MIKROPLAST: Visste du at ansiktskrubber og tannpasta inneholder mikroplast som er skadelig for miljøet?  Foto: NTB Scanpix
MIKROPLAST: Visste du at ansiktskrubber og tannpasta inneholder mikroplast som er skadelig for miljøet? Foto: NTB Scanpix
Mikroplast

– Mikroplast er ørsmå partikler av plast som har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere

Hva gjør egentlig dette med miljøet?

De fleste av oss har fått med seg overskriftene i mediene om plastforsøpling i havet og sett bilder av hval med magen full av plast. Det ikke alle av oss vet er at kroppspleieproduktene vi bruker hver dag også inneholder ørsmå, skadelige plastpartikler. Disse kalles mikroplast og er en av de største miljøutfordringene vi har akkurat nå.

En undersøkelse utført av Mepex for Miljødirektoratet i fjor fastslår at i Norge ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder hvert år. Disse kildene kan være bildekk, kunstgressbaner, marin forsøpling, men også kosmetikk. På verdensbasis tilsvarer dette 950 000 tonn mikroplast – hvert eneste år.

– Mikroplast er ørsmå partikler av plast som for eksempel har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Det store problemet med disse plastpartiklene, er at de er så små at renseanleggene våre ikke klarer å filtrere dem. Dermed ender de opp i havet.

LES OGSÅ: - Ikke alltid bare naturlige ingredienser i mineralsminken din

Plastsminke

– Plast havner i naturen fra mange kilder. Noe skyldes direkte utslipp av små plastpartikler, mens noe skyldes at større plastprodukter, som plastposer, engangsbestikk og lignende, havner i naturen og over tid brytes ned til mikropartikler, sier Håkon Lindahl, fagsjef for Klima- og miljøavdelingen hos Fremtiden i Våre Hender.

– De to viktigste kildene til direkte utslipp av mikroplast er bildekk og kunstgressbaner, men kosmetikk er også blant utslippskildene.

I skrubber, tannkremer, rynkekremer, badeskum, pudder, maskara, solkrem, barberskum og deodoranter finnes det mikroplast. For oss mennesker er ikke produktene bevist farlige, men de skader naturen. Hvorfor produsentene putter plast i varene sine, handler mest om økonomisk gevinst.

– Den viktigste årsaken er at plast er en billig og anvendelig råvare. Så vidt jeg vet har plast alltid vært en viktig ingrediens i kosmetikk og hudpleieprodukter, men det er mulig bruken har økt noe de siste årene, sier Lindahl.

LES OGSÅ: Kjemikaliene du virkelig bør unngå

Handle bevisst

Ifølge Lundberg i Naturvernforbundet er den beste måten å bekjempe problemet å la være å kjøpe produkter som inneholder mikroplast og oppfordre forhandlere til å velge andre produkter.

– På kosmetikkområdet er det viktigste å se etter svanemerkede produkter, sier Lindahl.

Det nordiske miljømerket har vedtatt å forby mikroplast i skrubbekremer, sminke, såper og tannkrem.

– Man kan også velge naturkosmetikk som blant annet selges i helsekostbutikker, da den sjelden inneholder plast. I tillegg kan man lese ingredienslisten og handle plastfri produkter. Ellers er det veldig viktig å kildesortere plast, og å unngå at plastprodukter havner i naturen, sier han.

Er du i tvil om hvilke produkter du bør unngå, kan du se etter disse ordene i ingrediensoversikten: Polyetylen (PE), polypropylen ( PP), polyetylen -tereftalat (PET), polymetylmetakrylat (PMMA) og nylon. Eller du kan laste ned en app.

– Det finnes noen apper, som «Beat the microbead», man kan laste ned på mobiltelefonen hvor man kan scanne strekkoden på produktene. Disse forteller deg om produktet inneholder mikroplast, forklarer Lundberg fra Naturvernforbundet.

LES OGSÅ: Dette må du vite om solkremen du velger

– Beveger seg opp næringskjeden

Mikroplast kan forveksles med maten dyreplankton og andre organismer i havet livnærer seg av. Disse blir igjen spist av større arter, som tar de med seg videre opp i næringskjeden. Vanligvis er mikroplast definert som plastpartikler som er mindre enn 5 millimeter. Den type plastpartikler man finner i pleie- og hygieneprodukter er nesten alltid mindre enn 1 millimeter.

– Utfordringen er at dette er plast. Det er ikke nedbrytbart. Istedenfor beveger det seg videre opp næringskjeden. Mikroplast blir tatt opp av mindre organismer. Når de blir spist, fortsetter plasten videre opp. Dette fører til trøbbel for de dyrene som har for mye plast i seg, sier Lundberg.

Plasten blir værende i magen hos fuglene slik at de ikke har nok plass til mat. De forgiftes, eller de sulter ihjel. Forskerne mener at marin forsøpling dreper mer enn én million sjøfugler per år. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av fuglearten havhest har plast i magen.

– Dette er et nytt fenomen og vi vet ikke helt hva som er følgende av all denne mikroplasten. Det er et veldig stort «forsøk» vi driver med med havet vårt som vi enda ikke vet konsekvensene av, sier Lundberg.

Mer enn en firedel av fisken som selges i markeder i Indonesia og California har plast i magen, både mikroplast og rester fra plastposer og flasker, ifølge The Independent. Her til lands er det også funnet mikroplast i fisk, og i fjor fisket en hobbyfisker i Kragerø opp en torsk med et halvt plastbeger intakt i magen. Også i honning, øl og flaskevann er det funnet mikroplast, ifølge Miljødirektoratet.

– Det man er redd for er at mikroplasten skal komme tilbake til oss mennesker. Dette vet vi ikke konsekvensene av ennå. I første omgang er det naturen det er farlig for, sier Lundberg.

I en risikovurdering bekrefter den europeiske matsikkerhetsorganisasjonen EFSA at nanoplastartikler har stort risikopotensial. Plastbitene er så små at de er umulige for et øye å se, de kan passere cellemembraner og komme inn i kroppsvev og organer, og hvor de blir liggende og gi fra seg gift. Fremdeles finnes ingen forskning på hvordan mikroplast påvirker oss mennesker.

LES OGSÅ: Vær forsiktig med peeling og skrubb

Plastpolitikk

Det siste året i presidentperioden signerte den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama en lov som forbyr salg av kosmetikkprodukter med mikroplastpartikler i USA.

I Norge har myndighetene foreløpig ikke lagt noen begrensninger på bruken av slike stoffer i kroppspleieprodukter, men et forbud diskuteres i EU. Blir det et europeisk forbud, vil det gjelde Norge også.

– Regjeringen skal komme med en stortingsmelding om sirkulær økonomi som også tar for seg marin forsøpling. Vi får se hva den sier og om et eventuelt lovvedtak kommer nå. Vi er ganske sikre på at mikroplast skal bli forbudt i kosmetikk etterhvert i Norge også, forklarer Lundberg.

Bransjeforeningen Cosmetics Europe har allerede oppfordret sine medlemmer, som norske Kosmetikkleverandørenes Forening, til å fase ut mikroplast innen 2020. Flere produsenter sier de jobber med utfasing av mikroplast.

LES OGSÅ: Er billigproduktene like bra?

Still krav

Ifølge Miljødirektoratet er omtrent fire prosent av mikroplasten i verdenshavene fra kosmetikk. Det høres lite ut, men når man vet at det er snakk om 950 000 tonn mikroplast årlig, spiller denne prosentandelen en rolle. Lundberg mener at hver enkelt person spiller en rolle.

– Man kan prøve å si ifra og stille krav til de produsentene som har mikroplast i produktene sine. Særlig ansikt-og kroppsskrubber og tannpasta. Send en e-post eller skriv direkte til produsentene på Facebook og fortell at man ønsker produkter uten mikroplast. Du kan også si ifra til butikkeieren der du kjøper produktene dine. Det er lov å gi beskjed til dem om at dette er produkter man ikke ønsker, sier hun.

Det viser seg at det nytter. En rekke kroppspleieprodusenter har bestemt seg for å fase ut mikroplast etter flere nyhetsopplsag. Blant annet Estée Lauder, Clarins, Elizabeth Arden, Avène og Shiseido har tatt for seg arbeidet med å finne andre løsninger.

Et annet alternativ er å lage ansiktskrubben selv. Både knuste olivenstener, granulert sukker og salt kan brukes for å erstatte mikroplast i hudpleieprodukter. Dette er biologisk nedbrytbart materiale som ikke skader naturen.

Til forsiden