STYLEMAG.NO: STYLEmag-blogger Janka Polliani (35) inspirerer sine lesere flere ganger om dagen med antrekksbilder, motetips, gjør det selv-prosjekter og oppdateringer fra hverdagen på sin blogg.
Mellom innlegg om klær, interiør og skjønnhet åpner også 35-åringen med jevne mellomrom opp om de ikke fullt så fasjonable og glamorøse sidene av livet.
Og hun har vært svært åpen om flere temaer, deriblant vanskelige svangerskap og ensomhet.
Ble mobbet
I sitt siste innlegg forteller Janka om hvordan hun opplevde å bli mobbet som ung, og hvor tungt dette var.
Innlegget kom i forbindelse med den svært triste VG-saken om 13 år gamle Odin, som Janka ble svært opprørt av.
«Jeg klarer ikke tie. Hjertet mitt blør for Odin og hans familie», skriver hun og forteller deretter om sin egen, tunge opplevelse av mobbing i ungdomsårene.
I innlegget skriver hun at mobbingen også førte til at hun utviklet spiseforstyrrelser, da maten var det eneste hun «hadde kontroll over».
«Jeg minnes at ingen snakket med meg, at jentene frøs meg ut, at jeg i friminuttene løp inn på toalettene, satte meg oppå dolokket med hele meg og bena så ingen skulle se at jeg gjemte meg. Jeg ville ikke gå på skolen. Jeg spilte syk hjemme så ofte jeg kunne for å slippe å gå. Jeg utviklet en spiseforstyrrelse, det var det eneste i livet jeg hadde kontroll over og jeg raste ned i vekt», skriver hun videre.
Janka var 13 år da mobbingen startet etter å ha begynt på ny skole. Hun fikk god kontakt med guttene i den nye klassen, forelsket seg og dette utløste sjalusi hos de andre jentene, som bestemte seg for å fryse henne ut.
- Jeg lurte på hva som var galt med meg og hvorfor ville ingen vite av meg. Det er klart det ga en enorm knekk for selvtilliten min, forteller Janka til STYLEmag.no.
Spiseforstyrrelsen ble smertelindring
- Det er vanskelig å si akkurat hvorfor det førte til en spiseforstyrrelse, men det ga en følelse av kontroll når jeg ikke hadde kontroll over noe annet.
- Men spisingen og spyingen styrte jeg helt selv, og det ble nok en form for smertelindring. Jeg husker jeg satt på toalettet på skolen første gangen jeg stakk fingeren i halsen, sier hun.
En jente på skolen så at Janka raste ned i vekt og turte å si ifra til helsesøsteren. Det resulterte i mange samtaler og noen uker borte fra skolen. Janka tok avgjørelsen om å bytte skole, og mobbingen tok slutt.
- Men jeg bodde på et lite sted og var alltid redd for å treffe noen fra den gamle skolen min, forteller Janka.
- Be om hjelp!
Spiseforstyrrelsene fortsatte på den nye skolen, og Janka ble 18 år før hun fikk ordentlig hjelp etter å ha vært inn og ut av Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP) i lang tid.
- Da var jeg så dårlig at jeg selv valgte å legge meg inn på psykiatrisk sykehus på Lier. Der fikk jeg behandling for spiseforstyrrelsene i syv måneder på åpen avdeling. Jeg bodde der og fikk behandling sammen med likesinnede, og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt.
Janka velger å være åpen om mange av de tøffere sidene av livet fordi hun vil at folk skal tørre å spørre om hjelp, og vite at det er normalt å ikke ha det bra hele tiden.
- Be om hjelp! Det er ikke flaut å be om hjelp, og det er ikke deg det er noe galt med, sier Janka.
