Naturhus

Ingrid bor i et naturhus

Ønsket om leve så giftfritt som mulig, og søken etter annerledesheten, tok Ingrid Hjertefølger og familien til et alternativt liv i en glassdom på Sandhornøya.

ALTERNATIVT: Ingrid og familien lever alternativt i et naturhus utenfor Bodø.  Foto: Petter Formo
ALTERNATIVT: Ingrid og familien lever alternativt i et naturhus utenfor Bodø. Foto: Petter Formo Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

HENNE.NO: Etter en times kjøring langs kystriksveien fra Bodø, tar du av mot Sandhornøya der steile fjell patruljerer hvite strender og blankskurte berg.

Mellom berg og hav ligger domen, på folkemunne kalt glasskuppelen.

Som i en smykkestein glimter det i glassflatene når sola skinner i nord. Og i denne installasjonen av et hjem, bor en familie utenom det vanlige med et helt spesielt etternavn. Ingrid, Benjamin og deres tre barn Julia (9), Gabriel (7) og Aron (4). Alle med etternavnet Hjertefølger. 

Familien i glasshuset

Sak i HENNE nr 9 2014
foto: Petter Formo, privat og All Over Press
Familien i glasshuset Sak i HENNE nr 9 2014 foto: Petter Formo, privat og All Over Press Vis mer

– Da vi hadde fått tomta her og var klar til å bygge, hadde vi begge et sterkt ønske om å ta et etternavn som signaliserte en ny start, et navn som var vårt og som viste hva vi sto for. Da navnet Hjertefølger dukket opp i tankene, var det ikke tvil. Det var det alt dette handlet om: Å følge hjertet. 

Reaksjonene var blandet. Ikke minst fra familie som hadde noen tanker om røtter og navn. Men for Ingrid og Benjamin var det ingen tvil: Det var dette de ville. 

LES OGSÅ: Se Ola og Ateekas drømmehjem på Sardinia

Familien i glasshuset

Sak i HENNE nr 9 2014
foto: Petter Formo, privat og All Over Press
Familien i glasshuset Sak i HENNE nr 9 2014 foto: Petter Formo, privat og All Over Press Vis mer

Vil leve selvforsynt

Nå er det nærmere ett år siden familien kunne flytte inn i huset som er bygget inne i glassdomen, 15 meter i diameter. 

Den er designet av den amerikanske arkitekten, professoren, oppfinneren og forfatteren Buckminster Fuller. 

Rundt huset er det ca. 80 kvadratmeter som fungerer som drivhus. Om noen år vil «domen» utenfra se ut som «Edens hage» – et sted for høsting av planter som slett ikke skal kunne leve så langt nord, og som er dyrket helt uten kunstige tilsetningsstoffer.

Tanken er at den etter hvert skal gjøre dem nærmest selvforsynt med frukt og grønnsaker. Levende, organisk mat som passer inn i deres livsfilosofi. 

Domen har sitt eget fullverdige, biologiske kretsløpssystem. All kloakk blir omgjort til gjødsel for planter som vokser over bakken. Vann fra dusjing gjenbrukes i drivhuset som har automatisk vanning. Store solfangere montert mot sør, varmer vann til oppvarming via gulvvarme. 

Inne i det særegne hjemmet finner vi vakre, rå leirevegger som enten er holdt i sin naturlige gråtone, eller malt med kalkmaling. Det meste av inventaret er laget av gjenbruksmaterialer. Stikkordet er gjennomført. Gjennomført annerledes. 

Og det passer perfekt for ekteparet Hjertefølger som alltid har visst at de ikke kom til å leve et A4-liv. 

– Benjamin og jeg var venner i ungdomstiden, vi leste de samme bøkene og diskuterte underveis, og sammen utviklet vi oss i en retning som ligger i bunnen for de valgene vi gjør, forteller Ingrid. 

LES OGSÅ: Dette er sunt for hjernen din

Familien i glasshuset

Sak i HENNE nr 9 2014
foto: Petter Formo, privat og All Over Press
Familien i glasshuset Sak i HENNE nr 9 2014 foto: Petter Formo, privat og All Over Press Vis mer

Naturhus

Ønsket er leve så giftfritt som mulig, både når det gjaldt omgivelser og mat. Det huset som deres felles liv nå pulserer i, er en del av en større helhet de ønsker å leve i. En ramme rundt et liv som leves mest mulig i pakt med naturen, og i harmoni med følelsene. 

En dag fikk de høre om noen i Sverige som hadde bygget et naturhus. De reiste dit for å se, og det skulle bli en livsendrende milepæl. 

– Vi visste at dersom det var noe for oss, ville vi begge vite det umiddelbart. Og det gjorde vi! 

At hotellet de bodde på tilfeldigvis arrangerte raw vegankurs samtidig, var litt av et sammentreff. 

– Jeg hadde dykket dypt i litteratur om dette i årevis, for oss ble sammentreffet en slags bekreftelse, og nå har vi startet kursvirksomhet om nettopp vegansk mat, sier Ingrid, som serverer hjemmelaget, vegansk mat. Alltid. 

– For meg er det fullstendig meningsløst å spare tid på å lage mat jeg ikke tror gjør kroppen godt, sier hun. 

– Det jeg har lidenskapelig lyst til å gjøre, det må jeg gjennomføre, koste hva det koste vil. Det gir en intens tilfredsstillelse på alle plan, sier Ingrid, som blir dypt beveget når hun opplever at mennesker rundt henne blir inspirert av at hun har levd ut sin drøm, og på den måten faktisk har vist at det er mulig. 

I dag arrangerer familien jevnlige visninger i drømmehuset sitt, og opplever at mange lar seg inspirere, ikke bare av huset, men av selve tanken på å slippe til annerledesheten. Om å gå for det umulige. 

– Norge er et velregulert land, og det var mange rundt oss som ristet på hodet da vi ville bygge et hus som har sitt eget kretsløp. Men vi ønsket å prøve ut gode, bærekraftige løsninger. Enkelte deler av prosessen var utmattende, men det går om du har en fot i systemet og en i fremtiden, og gjør det hele med en vennlig innstilling, sier Ingrid.

LES OGSÅ: Derfor ble Cecilie og Espen sammen igjen

Familien i glasshuset

Sak i HENNE nr 9 2014
foto: Petter Formo, privat og All Over Press
Familien i glasshuset Sak i HENNE nr 9 2014 foto: Petter Formo, privat og All Over Press Vis mer

Slet med angst

Hennes vei mot en alternativ livsstil har vært lang, og til tider også vanskelig. Hun beskriver ungdomstiden som følelsesmessig turbulent, med mange spørsmål og tanker, en ung jente på leting etter en måte å mestre livet på. På denne veien har hun omfavnet og tatt i bruk ulike strategier som er blitt en naturlig del av hennes hverdag.

– Jeg var en beskjeden jente som i perioder slet med angst og depresjon. Det plaget meg i hverdagen, og var foranledningen til at jeg la ut på en indre reise. Det var et grundig følelsesarbeid som skulle gjøres, og det kostet mange tårer å komme videre. Hvis jeg ikke hadde tatt disse følelsene på alvor, ville jeg aldri levd i den drømmen jeg lever i nå, sier Ingrid, som ikke er redd for å innrømme at hun også kan ha mørkere dager.

– Men jeg har lært å mestre dem, og er et sterkere og friere menneske enn før. Jeg tar aktivt i bruk teknikker som nøytraliserer negative følelser, sier Ingrid. Hun forklarer at hun skaper et rom som ikke var der før, et rom hun fyller med kreativitet og inspirasjon.

– Det er inspirasjonen som holder meg fast i livet, sier Ingrid.

Neste steg er å ta tak i inspirasjonen og gjøre den til idé. Så handler det om å ta en avgjørelse, stå i den, og fullføre den. 

Med husprosjektet kom utfordringene. All jobbingen som det ikke hadde vært mulig å forestille seg på forhånd. Uker, ja måneder med bæring av leire og sand. Ingrid finner seg selv i en krevende livsfase. Tre små barn skal gjøres klare for skole og barnehage, kanskje skal det lages mat til en dugnadsgjeng. Ingrid møter dager da det føles overveldende, frykten for ikke å klare alt presser på.

Det er da hun henter fra mestringsstrategier hun har automatisert. Mantra hun gjentar for seg selv. I dette ligger tryggheten i at kroppen får det den mestrer. 

– Når noe er vanskelig og utfordrende, passer mantra perfekt fordi du kan jobbe med gjentakelser mens du utfører andre handlinger, sier Ingrid. Hun praktiserer noe som heter ho’oponopono, eldgammel healing fra Hawaii. Det har hun gjort i årevis og finner stor ro i teknikken. 

– Det er som om mine bekymringer blir til et stort sukk av lettelse, et redskap jeg kan bruke for å finne større frihet, styrke og innsikt. Hun jobber også med EFT (Emotional Freedom Technique), en forenklet utgave av tankefeltterapi som går på å berøre ulike punkter på kroppen slik at negative følelser som for eksempel sinne, skal nøytraliseres. Ingrid tror at de symptomene hun hadde, for mange ville vært grunn til å gå til legen for å få en resept. Det er derfor ønsket om å bidra til at andre skal lære å håndtere sine følelser, er så sterkt. 

LES OGSÅ: Bård Tufte Johansen om angst og crocs

«Ut av kroppen»-opplevelse

Ved å åpne for impulser gjennom yoga og meditasjon, har Ingrid opplevd livsendrende øyeblikk. Hun beskriver for eksempel øyeblikket da hun fant ut at hun ville bli trebarnsmamma, som en «ut av kroppen»-opplevelse. Som om noen tok kontakt og nærmest fortalte at den ville bli født.

– Da jeg fortalte det til mannen min, begynte han å gråte. Vi visste begge at dette var noe vi ville. Og slik kom minstemann til verden. 

Om sin livsreise oppsummerer Ingrid: «Utfordrende, smertefull, givende og befriende.»

– Jeg har en glede inni meg som gløder. Den har jeg gjort meg fortjent til ved å vise ansvar for meg selv og mine egne følelser. Hvis jeg følger intuisjonen og hjertet, da vil det beste skje meg. Jeg har avgitt et løfte til meg selv: Jeg skal leve ut mitt menneskelige potensial totalt, sier Ingrid Hjertefølger.

LES OGSÅ: Fem pusteøvelser du bør kunne

Familien i glasshuset

Sak i HENNE nr 9 2014
foto: Petter Formo, privat og All Over Press
Familien i glasshuset Sak i HENNE nr 9 2014 foto: Petter Formo, privat og All Over Press Vis mer

Ingrids hverdagstips: Sett av en halv time hver dag til å skape noe nytt. Det kan være at du ønsker en sterk og fleksibel kropp, at du vil skape kunst, eller gå en tur. Hva som helst som fører til en positiv endring. 180 timer i året – det gjør en forskjell! 

Om naturhus

Allerede i 1976 bygde den svenske arkitekten Bengt Warne et tømmerhus med et drivhus utenpå. 

Huset hadde sitt eget kretsløp, og konseptet ble kalt «naturhus». Ingrid og Benjamin Hjertefølger dro på visning til et slikt hus ved Väneren før de bestemte seg for å bygge sitt eget. 

The architect stands in front of his creation, a geodesic dome which acts as the US pavilion at the 1967 World's Fair Familien i glasshuset

Sak i HENNE nr 9 2014
foto: Petter Formo, privat og All Over Press *** Local Caption *** 9.BE043654
The architect stands in front of his creation, a geodesic dome which acts as the US pavilion at the 1967 World's Fair Familien i glasshuset Sak i HENNE nr 9 2014 foto: Petter Formo, privat og All Over Press *** Local Caption *** 9.BE043654 Vis mer

De erstattet det tradisjonelle drivhuset med en geodesisk dome, tegnet etter ideene til den amerikanske arkitekten, professoren og oppfinneren Richard Buckminster Fuller (1917–1983). 

Det er produsert over 300 000 slike domer rundt om i verden og den mest kjente ligger i Montreal. Tømmerhuset fra de svenske modellene ble erstattet med et hus der kun skjelettet er bygget i tømmer, mens selve veggene er «muret» av sand, leire og halm. Få av vinklene er 90 grader. Byggeteknikken lærte de i Danmark.

Denne saken har stått på trykk i HENNE nummer 10 2014. 

Foto: Petter Formo, privat og All Over Press

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer