Magetopp

Nå skal navlen synes, men mange mener trenden er problematisk

– Varselslampene bør blinke, mener kroppspositivist.

MAGETOPP: Hailey Bieber har kastet seg på trenden med bar mage. FOTO: NTB.
MAGETOPP: Hailey Bieber har kastet seg på trenden med bar mage. FOTO: NTB. Vis mer
Publisert

Er motebransjen ferdig med mangfold allerede, spurte vi nylig.

For skal vi tro internasjonal motepresse er nemlig kropp igjen trend nå som jeans med lavt liv, synlige g-stringer og magetopper gjør comeback i motebildet.

Det er som et kaldt gufs fra 90-tallet. Tiåret har lenge trendet i motebildet sammen med tidlig 2000-tallet, populært kalt Y2K.

På catwalken har flate mager dominert. Både historisk sett, men også nå selv om mangfoldsbølgen unektelig fortsetter å skylle over motebransjen. For i motebyer slik som Paris og Milano er det stort sett fortsatt radmagre modeller som gjelder.

BAR MIDJE: Miu Miu har kastet seg på trenden. FOTO: NTB.
BAR MIDJE: Miu Miu har kastet seg på trenden. FOTO: NTB. Vis mer

Samtidig har fokuset på mangfold ført til at det nærmest er blitt konsensus om at man kan kle seg i hva man vil uansett.

Samfunnsdebattant og kroppspositivist Carina Carlsen mener varsellampene bør blinke når kropp nå igjen blir trend.

SKEPTISK: Kropp skal ikke være trend, mener samfunnsdebattant og kroppspositivist Carina Carlsen. FOTO: Privat.
SKEPTISK: Kropp skal ikke være trend, mener samfunnsdebattant og kroppspositivist Carina Carlsen. FOTO: Privat. Vis mer

– At kropp blir trend er farlig fordi det gjør noe med egenverdien vår, og at ingen er «bra nok». Det kan føre til lavt selvbilde, selvhat, spiseforstyrrelser, og et ødelagt liv.

– Det kan nok mange kjenne seg igjen i, at vi hele tiden unnskylder kroppen vår og beklager egen eksistens fordi kroppen vår ikke ser ut som et photoshoppet ideal eller den kroppen som er «in» akkurat nå.

Journalist i Minmote, Thea Roll Rakeng mener trendbildet, og også motebransjen generelt er blitt langt mer mangfoldig.

Minmote-journalist Thea Roll Rakeng. FOTO: Privat.
Minmote-journalist Thea Roll Rakeng. FOTO: Privat. Vis mer

– Mange plagg som anses å være Y2K gjør at mye hud vises, og man kan kanskje få et inntrykk av at man må se ut som Kate Moss på 90-tallet for å kle seg i dem. Det synes jeg overhodet ikke stemmer, og det virker som at mange er enige, sier hun.

– Jeg opplever at «kvinnen i gata» går med hva hun vil, og at motebransjen er blitt mye mer inkluderende, selv om vi fortsatt har en vei å gå, legger hun til.

Y2K: 2000-tallsmoten står sterkt i motebildet for tiden. Her backstage hos Gestuz under den danske moteuken. FOTO: Tonya Matyu.
Y2K: 2000-tallsmoten står sterkt i motebildet for tiden. Her backstage hos Gestuz under den danske moteuken. FOTO: Tonya Matyu. Vis mer

Det er i teorien. I praksis er det verre, tror Carlsen. Hun mener vi er sosialisert inn i at ikke alle kropper har samme rettigheter.

– Det kan jeg kjenne på selv; Om jeg går med magetopp om sommeren er jeg ekstremt selvbevisst. Det kjennes ut som om jeg gjør noe ulovlig og veldig modig, og jeg er sliten når jeg kommer hjem.

Hun mener moten fra 90- og 2000-tallet er kjent for å være nettopp «tykkfobisk».

– Men derfor er det også kult å se «fatfluencere» som eksperimenterer med moten og viser at jo - alle kropper kan faktisk leke seg med mote, legger hun til.

MER MANGFOLD: Motebransjen er blitt mer mangfoldig. FOTO: NTB.
MER MANGFOLD: Motebransjen er blitt mer mangfoldig. FOTO: NTB. Vis mer

Men man må være modig for å gjøre det.

– Og sånn skulle jeg selvfølgelig ønske at det ikke var. Det er mange som gjerne vil eksperimentere med mote, men som ikke tør eller som tror at de ikke kan, sier hun.

–Problemet er at alternative influencere ikke synliggjøres og ikke får vise normalisering av kropp og mote. Dermed utelukkes mange fra i det hele tatt å tenke at dette er en mulighet også for dem.

Moteteoretiker Pia Henriksen mener den største endringen fra da til nå er synet på kroppen og ikke nødvendigvis klærne. Det var også langt mindre snakk om kropp.

– Sånn sett er det litt rart at det blir furore over g-stringer og bare navler nå, sier hun.

Moteteoretiker Pia Henriksen. FOTO: Privat.
Moteteoretiker Pia Henriksen. FOTO: Privat. Vis mer

For er det noe som er blitt mer mote siden 90-tallet er det mangfold, påpeker hun.

Carlsen mener imidlertid at motebransjen fortsatt har et stykke arbeid igjen å gjøre.

– Jeg tror nok de som er vant til å være normen mener det er et stort mangfold, fordi idealkroppen blir utfordret og i større grad må vike plass til andre kropper. Men for min del synes jeg bransjen fortsatt har langt igjen å gå.

The Wall Street Journal kaller trenden med å vise navlen «det siste tabu». Faktisk var det motedesigner Michael Kors som først sa det slik om en kjole med cutout han hadde designet for modell Lori Harvey.

– Det er liksom opprørende og elegant på samme tid, sier designeren til storavisa.

Et tegn i tiden, kanskje. Eller også en langfinger til to år med pandemimote.

– Hvis trenden med bar mage og synlig g-string har en rolle utover lek med fortiden, kan det kanskje være med på å få oss til å se på nåtidens antagelser om kropp og mote på nytt, tror Henriksen.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer