Mangfold står høyt på agendaen i motebransjen om dagen. Eller?
De siste års demokratisering av en bransje som historisk sett har vært knyttet opp mot et ensidig og lite inkluderende skjønnhetsideal klinger dårlig med at trenden med det uheldige navnet heroin chic er tilbake.
For skal vi tro internasjonal motepresse er det nemlig tilfellet. Bye-bye booty: Heroin chic is back er tittelen på en artikkel i New York Post som har fått flere til å stille spørsmål ved om motebransjen nå er ferdig med sitt påståtte mangfoldsprosjekt.
For samtidig som Uggs, jeans med lavt liv og magetopper har gjort comeback i motebildet, har også en annen langt mer uheldig trend fra Y2K-perioden sneket seg med som en slags nissen på lasset.
Øyunn Krogh: – Å vise kropp er ikke porno
Flate mager på catwalken
En hel moteverden holdt pusten da supermodell Bella Hadid får kjolen sprayet rett på kroppen på catwalken i et slags Alexander McQueen-ish øyeblikk under moteuken i Paris i høst. Stuntet blir hyllet av en samlet motepresse, undertegnende inkludert, og løftes frem som ett av fjorårets mest minneverdige moteøyeblikk.
Nærmest samtidig soler Pradas lillesøster Miu Miu seg i glansen av egen suksess. Det italienske merket har for alvor fått ny vind i seilene, og deres kort-korte miniskjørt er allerede gått viralt. Det styles aller best, skal vi tro motehuset, på radmagre modeller med bare mager.
– Jeg tenkte at jeg aldri kunne se ut som dem
«Noen ganger handler mote om klær, men noen ganger handler det egentlig om kropp», skriver The Guardians Jess Cartner-Morley. Og hun er ikke nådig:
Karolines video gikk verden rundt: - Bra det kommer frem i lyset
«Den store trenden på catwalken denne sesongen var den flate magen», slår hun fast. «Hos Fendi var ribbeina synlige under papirtynn strikk stappet ned i cargobukser som hang på modellenes hoftebein. Hos Versace var det et langt plan av stram, naken hud mellom linningen på et par jeans og den lille bh-toppen. Kroppsnære catsuits kom i svarte blonder hos Burberry og krystallnetting hos Stella McCartney. Alle båret på catwalken av modeller med lavt nok kroppsfett til at bein, hulrom og muskler er godt synlige», fortsetter hun.
Konklusjonen virker å være denne:
«Tilbakekomsten av størrelse null er større enn mote. »
For til og med Kardashian-familien, som, riktignok noe ufortjent, vil mange mene, har fått æren for å ha løftet former tilbake i motebildet, synes nå å gå bort fra både runde rumper og brede hofter.
Kim Kardashian stod i en storm av kritikk da hun proklamerte til en hel verden at hun hadde slanket seg for å komme inn i den famøse Marilyn Monroe-kjolen som hun lånte til fjorårets Met-galla. Også søsteren Khloe har fått passet påskrevet etter at hun postet bilder av seg selv på Instagram med en langt slankere figur.
«Thin is in», proklamerer internasjonal motepresse, dog med en kritisk front.
Sommerkroppen: – Et begrep jeg har hatet i mange år
– Kropp er ikke trend
Influenser og modell Sonja Iren Johnsen tror utviklingen må ses i lys av motebildet.
– Jeg tror det har mye å si at Y2K er blitt trendy igjen. Det var jo faktisk en tid der vi så på Bridget Jones som tjukk, og det var på moten å være så tynn som mulig.
Hun mener tendensen er svært uheldig.
– Det er jo viktig å føle seg vel i egen kropp, men kroppen er her for å fungere, ikke for å se bra ut. Det er skadelig for vår psykiske og fysiske helse om vi skal gå på dietter, operere oss og trene for å få den kroppen som er trendy, og ikke den vi føler oss vel i.
Ifølge henne bør ikke kropp være trend.
– Det er problematisk når så og si alle modeller er tynne. Akkurat som det ville vært problematisk om det var omvendt. Kropp burde ikke være trend, og vi trenger alle å se ulike kropper, former og fasonger.
– Nå må motebransjen sette fokus på mangfold og inkludering. Vi må få øynene opp for at både mote og selvtilitt, ja til og med low rise-jeans er for alle som vil det.
Denne anti-fat-shaming-trenden går viralt
– Hvor problematisk er det at motepressen har overskrifter som Thin is in – selv om flesteparten stiller seg kritiske til trenden?
– Jeg tror mange kan bli trigget av disse overskriftene, og jeg tror mange er redd for at denne trenden skal komme tilbake. Det er mange som sliter med spiseforstyrrelser, og tror at noe av grunnen til at mange har fått et problematisk forhold til mat er nettopp disse trendene fra 90- og 2000-tallet.
– Ekstremt bekymret
Også influenser og rådgiver ved Likestillingssenteret, Carina Elisabeth Carlsen, reagerer på at kropp er trend.
– Det er problematisk fordi det styrker troen på at det «bare» er å gjøre endringer. Som om kroppen nærmest er et tilbehør. Kroppene våre er ulike, unike og det er mange grunner til at vi har den kroppen vi har. I tillegg er det farlig, både fysisk og psykisk, å endre kroppen hele tiden, føle at du må for å passe inn og ikke er bra nok som du er, sier hun til KK.
Men historien er full av slike eksempler.
– At kropp har vært trend har vi sett flere eksempler på de siste 120 årene. Det går i bølgedaler, og lignende perioder som nå har vi sett både på 1920,- 60 og 90-tallet.
– Heroin chic var et motsvar til det «sunne» 80-tallet der fitness var på høyden. Det samme mener jeg vi ser nå: De siste årene har det vært enormt fokus på å være «formfull» og ha «treningskropp». Nå kommer motsvaret.
Nå tar denne anti-skjønnhetsfilter-trenden av på TikTok
Carlsen mener kroppsfokuset har konsekvenser langt utenfor motebransjen.
– Et potensielt utfall av dette er jeg redd kan være økning i antall spiseforstyrrelser.
Hun trekker mangfoldsprosjektet i tvil, og mener motebransjen nå må ta ansvar.
– Jeg har lenge vært skeptisk, og har hele tiden sagt at motebransjen kun har kastet seg på mangfoldsbølgen fordi det har vært trendy. De har aldri faktisk gitt etter for mangfold. Det er litt mer variasjon i modeller, men fortsatt er de fleste modeller slik vi er vant til å se dem.
Utskjelt klesmerke får norsk verstingpris
Carlsen sier til KK at hun er «ekstremt bekymret» for hvilke vei dette skal ta.
– Vi vet allerede at det er mange unge som sliter med spiseforstyrrelse, og at tallene for antall unge med anoreksi har økt kraftig etter pandemien. Dersom vi ikke gjør noe snart tør jeg ikke tenke på hvordan dette skal ende. Jeg ser jo alt som rører seg i sosiale medier, og hvor mange farlige løsninger som finnes der ute samt at mediene behandler dette som en hvilken som helst annen trend, sier hun.
Siden høsten 2020 har klinikere i psykisk helsevern for barn og unge meldt om økt pågang av pasienter med spiseforstyrrelser. En studie fra Folkehelseinstituttet publisert i fjor sommer bekrefter en betydelig økning.
– Vil gjøre som idolene
Leder i Press – Redd Barna Ungdom, Isaac Elstad Røssnes, sier trenden bekymrer.
– Hvilken kropp man har, er ikke noe som lett kan endres. Ved å gjøre det til en trend, skaper man et miljø der man ikke kan vinne. Det blir et jag etter en perfekt kropp som ikke eksisterer og som konstant er i endring. Hvis mediebildet hadde vært mangfoldig hadde det vært lettere å akseptere kroppen sin som den er, og ikke føle at den er en trend man må følge.
Røssnes mener de store navnene i motebransjens har sterk påvirkningskraft.
– Det er vanlig å ville se ut og oppføre seg som idolene sine. Hvis utseende deres endres, og man mister mangfoldet, er det mange som vil strekke seg etter trenden.
– Det skaper også en idé om at trenden er mulig å oppnå fordi enkelte personer med enorme ressurser kan gjøre det, selv om det egentlig ikke er realistisk, legger han til.
- Klesstørrelser er vanskelig, men ingen av oss ER en størrelse
– På hvilken måte kan motebransjen selv ta ansvar for å unngå å gjøre kropp til trend?
– Motebransjen må ta avstand fra ideen om at det finnes én «riktig» måte å se ut på. De må vise et mangfold av kropper, og sørge for at de ikke faller tilbake på ett enkelt ideal. Samtidig er det viktig at klestrendene ikke baserer seg på klær som bare passer et fåtall av kroppsfasongene.
Også interessepolitisk rådgiver i Rådgivning om spiseforstyrrelser ROS Marianne Clementine Håheim mener kroppstrender er svært problematisk.
– Kroppstrendene gjør kroppen til et objekt, en forbruksvare som må endres, justeres og oppgraderes for å holde tritt med trendene. Da blir det vanskelig å føle seg god nok. Hva hvis man har tatt drastiske grep for å nærme seg det utseendet som er i tiden, og det så «går av moten»? Hva hvis man ikke har mulighet eller ressurser til å ta disse drastiske grepene? Blir man aldri fin eller bra nok?
- Jeg går inn i en butikk og tror jeg er førti ganger større enn det jeg er på grunn av de små størrelsene
– Skjønnhetsidealer har alltid eksistert, de går i bølger og faser, og selvsagt hadde det vært best om vi bare kunne ignorere dem. I dagens medievirkelighet er dette dessverre umulig for mange av oss. At en viss kroppstype er idealet, sender et underforstått signal om at de av oss som faller utenfor dette, på et vis er «feil». Det er et signal som kan gå på selvfølelsen løs, samme hvor bevisst man prøver å være.
