TABU MED SPISEFORSTYRRELSER: Stadig flere voksne sliter med det, men svært få vil snakke om temaet. Elin har valgt å åpne seg om bulimien. Foto: Astrid Waller
TABU MED SPISEFORSTYRRELSER: Stadig flere voksne sliter med det, men svært få vil snakke om temaet. Elin har valgt å åpne seg om bulimien. Foto: Astrid WallerVis mer

Spiseforstyrrelser Blant Voksne

- Livet mitt bestod av å passe barn, spise og kaste opp mens de sov

Voksne med spiseforstyrrelser er et økende problem og et stort tabu. Elin Olsen (42) tok et oppgjør med skammen.

HENNE.NO: - Det er skambelagt å ha bulimi i voksen alder. Det forventes jo at du takler livet og hverdagen når du er voksen. 

Elin Olsen (42) utviklet spiseforstyrrelser i midten av tjueårene. Firebarns­moren hadde nylig avsluttet ammingen med sistemann, da hun begynte å trøstespise og kaste opp. På det verste kastet hun opp 20 ganger i døgnet.

– Og spesielt når du er mamma i tillegg! Jeg husker jeg tenkte med skrekk og gru på hva folk ville tenke, hvis de visste at jeg bare gikk og ventet på at barna skulle legge seg om kveldene, slik at jeg kunne spise og deretter kaste opp, sier Elin Olsen (42). 

LES OGSÅ: Dette er den vanligste spiseforstyrrelsen

BULIMI: Elin mener det er ekstra skambelagt å ha spiseforstyrrelser når du er voksen, og spesielt om du er en mamma.  Foto: Astrid Waller
BULIMI: Elin mener det er ekstra skambelagt å ha spiseforstyrrelser når du er voksen, og spesielt om du er en mamma. Foto: Astrid Waller Vis mer

Stadig flere voksne kvinner utvikler spiseforstyrrelser. Men fremdeles er det få kvinner som står frem. Mens åpenheten rundt tenåringsjenter og spiseforstyrrelser er etter hvert blitt stor, snakkes det lite om kvinner som utvikler spiseforstyrrelser midt i livet. 

- Vi er mange som ser det, men vi berører det ikke. Voksne mennesker som sliter med spiseforstyrrelser er et tabubelagt samfunnsproblem, sier sosialantropolog Gunn-Helen Øye.

Unge, undervektige jenter 

I dag er Elin daglig leder i Interessegruppa for spise­forstyrrelser (IKS), og hun har vært frisk siden hun var rundt 33 år gammel. Hun sier at folk flest assosierer spiseforstyrrelser med unge, undervektige jenter. Men tall fra Modum Bad viser at omtrent en tredjedel av de som sliter med spiseforstyrrelser, er kvinner over 25 år.

Elin erfarer at en økende andel voksne kvinner kontakter IKS, og mange av dem forteller at de skammer seg over problemene sine, på samme måte som hun selv gjorde. 

– Selv om terskelen for å be om hjelp og åpne seg, blant voksne kvinner, er mindre enn for bare noen få år siden, er skammen fortsatt like stor. 

En følelse som går igjen hos de voksne kvinnene, er at det er sårt å ikke ha kontroll på livet sitt. 

Ifølge Elin er det er en misforstått oppfatning blant mange at spiseforstyrrelser handler om mat, kropp og vekt. 

– Dette er symptomer. Det er symptomer på følelsesmessige og personlige problemer. Å overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i forsøk på å unngå problematiske og uoversiktlige tanker og følelser, forklarer hun. 

LES OGSÅ: Her er de første tegnene på spiseforstyrrelser

Trendy å gå på diett

Sosialantropolog Øye peker på at det å være ungdommelig er blitt en av samfunnets største verdier – og at det å holde seg slank er en mekanisme for å oppnå ungdommelighet. 

– Det er blitt trendy å gå på diett. Trenddiettene, og det unaturlig store fokuset på allergier og intoleranser, er noe mange «skjuler seg bak» i dag, for å holde kiloene unna. 

Sosialantropologen ser en økende tendens til at voksne kvinner selvdiagnostiserer seg med allergier og intoleranser – og begynner å spise et begrenset kosthold hvor de utelater matvaregrupper delvis eller fullstendig.

Tall fra Norges Astma- og allergiforbund viser at omtrent fem prosent av den voksne befolkningen har matallergi eller reagerer på bestanddeler i maten (matoverfølsomhet).

Samtidig omsatte bare én matvarekjede alene, Coop, laktose- og glutenfrie matvarer for over 70 millioner norske kroner i 2013, og omsetningen hos Coop har de siste årene økt med mellom 22 og 26 prosent, hvert år. 

Elin påpeker at det forventes mer av oss i dag. 

– Vi skal være sunne, spreke, se bra ut, være sosiale, ha en strålende karriere og en familie vi er stolte av. Vi skal være superkvinner, og det finnes ikke noe absolutt punkt for når vanlig opptatthet av ernæring og helse glir over i et for­styrret forhold til mat, kropp og følelser. Det er en glidende skala fra nyttårsslankeren via personen med et proble­matisk forhold til mat og til en fullt utviklet spiseforstyrrelse. 

Hovedgrunnen til at Elin utviklet spiseforstyrrelser som voksen, var at hun i rollen som firebarnsmor ble isolert og ensom. Hun var fryktelig sliten. Livet bestod av å passe barn – og etter hvert av å spise og kaste opp mens de sov. 

– Du slet med bulimi i nesten ti år av ditt voksne liv? 

– Ja, som voksen klarer man i større grad å skjule sykdommen fordi man ikke blir kontrollert av omgivelsene, som foreldre, skole og venner, på samme måte som når man er yngre. 

SPISEFORSTYRRELSER BLANT VOKSNE: Kroppsmisnøyen har ingen aldersgrense. Elin utviklet spiseforstyrrelser i voksen alder.  Foto: Astrid Waller
SPISEFORSTYRRELSER BLANT VOKSNE: Kroppsmisnøyen har ingen aldersgrense. Elin utviklet spiseforstyrrelser i voksen alder. Foto: Astrid Waller Vis mer

Elin bekrefter den trenden sosialantropologen og trendspotteren peker på, nemlig at mange voksne i dag skjuler et problematisk eller sykelig forhold til mat bak dietter og allergier de ikke nødvendigvis har. 

- Det er mer akseptert å si at man ikke tåler en matvare, enn å si at man ikke har lyst på, eller å bare takke nei uten grunn. Forteller du at du ikke tåler, eller er overfølsom for, bestemte matvarer, slipper du som regel ubehagelige oppfølgings­spørsmål.

Kroppsmisnøye i voksen alder 

Postdoktor ved regional avdeling for spiseforstyrrelser, Kristin Stedal, ved Oslo Universitetssykehus, sier at det rapporteres om et økende antall kvinner over 35 år som oppsøker hjelp.

– Større fokus på spiseproblematikk hos voksne, samt lavere terskel for å oppsøke hjelp, er en del av bildet, sier hun. 

Stedal, viser til en studie, der det fremgår at det er rundt 54-årsalderen at kvinner er mest misfornøyde med ­kroppen sin. 

– Kvinner i denne alderen beskriver sin ideelle figur som mindre enn sin faktiske størrelse og ønker å være tynnere, selv når de er innen en sunn vektkategori, sier Stedal, og legger til at andre studier peker på at utseendet er like viktig for selvoppfattelsen hos kvinner mellom 35 og 65, som det er for yngre aldersgrupper.

Medias og reklamens stadig økende og gjentakende budskap om kroppsmisnøye og om hvordan vi kan forbedre utseendet, slutter ikke å påvirke oss, til tross for at alderen stiger.

Vi fortsetter å granske vår egen kropp langt inn i voksenlivet. Stedal viser til nok en studie, og denne forteller om høy prevalens av kroppsmisnøye hos kvinner over 50, hvor 71 prosent av deltakerne forsøkte å gå ned i vekt på målingstidspunktet, og 70 prosent var misfornøyde med vekt og kroppsfasong. 

– Gitt dette, er det kanskje ikke så overraskende at mange utvikler bekymringer rundt egen kropp, og at det er en økning i antallet kvinner over 35 som oppsøker hjelp for spiseforstyrrelser, sier hun.

Den lange prosessen

Elin holdt sykdommen tett til brystet i mange år. Først da det begynte å løsne for henne, åpnet hun seg.

I SALG NÅ: Henne 4 2015.
I SALG NÅ: Henne 4 2015. Vis mer

– Det er enklere å snakke om en sykdom som er så tabubelagt som spiseforstyrrelser, i preteritum. Fortelle at «Det var slik det var». 

Da Elin endelig våget å snakke om alt det som hadde vært vanskelig, ble hun ikke møtt med fordommer, slik hun hadde fryktet.

– Hvordan kom du deg ut av det?

– Det er ikke et enkelt svar på det. Det var en lang ­prosess, som handler om modning, erfaring og større selvinnsikt. 

Elin hadde en dyktig fastlege, som tok henne på alvor. Han henviste henne til distriktspsykiatrisk senter (DPS) ved sykehuset i Telemark. Firebarnsmoren gav dette tilbudet flere sjanser, men synes ikke at hun kom noe videre her. Hun var hos ulike psykologer også, uten at hun følte at dette heller brakte henne inn til kjernen av problemene. 

- Det løsnet da jeg startet et lokallag under IKS i ­Telemark. Gjennom arbeidet fikk jeg mulighet til å hjelpe andre som slet med mye av det samme som jeg selv. Jeg hadde følt meg så alene med sykdommen og problemene mine i så mange år. Det å dele min historie - og i tillegg oppleve at mine erfaringer kunne hjelpe andre, var en viktig årsak til at jeg ble frisk.

LES OGSÅ: Da datteren fikk spiseforstyrrelser, fryktet Malene det verste

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i Henne 4 2015. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: