikke perfekte, vi har gjort feil, men vi har store ambisjoner.

Når hele verden snakker om miljøvern og bærekraft nytter det ikke for motebransjen å fortsette som om ingenting har skjedd.

Billigkjeden H&M, for eksempel, har satt seg et hårete mål: Innen 2030 skal den svenske kjedebutikken H&M være 100 prosent bærekraftig.

Billigkjeden har møtt mye motgang den siste tiden. Sweatshop-nettserien til Aftenposten fikk virkelig satt ting i perspektiv da de belyste de forferdelige arbeidsforholdene i klesfabrikkene som serien hevdet selskapet benyttet i blant annet Kambodsja.

H&M på sin side benektet at de produserte klær i såkalte «Sweatshops».

Nylig ble det også kjent at H&M visstnok skal ha brent klær som ikke blir solgt. Det var programmet Operation X, sendt på danske TV 2, som avslørte den sjokkerende nyheten om at kjedebutikken hadde sendt flere tonn med klær til et forbrenningsanlegg i Roskilde siden 2013. I en mail til KK fortalte da Joanna Morell, kommunikasjonssjef i H&M Norge, at det er sjelden H&Ms produkter sendes til forbrenning, og gjøres kun når de ikke oppfyller deres sikkerhetskrav. Les hele saken her.

- Vi er ikke perfekte i det hele tatt. Vi har gjort feil. Men vi har store ambisjoner på det her området, sier Anna Gedda, H&Ms globale bærekraftsjef, til KK.

Nylig lanserte det svenske merket sin seneste «Conscious Exclusive»-kolleksjon. En kolleksjon som kun er laget av bærekraftige materialer. Deriblant gjenvunnet fiskegarn og resirkulert sølv. Nå har de satt seg som mål at alle klærne deres skal være laget av bærekraftige materialer innen 2030.

- Holdbarhet for H&M handler om å framtidssikre og selv og industrien. En av våre store ambisjoner er det sirkulære. Det handler om å finne en måte å bruke ressursene våre på å bruke ting om igjen i stedet for å kaste det.

LES OGSÅ: Gjenbruksekspert deler sine beste loppemarked-tips!

FRA H&M: Kjolen til venstre er laget av Econyl (gjenvunnet fiskegarn). Kjolen i midten er laget av plastavfall funnet i havet. Smykkene er laget av resirkulert sølv. Foto: Produsenten
FRA H&M: Kjolen til venstre er laget av Econyl (gjenvunnet fiskegarn). Kjolen i midten er laget av plastavfall funnet i havet. Smykkene er laget av resirkulert sølv. Foto: Produsenten Vis mer

Store utfordringer

Anja Stang, Norges første «greenfluencer», som driver den grønne livsstilsbloggen Green House, forteller til KK at motebransjen er den nest mest forurensende industrien i verden, så utfordringene er tilsvarende store.

- Spesielt må hele «fast fashion»-systemet, som er fundert på å kontinuerlig trigge og opprettholde en ekstrem kjøpetrang, roe ned noen hakk og fokusere mer på kvalitet fremfor kvantitet. Kolleksjonene må produseres mer bærekraftig og etisk; to forskjellige ting som likevel ofte går hånd i hånd. Hver eneste gang vi kjøper noe, gir vi vår stemme til hva slags verden vi vil ha.

GREENFLUENCER: Anja Stang. Foto: Julie Pike
GREENFLUENCER: Anja Stang. Foto: Julie Pike Vis mer

Men det holder ikke å bare lage klær i bærekraftige materialer dersom arbeidsforholdene ikke holder mål. Flere fikk virkelig øynene opp for dette da 1138 mennesker døde og flere tusen ble skadet i klesfabrikkulykken i Rana Plaza for fem år siden.

- Det er et grotesk eksempel på hva uetisk masseproduksjon kan føre til. Fabrikkarbeiderne så sprekker i bygningen og ante uråd, men fikk beskjed om at de måtte bli på jobb for å beholde den. Heldigvis ble ulykken også et vendepunkt, som ledet til nye sikkerhetsregler som skal forebygge at noe lignende skjer igjen, sier greenfluencer Anja Stang.

- Endelig går det i riktig retning

H&M er blant dem som har spesielt måtte ta tak i disse problemene. De har benyttet fabrikker i Bangladesh og Kambodsja, hvor man finner mange utfordringer med tanke på lave lønner og dårlige arbeidsforhold.

- Det at vi er blitt gransket, har vi ikke noe problem med. Det ser vi heller på som noe positivt. Det har hjulpet oss med å rette opp i problemer og å drive utviklingen framover. Vi våger å satse, men da tar man også en plass som gjør at mange ser på hva du gjør. Noen ting går bra, andre dårlig. Man må lære av de feilene man har gjort. Vi må se på det ansvaret vi har og mulighetene til å forandre på ting, sier bærekraftsjef i H&M Anna Gedda.

