Mote

Her får du pant på klærne dine

– Det er synd om kjedene utnytter ordninger som folk forbinder med gjenbruk og bærekraft til å kjøre på med «business as usual».

I RETUR: Stadig flere norske merker vil gi deg pant for dine gamle klær. FOTO: Ilag
I RETUR: Stadig flere norske merker vil gi deg pant for dine gamle klær. FOTO: Ilag Vis mer
Publisert

Panteordningen i Norge har den høyeste innsamlingsgraden i verden. Nå vil aktørene i motebransjen gi deg pant også på de gamle klærne dine.

Miljøorganisasjonene har lenge ment at det er en god ide med pant på gamle klær på samme måte som man panter flasker. Men hva om panteordningen bare blir en unnskyldning for å handle enda mer?

Har pantet klær i 15 år

Stormberg var den første norske klesprodusenten som laget en panteordning for klærne sine – på samme måte som man panter flasker kan man levere inn gammelt tøy som man får pant på. Det har vært en ordning med suksess, sier kommunikasjonssjef Ida Kristine Moe.

PANTEORDNING: Kommunikasjonssjef i Stormberg Ida Kristine Moe mener pant på gamle klær er et naturlig steg på veien mot en sirkulær økonomi. FOTO: Stormberg
PANTEORDNING: Kommunikasjonssjef i Stormberg Ida Kristine Moe mener pant på gamle klær er et naturlig steg på veien mot en sirkulær økonomi. FOTO: Stormberg Vis mer

– Tilbakemeldingene har vært positive. Mange av våre kunder setter pris på å bruke denne løsningen når de rydder garderoben mellom sesonger. For dem som ikke har noen som kan arve tøy, eller som ikke selv ønsker å selge brukt, så kan det være en god løsning å benytte seg av en panteordning der tøyet går til gjenbruk.

– Så dette er ordning som vil videreføres?

– Helt klart! Vi jobber også med et prosjekt for reparasjon og bruktsalg av tøy som kommer inn via panteordningen. Dette for å bidra til at mest mulig vil bli brukt igjen.

Moe tror ikke at panteordningen i seg selv bidrar til økt forbruk, men håper tvert i mot at den kan skape bevissthet rundt det at brukt tøy også har en verdi.

– Målet med panteordningen er å bidra til at tøyet får lengst mulig levetid. Vi er glade for å se at mange er bevisste på bærekraft når de handler, og vår oppfatning er at stadig flere er åpne for å handle brukt tøy.

VIL HA DINE GAMLE KLÆR: Du får fra 10 til 50 kroner i pant når du leverer brukt turtøy inn til pant hos Stormberg, FOTO: Stormberg
VIL HA DINE GAMLE KLÆR: Du får fra 10 til 50 kroner i pant når du leverer brukt turtøy inn til pant hos Stormberg, FOTO: Stormberg Vis mer

Gir rabatt for gammelt tøy

Nylig lanserte det norske klesmerket Ilag sin egen returordning. Det er ifølge grunnlegger og designer Renate Nipe «et lite skritt nærmere en sirkulær verdikjede». Kundene kan returnere sine brukte plagg fra merket mot en rabattkode. Det returnerte plagget vil så bli renset, reparert og/eller redesignet før det blir solgt igjen.

NORSK MOTE: Bak det norske motemerket Ilag står Renate Nipe. FOTO: privat
NORSK MOTE: Bak det norske motemerket Ilag står Renate Nipe. FOTO: privat Vis mer

– Vi ønsker at plaggene våre skal ha lang levetid, og ved å ha denne returordningen er kunden med å forlenge livet til hvert enkelt produkt, sier Nipe.

– Det blir spennende å se om kundene faktisk benytter seg av dette. Hva kundene returnerer og hvor mye vil også være med på å forme Ilags fremtidige kolleksjoner. En returnert kjole kan bli et putetrekk, en ny veske eller en bluse. Her kan kreativiteten bare slippes løs – noe som både er skummelt og utrolig gøy.

LANG LEVETID: – Det viktigste er at plaggene er i bruk og blir brukt lenge, mener Ilag-eier Renate Nipe. FOTO: Ilag
LANG LEVETID: – Det viktigste er at plaggene er i bruk og blir brukt lenge, mener Ilag-eier Renate Nipe. FOTO: Ilag Vis mer

Til KK forteller hun at det viktigste er at plaggene blir brukt – og er i bruk lenge.

– Vi ønsker å tilby våre kunder en returordning slik at plaggene ikke blir liggende ubrukt. Om kundene våre velger å selge plaggene selv på Tise eller Finn er også noe vi ser på som positivt. Vi tilbyr også kundene våre å kjøpe brukte Ilag-plagg og redesignede plagg. Det viktigste er uansett at plaggene er i bruk. Det i seg selv er med på å minske forbruket.

Framtiden i våre hender: – Synd om kjedene utnytter dette

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, er imidlertid skeptisk til panteordningen som hun mener kan gi en slags falsk trygghet og føre til mer forbruk.

SKEPTISK: Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, er skeptisk til klesaktørenes panteordninger. FOTO: Renate Madsen
SKEPTISK: Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, er skeptisk til klesaktørenes panteordninger. FOTO: Renate Madsen Vis mer

– Klesindustrien sprenger grensene for hva folk og planeten kan tåle. Forretningsmodellen baserer seg på store volum, billige plastbaserte fiber heller enn kvalitet, hyppig utskifting av kolleksjoner, i tillegg til dårlige arbeidsforhold og lav lønn på fabrikkene for å presse ned prisene.

– Jeg er redd for at en panteordning hvor du får en tilgodelapp i butikken kun vil føre til at folk kjøper mer klær, og blir lurt til å tro at det er miljøvennlig. Det er synd om kjedene utnytter ordninger som folk forbinder med gjenbruk og bærekraft til å kjøre på med «business as usual».

Gjenbruk av gamle klær er ofte argumentet for pant. Det mener Riise ikke holder vann.

– Kjedene framstiller det gjerne som om de gjenbruker materialene fra pantede klær, men det stemmer svært sjeldent. Kun én prosent av klær blir resirkulert til nye klær. Vi vet at enorme mengder klær havner på søppeldynga, som oftest i fattigere land.

Ikke nok med panteordninger

For at klesindustrien skal bli bærekraftig holder det ikke med panteordninger, mener Riise.

– Det grunnleggende problemet er at det produseres altfor mye klær – langt mer enn det som blir solgt. Volumene må ned, levetiden og kvaliteten opp. To tredjedeler av tekstilene som lages i dag er av plastbaserte fiber, som fører til massiv mikroplastforurensing. Og de som produserer klærne må få lønn å leve av.

Riise minner om at de mest miljøvennlige klærne er de du allerede har i klesskapet.

– Kjedene lever av å skape kjøpepress og prøver å få deg til å bruke penger på ting du ikke trenger. Alle blir lei av klesskapet sitt innimellom. Så prøv heller byttekveld med venner så føler du at du har fornyet garderoben uten å bruke en krone. Om det er noe du trenger, kan det aller meste fås brukt til en langt lavere pris enn hos selv de billigste kleskjedene, tipser hun.

Ida Kristine Moe i Stormberg sier til KK at de ønsker å bidra til en sunn og bærekraftig utviklingen i klesbransjen.

Byttekvelder er et fint tiltak. For noen år siden åpnet vi for bruktsalg mellom private i nettbutikken vår. Den løsningen jobber vi nå med å få opp på ny plattform. Overgangen til en mer sirkulær økonomi er viktig for å få ned produksjonen, og det er derfor noe vi har høyt på agendaen i Stormberg. For oss er videreutvikling av panteordningen et steg på denne veien.

Eksperter: – Dukker opp mange spørsmål

Forfatter og redaktør Tone Skårdal Tobiasson og klesforsker Ingun Grimstad Klepp er etterhvert blitt kjente navn i diskusjonen om bærekraft i motebransjen. De frykter tiltak som panteordninger skal bli en avledningsmanøver for klesaktørene.

– Det viktigste er om dette kan bidra til bedre produkter. Hvis det er slik at de klærne som leveres tilbake også bidrar til kunnskap om hvorfor de leveres tilbake, slik at firmaene lærer og i neste omgang produserer bedre produkter som brukes lenger og bedre, vil dette faktisk bidra til et «grønt skifte». Men det er mange spørsmål som dukker opp rundt i hvor stor grad disse returnerte klærne kan få et nytt liv uten at det er for mye transport, energi, vann OG kjemikalier i bildet, sier Klepp.

EKSPERTER: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson er sikre i sin sak: Overforbruket må ned! FOTO: NTB
EKSPERTER: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson er sikre i sin sak: Overforbruket må ned! FOTO: NTB Vis mer

Hovedproblemet i motebransjen er ifølge duoen overproduksjon. Og den må ned.

– Dersom man angrep problemstillingen i andre enden, med å drastisk redusere produksjonen ville jo også produktene bli bedre. Og hvis det i tillegg ble pålagt garantiordning med eksempelvis gratis reparasjon så ville jo klærne bli brukt mye lenger av første eier, sier Tobiasson.

Kan gjøre mer skade enn nytte

– Firmaene som påberoper seg denne løsningen som et miljøtiltak må kunne vise at dette faktisk repareres ganske lokalt og reselges i egne butikker, og at dette skjer i hovedsak og ikke som det som på engelsk kalles «window-dressing», sier Klepp.

Hun trekker frem de norske merkene Bergans og Livid Jeans som hun mener er flinke til å reparere og til å ta hånd om returvarer som i sin tur reselges lokalt.

– Norske Oleana har et system hvor de alltid har på lager deler som kan bli borte eller ødelagt for absolutt alle produkter de noensinne har produsert. Vi vet også at passform er en av de store grunnene til at produkter går ut av bruk, og dette er noe som blant andre Ganni jobber målrettet med, i tillegg til å ta lærdom av returene.

Men de to er fortsatt klare i sin sak:

FÅR SKRYT: Danske Ganni får skryt for hvordan de jobber med passform på klærne sine. FOTO: Instagram @ganni
FÅR SKRYT: Danske Ganni får skryt for hvordan de jobber med passform på klærne sine. FOTO: Instagram @ganni Vis mer

– Vi kommer hele tiden tilbake til at så lenge tiltakene ikke tar inn over seg den enorme overproduksjonen og at enkelte tiltak faktisk kan bidra til at overforbruket får fortsette ufortrødent, gjør det mer skade enn nytte. Jeg er redd dette fort kan bli en avledningsmanøver som så mye annet som fremmes som bærekraftig i våre dager, sier Tobiasson.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer