Bærekraft står på agendaen i motebransjen om dagen, men det er lett å gå seg vill i jungelen av lovnader. Nå vil Dyrevernalliansen gjøre det både enklere og sikrere å velge dyrevennlig ull, men ekspertene slakter merkeordningen.
I ullguiden som ble lansert denne uken får merkevarer grønt, gult eller rødt lys basert på det som skal være nye og strenge krav som omfatter mulesing og dyrevelferd.

Disse motemerkene bruker fortsatt det kontroversielle materialet
For at en merkevare skal få grønt lys kreves det at den benytter en merkeordning til 100 prosent av ullen sin.
– Merkeordningen må for ny ull innebærer et forbud mot mulesing, og også konkrete krav til dyrevelferden, forklarer Kaja Ringnes Efskind, kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen om trafikklysmodellen.


I tillegg stiller Dyrevernalliansen krav om sporing i leverandørkjeden. Grunnen er ifølge Efskind at ull selges på store auksjoner og leverandørkjeden kan derfor være lang fra gård til ferdig klesplagg.
– Det er vanskelig å følge ullen, og lett både å lure og å bli lurt, legger Efskind til.
Det innebærer at svært mange merkevarer går fra grønn til gul liste, forklarer hun.
Så langt har bare et titalls merkevarer fått grønt lys i Dyrevernalliansens nye ullguide.

Dette får du aldri mer se hos luksusmotehuset
Ut mot ullguiden
Men det som skal være til hjelp for forbrukerne får redaktør og forfatter Tone Skårdal Tobiasson og SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp til å se rødt.
– Dette gir inntrykk av å være en dårlig gjennomført øvelse fra noen uten full innsikt i hva dette egentlig handler om, sier Tobiasson.
Tobiasson har sammen med Klepp skrevet flere bøker, blant annet om ull. Hun sier at det ikke finnes én standard for ull som passer alle produksjonssystemer eller geografiske forhold.
– I tillegg mangler opplagte merkevarer på listen mens merkevarer som er lite relevante fordi de nesten ikke bruker ull er med.

– Ikke relevant for norsk ull
For eksempel har Devold fått gult lys i den nye ullguiden. Det mener Tobiasson og Klepp ikke henger på greip.
– Nettopp fordi det ikke finnes én ordning som passer til alle produksjonssystemer, er det flere som har tatt for seg sin egen verdikjede og gjort jobben selv. De har dermed stålkontroll på det meste. Dette reflekteres overhode ikke i oversikten, som i beste fall er en desktop-studie.

– Pels har ingen fremtid i motebildet
Det er imidlertid unntaksbestemmelser i ullguiden som skal sikre at ikke små og idealistiske merkevarer ikke får rødt lys fordi de ikke har økonomi eller kapasitet til sertifisering eller merking. Disse selskapene må ifølge bestemmelsene i ullguiden selv kontakte Dyrevernalliansen og må kunne dokumentere eller sannsynliggjøre at de kun benytter ull fra egne sauer eller lignende sikre kilder.
Det er ifølge Tobiasson ikke realistisk.
– Og det vil være en stor jobb selv for de små og idealistiske, kjøper de for eksempel garn eller ferdig materialer fra norske spinnerier og andre produsenter, vil manglende opprinnelsemerking være et gjennomgående problem. Hva er for eksempel «sikre kilder»?

Tobiasson mener også at bestemmelsene i den nye ullguiden gjør det nærmest umulig for norsk ull å skulle få grønt lys.
– Det finnes ingen merkeordning av de nevnte som passer for norsk ull. Og problemene som listes opp er heller ikke relevante for norsk ull. Med disse bestemmelsene vil de fleste, om de bruker norsk ull, ha problemer med å finne en merkeordning som passer, da særlig når Svanemerket gir gult lys.

Kritikken hagler etter dette bildet
– Bør stoppes av Forbrukerrådet
De to mener ullguiden slik den fremstår i dag ikke har noen verdi for forbrukerne.
– De skal vise med trafikklys hvor trygg merkevaren er i forhold til dyrevelferd, men vurderingene deres har ikke rot i virkeligheten! De har blant annet gjort det umulig for norsk ull å få grønt lys, sier Tobiasson som mener Dyrevernalliansens ullguide virker lite gjennomarbeidet.
– Den bør stoppes så fort som mulig av Forbrukerrådet for å spre villende informasjon, slår Tobiasson fast.

Heller ikke Klepp mener at Dyrevernalliansens ullguide holder mål.
– Slike guider kan ofte slå totalt feil fordi kunnskapsnivået er for dårlig. Men også fordi det finnes for lite pålitelig informasjon å bygge på å i utgangspunktet. I dette tilfellet opprinnelsemerking av råvarene. De fleste er enige om at vi har god dyrevelferd for sau i Norge, likevel kan ikke overskriften merke norsk ull som grønt.
Dyrevernalliansen: – Glad og stolt
Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, er imidlertid både glad og stolt over ullguiden, som Dyrevernalliansen mener er unik i Norge.
– Ullindustrien omfatter millioner av sauer over hele verden. Ved å ta et bevisst valg som forbruker kan du bidra til å stoppe lidelse, sier Kleveland i en pressemelding.

(Rolle)modellen: - Å leve bærekraftig blir sett på som noe vi må ofre noe for
Til KK sier Kleveland at hun er overrasket over kritikken fra Tobiasson og Klepp.

Men én ting gir hun dem likevel rett i.
– Det er sant at det ikke finnes én merkeordning som passer alle produksjonssystemer eller merkevarer. Men som man ser finnes det over et titalls forskjellige merkeordninger å velge mellom. Det er mulig det finnes enda flere, og vi vil kartlegge løpende hvis vi blir gjort oppmerksom på det, forklarer Kleveland.
Hun mener det positive med mange ulike merkeordninger og sertifiseringer er at merkevarene har ulike alternativer å velge mellom. Slik kan de fleste finne en merkeordning som passer, sier hun.
– Ulempen er at dette kan bli veldig forvirrende for forbruker. I vår gjennomgang ser vi stor variasjon i hvor godt dyrevelferden ivaretas av de ulike merkeordningene, legger hun til.

Her får du pant på klærne dine
Forvirring hos forbruker kan også oppstå når merkevarene skal ta seg av dyrevelferden selv, mener Kleveland.
– Uten en utenforstående merkeordning til å definere krav for dyrevelferden, er det veldig vanskelig for forbruker å vite om dette er grønnvasking eller et ekte initiativ.
– Vi er åpne for innspill
På spørsmål om hvordan de stiller seg til kritikken fra Tobiasson og Klepp viser Kleveland til at dyrevelferd har tett sammenheng med bærekraftsmålene.
– Programmer for å forbedre dyrevelferden er fremhevet av FN som viktig å satse på for landbruker, sier hun.
– Har dere gjort god nok research her?
– Det er en liten jungel av ulike merkeordninger for ull, og vi har jobbet i snart to år for å få oversikt over dem og gjøre en skikkelig vurdering.

Kleveland forteller at prosjektgruppen, som har bestått av en jurist, en medarbeider med mastergrad i husdyrvitenskap og en markedsfører, har vurdert dyrevelferdskravene, de avtalerettslige kontrollmekanismene og de ulike salgsleddene. Ved noen tilfeller har de trukket inn en av veterinærene, som har hjulpet til å vurdere prosedyrer som brukes. I løpet av prosjektet har de hatt møter med flere av merkeordningene samt klesmerker som har gitt nyttige innspill.
– I en så sammensatt sak er det helt sikkert mulig å ha forskjellige meninger, og det respekterer vi. Mange forslag er allerede vurdert og tatt hensyn til, men vi er fortsatt åpne for innspill og vil understreke at ullguiden ikke er statisk. Kravene vil utvikles etter hvert, og forhåpentligvis bidra til at mange dyr får et bedre liv.
– Vi lytter gjerne til konstruktive innspill også fra Klepp og Tobiasson, sier hun.

Nå skal moten være grønn
Men Kleveland har likevel en oppfordring:
– Som forbruker har du et stort ansvar, fordi klesmerkene vil produsere det du kjøper. Vårt råd er klart: Forbruk mindre ull, for dette betyr at færre lam drettes opp i den intensive ullindustrien. Betal heller mer for ullplagg som er merket med en ordning fra grønn liste i ullguiden. Da gir du klesmerket uttelling for investeringen i bedre dyrevelferd.
Dette svarer Forbrukerrådet:
Forbrukerrådet har fått forelagt både ullguiden og kritikken rettet mot den fra KK. Leder for forbrukerpolitikk, Gunstein Instefjord, svarer følgende i en e-post:

– Forbrukerrådet er prinsipielt positiv til uavhengige merkeordninger (med åpne krav, sertifisering og kontroll). Selv om de færreste har oversikt over, og benytter seg av alle ordningene er vår erfaring at mange velger ut sine ordninger som de gjerne følger. På den måten bidrar slike merkeordninger til at det bli enklere for forbruker å gjøre opplyste valg. At det blir enklere å gjøre egne valg med strengere krav til dyrevelferd er også positivt. Forbrukerrådet har imidlertid ikke mulighet til å gjøre en kvalitativ vurdering av de ulike merkeordningene.
I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at merkene Devold, Aclima og Ulvang alle fått gult lys i ullguiden. Det stemmer ikke. Devold har fått gult lys i ullguiden, Ulvang grønt mens Aclima ikke er med i oversikten. Tobiasson og Klepp sine sitater var basert på en uferdig versjon av ullguiden, og er nå derfor noe moderert i henhold til den oppdaterte utgaven av Dyrevernalliansens ullguide.

Dette er verdens største nettbutikk for mote
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no