Da prinsesse Ingrid Alexandra (18) konfirmerte seg for snart tre år siden, fikk gaven fra besteforeldrene stor oppmerksomhet. Prosessen med å lage den rekonstruerte bunaden fra Øst-Telemark ble viet et helt program på NRK, med navnet «Ingrid av Norge».

Derfor forlater menn kjæresten sin: – Forbausende ofte er historien den samme

Bunaden er basert på klesskikken i Øst-Telemark i 1800-1850 og hvert sting er sydd for hånd. Rekonstruert raudtrøyebunad, også kalt Gammel Øst, er en av Norges dyreste bunader, med en anslått pris på over 100 000 kroner.

Se faktaboks lenger ned i saken for å se hvordan KK har regnet ut prisen på bunaden!

Prinsessse Ingrid Alexandras bunad er spesiallaget til henne av noen av Norges flinkeste håndverkere. Det naturlig nok ikke offentlig kjent hva kongeparet betalte for bunaden. Men ønsker du deg en lignende bunad, er altså 100 000 kroner et anslag på summen du må ut med, hvis du vil kjøpe alt nytt og ikke er så heldig at du kan arve eller lage deler av bunaden selv.

Over 100 000 kroner er ikke en dagligdags sum å punge ut for et klesplagg. Men så er heller ikke en bunad noe dagligdags. Og selv om det er rimeligere bunader å få kjøpt der ute, er det heller ikke urimelig at akkurat denne koster det den gjør.

– Ja, den er kostbar, men i forhold til arbeidet som ligger bak, er den ikke dyr. Når man tenker på at alt i denne bunaden er laget for hånd, er ikke prisen høy.

Det sier Camilla Rossing, som er leder i Norsk Institutt for bunad og folkedrakt.

Hun synes det er både utrolig flott, og riktig, at kongefamilien velger bunader med en stor grad av kunnskapsmessig og håndverksmessig integritet og kvalitet. Rossing sier det er spesielt tre forhold som er viktig å nevne her:

– Broderiet på forkledet og på skjorten er gjort av noen av de fremste håndverkerne i landet, med silkegarn på lin eller ull. Dette er tidkrevende arbeid, og her er det brukt en del teknikker som ikke alle som ellers kan brodere har kjennskap til. Dessuten har flere av bunadene fra Telemark både belter og forkleband som skal veves for hånd. Dette er ekspertarbeid og tar tid. Her må også gode, solide naturmaterialer benyttes.

- Det var ikke «de kule gutta» som gikk med bunad for noen tiår siden

Tro mot tradisjonen

I tillegg, sier Rossing at om man ønsker håndlaget filigransarbeid, at man lodder flere små smykkedeler sammen til en helhet, i bunadsølvet sitt, er det også svært tidkrevende og kostbart arbeid.

Det er ikke bare det svært høye nivået på håndtverket som gjør at bunaden skiller seg ut kostnadsmessig. Det er nemlig også gjort et stort stykke med historisk forskningsarbeid i forkant av at bunaden ble laget. Nettopp for å få den til å bli så tro mot folkedrakten fra Telemark som mulig.

– Hva gjør det for en bunad at en kongelig bruker den?

– Det er enormt viktig, tror jeg. Både for de kongelige selv, når de ute og representerer, og møter folket i bunad. Men for folks bunadbruk også, vil det ha stor påvirkning at en kongelig bruker en bunad fra deres eget område, sier hun.

I et intervju fra i fjor avslørte dronning Sonja (83) at hun har hatt en finger med i spillet - bokstavelig talt - under utformingen av Ingrid Alexandras bunad.

– Til alle barnebarnas bunader broderer jeg ett element selv, så de kan ha med seg noe gjennom livet som bestemor har laget. Etter hvert som man blir mer voksen, blir bevisstheten om arv, røtter og identitet sterkere. Vi hadde derfor et ønske om å gi bunad i konfirmasjonsgave til alle barnebarna våre, uttaler dronningen i forbindelse med utstillingen «Fyrstedamer i bunad».

Det er Norsk institutt for bunad og folkedrakt som har laget utstillingen på Valdres folkemuseum, der er dronningens egen beltestakk er utstilt – også den fra Telemark.

Dette er siste og fjerde del av en serie der vi ser nærmere på kongefamiliens bunader.

Kronprinsessens bunad ble omtalt som «landets dyreste»: Hvert sting sydd for hånd

Blod, svette og tårer

Dronningen har lagt ned flid og kjærlighet i hvert eneste sting. På den måten håper hun barnebarna vil bli bevisste på sine røtter i Telemark og ikke minst den norske kulturarven.

Broderiet er som en skjult hilsen fra bestemor, som de vil bære med seg gjennom livet.

– Jeg brenner for å bevare gamle håndverkstradisjoner. Vi har så mye verdifull kulturarv i Norge som jeg er opptatt av at må tas vare på, sier dronningen i forbindelse med utstillingen.

Det var ikke gjort i en fei å lage bunadsbroderiet til barnebarna. Under arbeidet med prinsesse Ingrid Alexandras bunad, innrømmet Sonja at hun slet med å sy det intrikate mønsteret på vadmelsstrømpene.

– Åh, det tok lang tid. Jeg har sikkert sydd syv sånne roser. Jeg må ta opp så mye, for jeg er ikke så flink, fortalte dronningen da hun viste fram broderiet i NRK-serien.

Hjelp! Det er tid for bunad…

I TV-serien kommer det også fram at det faktisk var kronprinsesse Mette-Marit (47) som tok initiativ til at dronningen skulle gi seg i kast med nål og tråd.

– Min svigerdatter sa: Kan ikke du bare brodere bitte lite grann, så du får satt ditt bumerke på bunaden? fortalte Sonja i programmet.

Reiste verden rundt med broderiet

Underveis fikk hun opplæring og bistand av Helen Juell.

– Jeg har hatt broderiet med meg til Chile, på fjellet og rundt omkring, og vært litt fortvilet fordi Helen ikke har vært der. Men etterhvert har jeg heldigvis lært litt da, så det går litt bedre. Det er veldig morsomt! Det er et kreativt arbeid, som krever stor tålmodighet, fastslo Sonja.

Prinsessen bar bunaden for første gang på konfirmasjonsdagen i 2019, og slik har det også vært med flere av hennes søskenbarn. Kongeparet hadde et ønske om å forære hele flokken hver sin drakt.

– Vi ville gi alle barnebarna en bunad. Det er fordi det er typisk norsk, det er fantastisk arbeid, det er praktisk, estetisk og det har en historie, fortalte dronningen i NRK- programmet.

Gjorde som mamma og mormor

Prinsesse Märtha Louises (49) døtre Maud Angelica og Leah Isadora Behn ble konfirmert henholdsvis året før og året etter Ingrid Alexandra. Også de fikk Øst-Telemarksbunader, men av en annen type enn sin kusine.

Se dronning Sonjas imponerende bunadssamling: Én betyr noe helt spesielt

Ingrid Alexandra fikk en rekonstruert bunad, sydd nøyaktig på samme måte som de gamle folkedraktene som var i bruk i Telemark mellom 1800 og 1850.

Maud og Leah har derimot Anne Bamle-bunader som sin mor og mormor.

Anne Bamle-bunadene eller Heddalsbunader, som de også kalles, er inspirert av folkedraktene i Øst-Telemark på begynnelsen av 1800-tallet. Men i motsetning til den rekonstruerte bunaden, er den laget etter 1900-tallet idealer for hvordan en «norsk drakt» skulle se ut.

Den gang skulle bunadene være laget av utelukkende norske materialer, ha tidsriktig passform og matchende broderi fra topp til tå. Mønsteret som opprinnelig prydet vadmelsstrømpene ble overført til liv, forkle, stakk og løslomme.

Slik vant hun dronningens hjerte

Men stasplagget er likt for både den rekonstruerte bunaden og den Anne Bamle skapte fra 1920 og utover – nemlig den rikt dekorerte jakka, som også har gitt bunaden navnet rødtrøyebunad.

Leah fikk en tilhørende rødtrøye til sin konfirmasjon i fjor høst, men vi har ennå ikke sett henne bruke den. Hennes bunad har blå detaljer. Søsteren Maud har valgt en variant med mer rødt.

Historisk sus

At hele familien har bunader fra nettopp Telemark, er ikke tilfeldig. Dronning Sonjas foreldre var født i Skien. Og da hun selv fikk sin første bunad i forbindelse med bryllupet med kronprins Harald i 1968, falt valget på Øst-Telemarksbunaden som ble kreert av Anne Bamle.

Siden har de yngre generasjonene latt seg inspirere.

4 måter å style silkeskjerfet på!

– Min familie er fra Telemark og jeg har en telemarksbunad. Den har kronprinsessen og de andre sett, og de synes den er vakker. Jeg synes det er veldig hyggelig at barna får en identitet også til det området der forfedrene kommer fra, forklarer dronningen om valg av bunad til NRK.

Også prinsesse Märtha Louise (49) har også en Øst-Telemarksbunad. Den ble faktisk sydd av Anne Bamle selv til farmoren kronprinsesse Märtha i sin tid.

Anne Bamle-bunadene er svært populære den dag i dag, og Sonja, Märtha, Maud og Leahs bunader er fire eksempler på de hundrevis av variasjonene som har vært laget de siste 100 årene.

Ingrid Alexandras rekonstruerte folkedrakt er derimot mer ukjent for folk flest, men antakelig vil denne bunaden blir mer og mer populær i årene som kommer – nå som vår fremtidige dronning bærer den!