MAGESMERTER: Magen blir blant annet glad av faste måltider, regelmessig mosjon og at man stresser ned. Foto: Shutterstock / 9nong
MAGESMERTER: Magen blir blant annet glad av faste måltider, regelmessig mosjon og at man stresser ned. Foto: Shutterstock / 9nong Vis mer

Mage

Derfor får du magesmerter

Det kanskje viktigste du gjør, er å lære deg og tolke signalene magen gir deg.

HENNE.NO: Nyere forskning gir deg god grunn lytte til magen. Har du det ikke bra, så sier den nemlig ifra. Ubalanse i magen har vist seg å ha koblinger til ulike typer sykdommer, men mye tyder også på at det er bakterier som kan gjøre deg frisk.  

Så lenge magen fungerer akkurat som den skal, så tenker man sjelden så mye på den. Men skulle noe ikke stemme blir det med ett verre. Magen avslører i stor grad hvordan vi har det, og i dag er forskerne enig i at den har en viktig og større funksjon enn vi tidligere har trodd, og at en rekke livsstils­sykdommer har sitt utspring i ubalanse i tarmfloraen

LES OGSÅ: Derfor blir ikke magen flat

Å lære seg mer om hvordan magen fungerer, hvilke signaler den sender ut, og hvordan vi bør ta vare på den på beste måte, er sentralt for vårt velvære. Den kalles iblant for vår andre hjerne og i magen finnes et komplekst nervesystem som er sammenbundet med hjernen og kroppen for øvrig.  Det er all grunn til å ta signalene den gir deg, på alvor.

– Systemet i magen er veldig smart, det sender signaler gjennom hele kroppen, bryter ned mat, kjenner hvor mye næring den trenger å ta opp og hvordan balansen er mellom alle bakteriene i tarmene, sier Bodil Ohlsson, professor og overlege ved Skånes universitets­sykehus. 

Sjarmen med tarmen

Ohlsson er ikke alene om å oppfordre folk til å bli bedre kjent med sin egen kropp og det komplekse tarm­systemet.  Den tyske forskeren, medisin­studenten og forfatteren Giulia Enders, har skrevet boksuksessen «Sjarmen med tarmen», om det hun beskriver som et av kroppens mest under­vurderte organer.

Tidligere i år, i beste sendetid, lærte hun Fredrik Skavlan, uten å rødme, hvordan han skulle sitte når han bæsjet. Boka lå flere uker på bestselgerlista i Norge og er solgt til 30 land. Første kapittel av boka heter «Hva skjer når vi bæsjer? … og hvorfor det er vel verdt et spørsmål».

VONDT I MAGEN: Problemer som mageknip, oppblåsthet og forstoppelse kan være en indikasjon på flere, ulike sykdommer.  Foto: Scanpix
VONDT I MAGEN: Problemer som mageknip, oppblåsthet og forstoppelse kan være en indikasjon på flere, ulike sykdommer. Foto: Scanpix Vis mer

I boka trekker hun ikke minst frem hvilken stor betydning tarmen har for psyken og psykiske plager, og henviser til mange nye, spennende oppdagelser på feltet. Ordet magefølelse får med denne boka en langt mer konkret betydning. 

Nettopp balansen i tarmfloraen har vist seg å være spesielt viktig. Helt enkelt skulle man kunne si at tarmfloraen består av alle de nyttige bakteriene som vi skal ha i tarmen. Jo flere ulike typer bakterier vi har i tarmen, desto bedre er det.

– Tenk deg en blomstereng. Tidligere fantes den mange ulike typer blomster, i dag ser vi mest hundekjeks og smørblomster. Slik er det også med våre tarmbakterier, variasjonen er viktig og bidrar til god helse, sier Bodil Ohlsson. 

LES OGSÅ: Trøbbel med tarmen? Her er stoffet som kan hjelpe

En vakker bakterieflora

Det finnes altså en sammenheng mellom våre livsstils­sykdommer og færre sorter bakterier. Den vestlige livsstilen med raske karbohydrater, raffinert sukker, mangel på grønnsaker og fiber i kombinasjon med stillesittende hverdag, stress, røyk og alkohol, virker å være forklaringen. Vår måte å leve på i den vestlige verden gjør at visse bakterier dør ut og andre blir altfor dominerende. Og da oppstår en ubalanse som kan forårsake inflammasjon og skade tarmen.

Den får ikke bare lokale effekter i selve mage- og tarmkanalen, den påvirker hele kroppen. Nyere forskning viser at det er en forbindelse til sykdommer som allergier, diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer, depresjon, MS og Alzheimers. Snur man på resonnementet, så inneholder disse oppdagelsene også noe positivt. Gjennom å tilføre nyttige tarmbakterier og på den måten gjenskape balanse, burde det også gå å helbrede en rekke sykdommer.

Vi kan også selv tilsette gode mikroorganismer gjennom den maten vi spiser, for eksempel probiotika, levende bakteriekultur som iblant finnes tilsatt i kulturmelk og yoghurt. 

MAGEN HAR STOR BETYDNING: Om tarmsystemet er som det skal har mye å si for vår psykiske helse, hevder overlege Bodil Ohlsson ved Skåne universitetssykehus. Foto: Scanpix
MAGEN HAR STOR BETYDNING: Om tarmsystemet er som det skal har mye å si for vår psykiske helse, hevder overlege Bodil Ohlsson ved Skåne universitetssykehus. Foto: Scanpix Vis mer

Hva liker magen best?

– Det viktigste er å spise regelmessig og få i seg mye grønnsaker, fiber, samt å mosjonere. Vi burde også se på hvor store porsjoner vi spiser, sier Ohlsson.  

Men vi må se over hele livssituasjonen og stresse mindre. Tarmsystemet kommuniserer direkte med hjernen, fremfor alt med de områdene som bearbeider våre følelser og smerte. (95 prosent av kroppens eget lykkehormon serotonin produseres i tarmcellene).

I perioder med stress kan visse typer bakterier ta over og det kan påvirke vårt humør negativt. Det henger sammen med at hjernen svarer på anspenningen, går på høygir og trenger all energi den kan få. Tarmen drar da ned på sitt eget forbruk, noe som etter hvert gjør at nervene blir overfølsomme. 

Uro eller en følelse av utilstrekkelighet er ikke noe man skal se bort ifra, og mange ganger er magen rask med å reagere når noe ikke står bra til. Lytt til den.

Bra bakterier

I SALG NÅ: Henne nummer 4 2015.
I SALG NÅ: Henne nummer 4 2015. Vis mer

Hjelp magen med å holde tarmfloraen i balanse ved å spise nyttige bakterier. Det går an å finne disse både i vanlig mat og i kosttilskudd. 

Probiotika: Finnes i fermenterte matvarer som surkål, koreansk kimchi, surdeigsbrød og yoghurt, men tilsettes også i en mengde produkter i kjøledisken. Går til og med an å kjøpe som kosttilskudd på apoteket.

Prebiotika: Mat som inneholder kostfibrer og fremmer de gode bakteriene i tarmen slik at de blir flere. Aartisjokk, asparges, endive, pastinakk, hvitløk, purre, rug, havre og fullkornshvete er eksempler på prebiotisk mat.

TIPS SOM HJELPER:

  • Spis til faste tider.
  • Spis i ro og mak, konsentrer deg og vær nærværende (ingen flere tv-middager!).
  • Ta det med ro en stund etter måltidet.
  • Tren regelmessig.
  • Unngå stress.

 

Denne artikkelen er også publisert i Henne nummer 4 2015.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: