SUNT? Er du overopptatt av å spise sunt, trene og leve det perfekte, harmoniske liv? Ifølge kritikerne er det ikke så sunt som du kanskje tror.  Foto: Fotolia
SUNT? Er du overopptatt av å spise sunt, trene og leve det perfekte, harmoniske liv? Ifølge kritikerne er det ikke så sunt som du kanskje tror. Foto: Fotolia Vis mer

Ortorexi

- I stedet for Gud og religion har vi fått kropp og mat

Stadig flere er fanatisk opptatt av sunnhet. Nå advarer ekspertene.

Publisert
Sist oppdatert

HENNE.NO: Hva slags liv hadde du levd om du var alene på en øde øy? Ville du startet dagen med en time beinhard coretrening og spist chiafrø-pudding til middag?

Leena Ollikainen studerer pizzaen på bordet foran seg. Det er lunsjtid på østkantens nye forsamlingssted, Postkontoret. 36-åringen sier hun er takknemlig fordi hun har et avslappet forhold til hva hun spiser. Og hvor ofte hun trener.

Hun er en representant for normaliteten og det er derfor vi møtes til en prat. Selv om hun har et bevisst forhold til mat og jobber på et serveringssted med sunn mat, nekter hun å la seg diktere.

– Hvem skal du leve for? Hvem er det du gjør alle de greiene dine for? Spør hun retorisk ut i luften. Setter tennene i pizzaen. Er kvinner som Leena i ferd med å bli sjeldne fugler?

I boka «The Wellness Syndrome» kritiserer de svenske professorene Carl Cederström og André Spicer det de mener er en tildels fanatisk higen etter velvære. 

<strong>STRESS NED:</strong> Leena Ollikainen tror det beste er å la være å stresse med å være lykkelig.  Foto: Astrid Waller
STRESS NED: Leena Ollikainen tror det beste er å la være å stresse med å være lykkelig. Foto: Astrid Waller Vis mer

Boka har vekket mye internasjonal oppmerksomhet fordi den gir en skarp analyse av hva vi driver med – og hvilke krefter som styrer hva vi gjør og hvordan vi tenker.

LES OGSÅ: Du må ikke være "syk" for å gå til psykolog

Et produkt av kapitalismen?

For å oppnå optimal velvære mener kritikerne at vi utsettes for et regime som består av å trene hardt, spise riktig, få nok søvn, gjøre yoga, meditasjon og mindfulness, du må være positiv, tenke positivt og påvirke andre i positiv retning. Det i seg selv kan bli utmattende i lengden, ifølge forfatterne.

Men de retter også blikket mot selvhjelpsbøkenes moderland USA og tegner et større og mer alvorlig bilde. For selv om vi liker å tro at søken etter velvære er en privatsak, poengterer «The Wellness Syndrome» at akkurat det ikke kunne vært lenger vekk fra sannheten.

<strong>PSYKIATER OG PROFESSOR:</strong> Finn Skårderud mener vi i dag ser et overdrevent fokus på kropp og en kunstig velværetilstand.  Foto: Tor G. Stenersen/Scanpix
PSYKIATER OG PROFESSOR: Finn Skårderud mener vi i dag ser et overdrevent fokus på kropp og en kunstig velværetilstand. Foto: Tor G. Stenersen/Scanpix Vis mer

– Dette er oppdatert kapitalismekritikk, sier psykiater Finn Skårderud om boken han akkurat har lest.

– Boken setter halen på grisen. Den har en journalistisk brodd og viser tydelig at «wellness» handler mye om marked hvor en lykkelig arbeidstaker er en produktiv arbeidstaker. 

- Den private lykkefilosofien er å være fit, mindful og lytte til kroppen, men vi ser ikke at vi er en del av et maskineri hvor det handler om å være produktiv. Dette er tydeligere i USA, men det siger inn her også, advarer han.

Det ene aspektet er dyrkingen av kjernesunne ansatte for økt produktivitet gjennom tredemøller ved pulten, måling av de ansattes hvilepuls, søvnmønster og treningsvaner.

Det andre boken diskuterer er hvordan ansvaret for egen lykke og velvære i den positive tanke-industrien er plassert nesten utelukkende på individet. Også der går USA i bresjen med holdningen om at alt er mulig; du kan bli hva du vil og gjøre hva du vil bare du har troen. Og hvis du mislykkes … da er det din egen skyld.

Finanskrise, svingninger i markedet, sykdom eller dårlig vern av arbeidstakere tillegges i dette perspektivet liten verdi. Tvert imot, mener forfatterne, risikerer folk å bli lett bytte når de er fanget i takknemlighetens klamme grep.

– Du får sparken fra jobben med beskjed om å tenke positivt, for nå ligger alle muligheter åpne, sier Skårderud tørt.

Tilbake til Leena. 

– Jeg tror at kvinner kan være ekstra mye plaget av å skulle være supereffektive og alltid positive. Jeg tror også vi har en tendens til å gruble mer over hvordan livet bør være, forteller hun meg over den snart ferdigspiste pizzaen.

<strong>SLAPP AV:</strong> Tenke positivt. Puste med magen. Hva skjedde med bare å slappe av? Foto: Fotolia
SLAPP AV: Tenke positivt. Puste med magen. Hva skjedde med bare å slappe av? Foto: Fotolia Vis mer

Muligens har hun rett i det. Et slags «krav» om å være sunn og sprek brer om seg, også på arbeidsplassene. I USA forbyr stadig flere bedrifter ikke bare røyking – men også røykere. De krever urinprøver av potensielle ansatte, og avslører prøven at du damper på fritiden, er det rett ut døren. 

Det samme skjer på skolenivå. Flere amerikanske universiteter får studentene til å signere såkalte «wellness contracts» hvor de lover at de hverken skal røyke, drikke, ta narkotika eller finne på andre hedonistiske sprell, men i stedet binde seg til et liv som styrker kroppen og sjelen.

«Er det så galt da? Sunne, flinke barn er vel bra?» vil mange argumentere, i alle fall foreldrene.

Spørsmålet forfatterne stiller tilbake er hvilke ungdommer som kommer ut av et slikt system, som ikke er i opposisjon, men allerede konforme. De spør hva Sae og de andre kloke hoder ved den anerkjente, franske skolen École Normale Supérieure ville tenkt om dette. Studentene som levde på sprit, sigaretter og bøker, og som hadde langt viktigere spørsmål å ta seg av enn personlig velvære. 

Den britiske avisen The Guardian oppsummerer velværedilemmaet slik: «Den moderne ideen om velvære er det motsatte av dyp tenkning. I stedet oppmuntrer den oss alle til å bli lykkelige, dumme atleter av kapitalistisk produktivitet».

LES OGSÅ: Dette er de vanligste psykiske lidelsene blant kvinner i Norge

Kunsten å glemme seg selv

Vi vil vel alle ha en sunn og sterk kropp og er enig om at god helse er noe av det viktigste vi har.

Når du kjenner smerten i ryggen etter lange dager på kontoret er det bra å ta tak, komme seg ut i skauen eller på trening. Men presset om å oppnå en slags kroppslig og mental perfeksjonisme med slagord som «strong is the new skinny» kan kanskje ende opp med å gå til hodet.

Hva når kosthold og trening blir det livet i hovedsak handler om? Kan det bli slik at det interne fokuset kan skyve andre fokus som for eksempel genuint samfunnsengasjement, ut i kulda?

Ifølge «The Wellness Syndrome» er en trent, flott kropp beviset på kontroll. På at du vet hva du driver med. Fedme derimot, er tegn på svakhet, på latskap og uvilje. Det er ikke lett, sier forfatterne, å være «mislykket» på disse områdene i dagens samfunn.

BESATT AV SUNN MAT: Svært mange i dag er opptatt av å spise veldig sunt,  Foto: VG
BESATT AV SUNN MAT: Svært mange i dag er opptatt av å spise veldig sunt, Foto: VG Vis mer

Du kan være så smart du bare vil, men i vår tid har ikke det kjedelige intellektet videre høy status – sammenlignet med et pent ansikt og spretten bakende. Bak den igjen, en gigantisk helse- og kostholdsindustri som tjener gull på våre drømmer.

Det er ikke alltid lett å si som Ole Brumm; at gjort er gjort og spist er spist. Den dårlige samvittigheten henger over de fleste av oss som sure skyer. Vi finner unnskyldninger for å synde, men pirker ofte i oss selv med vår egne moralske pekefinger etter å ha svelget chipsposen hel eller sittet i gymgarderoben med ytterjakken på for så å snu og rusle
skamfull hjem.

At ønsket om å leve i et harmonisk, kroppslig tempel kan få alvorlige konsekvenser, er en kjent sak. Et økende antall mennesker sliter med spiseforstyrrelsen ortoreksi. Listen over hva de kan spise som er sunt nok krymper og krymper, til det til slutt står kun kokte erter og spinat på menyen.

Hvor går grensen for overdreven fokus på egen kropp, på fysisk og mental helse? Må vi få en diagnose eller holder det å spørre det lille speilet på veggen der?

– I stedet for Gud og religion har vi fått kropp og mat. Det vi skal tro på er vår egen kropp, og når vi gjør kroppen til vår sannhet er det lett å kjenne på ubehag, på ryggvondt og når vi er oppblåst i magen. Jeg er opptatt av kunsten å glemme kroppen. Sosiale aktiviteter sammen med andre er en utmerket måte å glemme seg selv på, sier Skårderud.

LES OGSÅ: Fem dårlige vaner som er bra for deg

Helsemoralismen

Som nevnt skriver Cederström og Spicer om det moralske ansvaret samfunnet legger på individet for å lykkes. 

I HARMONI? Ideen om å befinne oss i konstant harmoni er ifølge kritikerne rett og slett umulig.  Foto: Fotolia
I HARMONI? Ideen om å befinne oss i konstant harmoni er ifølge kritikerne rett og slett umulig. Foto: Fotolia Vis mer

– Før hadde man en helse. Nå er det blitt vårt moralske ansvar å passe på den ved å gjøre oss selv lykkelige. Vi må gjøre ting på riktig måte ellers går det galt med oss, og det er alvorlig, mener Skårderud. 

Han henviser blant andre til Barbara Eherenreich, forfatteren bak «Smile or Die: How Positive Thinking Fooled America and the World». Forfatteren opplevde å få brystkreft og samtidig beskjeder fra ulikt hold om at hun ville overleve bare hun tenkte positivt. Det er litt av et press å legge på et menneske i en sårbar situasjon, at det er pasientens ansvar å bli frisk ved å tenke i riktige baner.

– All forskning viser at det er null sammenheng mellom å tenke positivt og overlevelse, sier Skårderud.

Det beste er å gi slipp på alle lister over hvordan ting bør være og spørre seg selv; hva er godt for meg? Idet du kjenner dårlig samvittighet og skyldfølelse har du ikke oppnådd velvære, sier Eva Karin Steira, ledertrener og forfatter av boken «Selvledelse og samspill».

PERSPEKTIV: Hva slags liv hadde du levd om du var på en øde øy? Hadde du startet dagen med å løpe et halvmaraton og spist chiafrø-pudding til middag? Foto: Scanpix
PERSPEKTIV: Hva slags liv hadde du levd om du var på en øde øy? Hadde du startet dagen med å løpe et halvmaraton og spist chiafrø-pudding til middag? Foto: Scanpix Vis mer

Hun velger å skille mellom begrepene «wellness» og «wellbeing». Begge betyr velvære, og det handler om å skape en balanse mellom det ytre og det indre. Selv har hun praktisert yoga i tyve år og sier øvelsene gir henne sinnsro og sjelefred. Hun er også positiv til «mindfulness» fordi hun opplever at et rolig sinn gir grobunn for kreativitet og nye ideer.

– Velvære i betydningen «wellbeing» handler om å være tilstede i seg selv og i møte med andre. Problemet med mange av oppskriftene for velvære som presenteres, er at de handler om ytre faktorer som kropp, mat og trening. Det hjelper lite å gjøre alle de «riktige» tingene hvis du ikke har en bevissthet rundt hvem du er og hvorfor du handler som du gjør. Ytre faktorer hjelper ikke på uroen inni oss, sier Steira.

LES OGSÅ: Tilgi - og kroppen din takker deg

Livet er for kjipt

«Du blir aldri lykkelig om du leter etter hva lykken består av. Du vil aldri leve hvis du leter etter meningen med livet,» ifølge eksistensialisten Albert Camus.

Eva Karin Steira mener det kan ligge mye velvære i å utvikle vår emosjonelle intelligens, og skriver: «Når vi evner å være bevisst og håndtere egne følelser, vil vi også bli bedre på å håndtere andres følelser og bygge sterke, tillitsfulle relasjoner.»

Også Skårderud mener det hjelper å kunne flytte ut av sitt eget hode og inn i andres, og å realisere seg selv i samspill med andre. Egosentrert selvrealisering derimot, mener han har mye til felles med ensomhet.

Det er noe herlig sant og ærlig over Lars Kilevolds evigvarende godlåt «Livet er for kjipt». Uansett hvor hardt vi prøver å unngå motgang, utleverer livet sitroner. Og nei, la oss bare innse det med det samme; ikke alle klarer gripe sitronene og lage limonade.

«The Wellness Syndrome» pirker i den vestlige, overfladiske begeistringen for å ha det bra hele tiden. Folk må våge å ta inn over seg at livet er kjipt noen ganger, sier Skårderud.

Han mener rommet for hva vi skal tenke og føler og hvordan kroppene våre skal se ut, er trangere enn før. Det ligger en konformitet i dette, at symbolene på velvære er definert av noen utenfor oss selv. Vi jager etter lykke og velvære. Vi har alle muligheter, men inni oss er vi mer deprimert enn noen gang. 

– Vi har tid, mulighet og kapasitet til å tenke på disse tingene, for vi trenger ikke å tenke på å overleve. Egoboblen blir så svær at vi ikke klarer å se det store bildet. Det blir jeg faktisk skikkelig irritert av, sier Leena Ollikainen.

<strong>HENNE 3:</strong> I salg nå.
HENNE 3: I salg nå. Vis mer

Hun putter også velværejaget i samme bås som religion.

– Når du begynner å lete etter instruks fra andre på hvordan du skal leve livet ditt og forsøker å følge alle rådene, blir du gal. Uansett hvor hardt du prøver å leve et «perfekt» liv, så skjer det dritt du ikke har kontroll over. I stedet for å tenke at vi skal være positive hele tiden, kan vi heller prøve å være så realistiske som mulig. Bli flinkere til å si høyt: «forhåpentligvis vil ting bli bedre, men akkurat nå er livet dritt». Vi er ikke supermennesker noen av oss og klarer ikke å seile gjennom livet uten å ha det kjipt. Og lykken! Den dukker opp i små porsjoner gjennom dagen. Hvor lykken kommer fra aner jeg ikke, den er på et vis tilstede hele tiden.

– Jeg vil ikke lete etter instruks fra andre på hvordan jeg skal leve livet mitt, sier Leena Ollikainen. Hun finner lykke i gode venner, i naturen, i bøker og blåser i velværejaget.

LES OGSÅ: Derfor får du sanger på hjernen

Denne artikkelen er også publisert i Henne 3, som er i salg nå. 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer