Strikking faller ikke like lett for alle. Det kan undertegnede bekrefte. Selv har jeg fått utallige beskjed av en svært så kyndig strikker (bestemor) at jeg strikker for hardt.
For hard strikking og litt for lite tålmodighet er nok ikke suksessoppskriften på en god strikker, men heldigvis sitter det folk rundt om i hele landet som nyter tiden med strikkepinnene i hendene - og som selvfølgelig behersker balansen mellom myk og hard strikking.
Strikkebonanza
Da koronapandemien ankom Norge innebar det store endringer for alle. Noen satt plutselig uten jobb, andre på hjemmekontor, mens noen faktisk også fikk mer jobb enn planlagt. Garnprodusentene, for eksempel.
Med litt ekstra tid på hendene, var det mange som bestemte seg for å ta strikkepinnene fatt. 2020 ble på mange måter en slags strikkebonanza. Slik beskriver i hvert fall daglig leder i Woolit, Cathrine Løland, det.
Er dette plagget tilbake?
Hun er en dem av som har vært med på å starte strikkenettstedet Woolit. Inne der kan du få håndstrikkede plagg som er spesiallagd til deg. Du kan sende inn en idé du har ruget på en stund, eller velge et design som allerede finnes på nettsiden.
Deretter vil «Linda i Asker» eller «Morten på Hamarøy» strikke plagget for deg. Altså helt «vanlige» folk med «vanlige» jobber som bare elsker å strikke.
Det startet med at Cathrine satte seg ned med kollegaen Kim for å digitalisere ideen. Ingen av dem hadde noe særlig strikkebakgrunn, men Cathrine hadde prøvd seg litt før.
- Det er bare det at jeg må strikke så lenge før jeg ser at det ikke blir fint, forteller hun.
Det førte til at de ønsket å skape et verktøy som kunne visualisere hva man skulle lage.
«Men hva med meg da?», hadde Kim spurt. «Jeg må ha en knapp der nede hvor det står «woolit» slik at jeg kan få det strikket.»
Rita og Heidi sitter i fengsel og strikker designerjakker til 4500 kroner
- Strikking er avkobling
Så da gjorde de det.
I skrivende stund sitter både «Linda» og «Morten» og strikker alt fra «Villmarksgenser» til de trendy balaclavaene.
- Vi har alt fra sjefspatologer til hun som er pensjonist og har strikket siden hun var fem år.
Cathrine sikter nok til Ulla Randen, avdelingsleder på Ahus og spesialist i patologi. Hun ble intervjuet av Dagens Næringsliv om sin strikkelidenskap. I en video på nettavisen deres ser vi Randen strikke en genser fra Sophie Elises Skappel-kolleksjon i et vanvittig høyt tempo.
Her kommer det frem at hun bruker en uke på genseren og tjener 1200 kroner på den, men at hun ikke gjør det for pengene.
- Jeg leste et sted at det blir ansett som meditasjon, og det er nok litt det, sier trebarnsmoren og legger til at det er deilig å sette seg ned for å strikke etter en lang dag.
Aminda Bruun, en av Woolits strikkere, kjenner seg igjen i det Ulla Randen sier.
- Strikking er avkobling og det er givende å se plaggene vokse fram, forteller hun til KK.
Hun startet å strikke som barn og har holdt på i over 40 år.
- De beste prosjektene er de hvor jeg kan være kreativ og lage mønster selv - i samarbeid med kunden selvfølgelig. En gang fikk jeg tilsendt én kilo med garn i svært ulike kvaliteter og tykkelser. Prosjektet endte med en flott og helt unik genser - og en veldig fornøyd kunde. Det er det morsomste prosjekter til nå, sier Bruun.
Få strikkeoppskrift på deilig kardigan!
Dyr hobby
Selv om ikke alle strikkerne nødvendigvis gjør dette for pengenes skyld, er det jo ingen hemmelighet at det sikkert kommer godt med for mange.
- Strikking er en ganske dyr hobby, så vi har snudd strikking fra å være det til å bli en hyggelig ekstrainntekt. Noen har kjøpt seg hund, andre el-sykkel, forteller Cathrine Løland.
De som strikker hos Woolit bidrar ikke bare med strikketalentet sitt. De har også måtte gå gjennom en kundeservice-opplæring. Det er jo nemlig slik at det er kunden og strikker som kommuniserer sammen i chatten.
- Vi har brukt mye tid på å skape en forståelse av hva som gir en god kundeopplevelse, sier Løland.
- Hva skjer om en kunde får produktet, men ikke er fornøyd?
- Da ordner man det, forteller Løland og fortsetter:
- De slippes ikke løs på kunder før de har vært gjennom kvalitetsprosessen vår. Strikkerne får ikke begynne på et nytt plagg før de har levert et produkt og vet at det er i orden.
Mer opptatt av bærekraft
Man skulle tro at vi alle kjente noen som kunne strikket for en. Det tenkte også Cathrine Løland, men det skulle vise seg å ikke stemme.
Hun tror også at en av grunnene til at det hele fungerer, er at forbrukeren er mer opptatt av bærekraft i dag.
- Mange ønsker å være med å designe noe selv. Folk har fått øynene opp for lokalproduksjon og forstått hvor lite materialer som blir brukt i den tradisjonelle klesindustrien, sier Løland og fortsetter:
- Her har du sporing og du vet hvem som har laget plagget ditt. Alle klærne får en historie og det er ikke noe du kaster med det første.
- Strikking får barna til å legge vekk mobilen
Alexandra Joner om klessjokket: - Jeg fikk det rett i fleisen!
På denne tiden i fjor var Cathrine i California for å se på mulighetene for å utvide til det amerikanske markedet. Dette ble naturligvis lagt litt på is da pandemien inntraff, men samtidig fikk de mulighet til å fokusere på det norske markedet.
Per dags dato har de 2500 strikkere i basen sin, og det finnes til og med en venteliste for de som ønsker å bli en av dem.
Selv om utenlandsplanene ble satt litt på vent, har de allerede strikkere på plass i Danmark. Nå ser Woolit-gjengen på mulighetene å utvide enda mer.
- Vi har faktisk sendt en «Villmarksgenser» til Beijing, forteller Løland.
Det kan også se ut til at land som Japan, England, Sveits, Italia, Island og Canada er interesserte i det som skjer her til lands.
- Har dere tenkt på å utvide med andre tjenester?
- Det ligger jo i kortene at vi kan bruke modellen til andre stoffer eller til interiør, men vi begynte med strikk i stedet for søm fordi det er lettere. Men mulighetene er der og vi kommer til å se på det også.