Bærekraftsjefen forteller også at hun merker at generasjonen som kommer nå har helt andre forventninger til hvordan ting produseres, noe greenfluencer Anja Stang også trekker frem:

- Nå virker det som om mange forbrukere også virkelig ønsker endring, bruker forbrukermakten sin og tenker mer langsiktig når de kjøper noe nytt. Det er mye mer fokus på etikk, gjenbruk og resirkulering, og de fleste kjedene gjør et eller flere tiltak i så måte, sier Stang og fortsetter:

- Siden de når så mange og dermed gjør mer bærekraftig mote tilgjengelig for et bredere lag av befolkningen, er disse grepene viktige. Samtidig må de ikke bli en sovepute for å rettferdiggjøre tre leveringer per uke og utstrakt bruk av polyester (som i praksis er plast!) i kjedenes konvensjonelle kolleksjoner. Forbrukerne har også et ansvar, og heldigvis er ikke shopoholikeren, med «svart belte i shopping», lengre et ideal: Karma, kvalitet, personlighet og langsiktige investeringer er sterke tendenser i tiden.

RANA PLAZA: 1138 mennesker døde i fabrikkulykken i 2013. Foto: Scanpix
RANA PLAZA: 1138 mennesker døde i fabrikkulykken i 2013. Foto: Scanpix Vis mer

Dette gjør bransjen

Gedda i H&M understreker at dersom det skal skje forandring i motebransjen, må alle trå til. Så hva gjør egentlig andre kjedebutikker og merker med tanke på bærekraft?

Line Varner i Line of Oslo forteller til KK at de inngår egne produksjonskontrakter med fabrikkene og underleverandørene deres - deres egen «Code of Conduct».

- Den inneholder strenge krav til sosial og miljømessig bærekraft. Det aller viktigste for oss er trygge arbeidsforhold for alle de ansatte på fabrikkene.

Når det kommer til klær har merket halvert bruk av vann i jeansproduksjonen. I tillegg bruker de et bærekraftig material ved navn tencel i flere av sine plagg.

- Denne kvaliteten kommer fra eucalyptustrær fra bærekraftig skogbruk, hvor produksjonsprosessen har en 99 prosent lukket produksjonssyklus. Det betyr at midlene som brukes i produksjonen kan brukes om igjen. Vi bruker bambus, resirkulert bomull og selvfølgelig aldri pels, sier Varner og legger til at de tar ansvaret som norsk leverandør svært seriøst:

- Vi prøver å gjøre så godt vi kan hver dag. Ingen kan gjøre alt alene, men sammen kan vi hjelpe og gjøre verden litt bedre.

LES OGSÅ: Se hvordan en tannbørste kan gjøre hvite tøysko helt rene igjen

TENCEL: Disse plaggene er laget av materialet Line of Oslo ofte bruker i klærne sine. Foto: Produsenten
TENCEL: Disse plaggene er laget av materialet Line of Oslo ofte bruker i klærne sine. Foto: Produsenten Vis mer

Har satt lignende mål som H&M

Den svenske kjedebutikken har sagt at de innen 2030 kun skal produsere bærekraftige klær. Sigrid Helen Vestrheim i kommunikasjonsavdeligen til Lindex forteller at de også har lignende ambisjoner.

- Vi har som mål at 80 prosent av klærne våre skal produseres fra mer bærekraftige kilder innen 2020. Dette målet omfatter både miljømessige og sosiale aspekter, så vi er i ferd med å utvikle nye bærekraftmål i Lindex.

- Er det noe problematisk ved å bli 100% bærekraftige?

- Bærekraft er svært kompleks og det er mange utfordringer, men også mange muligheter. Det er svært viktig at vi som en industri tar disse utfordringene og gjør alt vi kan for å få en positiv innvirkning.

- Å jobbe for bærekraft i produksjon er en viktig del av vårt bærekraftarbeid. Vi har retningslinjer og krav som våre leverandører må følge, hvor arbeidsforhold er et av flere viktige områder. Vi arbeider aktivt for å sikre at våre leverandører følger våre retningslinjer og krav gjennom vår «Code of Conduct», fabrikkinspeksjoner og samarbeid med våre leverandører om hvordan de kan drive positive endringer i egne fabrikker, sier Vestrheim.

- Bruker mye tid på å finne riktige produksjonssteder

Jo mer populært et merke blir, jo flere øyne blir rettet mot dem. Norske byTiMo er blant merkene som har gjort seg bemerket i utlandet. Tine Mollatt, grunnlegger og designer, forteller at miljøbevisstheten har økt blant deres kunder.

- Jeg startet byTiMo med et ønske om å tilby et klesmerke som hadde fokus på mer enn bare profitt og mote. Vi bruker mye tid på å finne riktige produksjonssteder. Det er enkelte land og områder vi velger å ikke jobbe med. Vårt langsiktige mål er å stadig bli bedre og å stille krav til oss selv og til fabrikkene. Det er også meget skjerpende at miljøbevisstheten øker for hver dag blant byTiMo sine kunder.

BYTIMO-SJEF: Tine Mollatt. Foto: ByTiMo
BYTIMO-SJEF: Tine Mollatt. Foto: ByTiMo Vis mer

Som Lindex og Line of Oslo, jobber også dem med en såkalt «Code of Conduct».

- Den omhandler alt fra HMS på fabrikkene, lønn og kvaliteten i arbeidet som blir gjort. Men, det er klart vi kan bli enda bedre, enda mer grønne og vise enda mer ansvar for å putte mer produkter på denne kloden.

Blant tiltakene merket gjør, er å jobbe med materialer som varer lenge. Det vil si at de skal holde lenge i vask og være av god kvalitet.

- Vi lager klær for jenter som bryr seg like mye om hva de putter på kroppen sin som i den; hvem har lyst til å gå pakket inn i plast?

LES OGSÅ: Stine (22) har kun 13 hverdagsplagg i garderoben sin

Til forsiden