Selvfølgelig må du ikke brenne klærne fra Mapp Store. Og ikke brenn klærne fra noen andre klesbutikker heller. For skal vi klare å stagge klima- og naturkrisen er resirkulering av klær helt nødvendig

Gjenbruksprofilenes beste tips til brukte julegaver

Bjarke Lauge Christensen, eier av klesbutikken Mapp Store skriver på KK.no 9. november at det vil være bedre å brenne klær enn å resirkulere dem. Faktisk drar han det så langt at han hevder at «det er vanskelig å se for seg noe mindre bærekraftig enn resirkulering av klær».

Annonsørinnhold

LYKO

Du påfører vel ikke parfyme her?(Det har dessverre vi gjort!)

Vel. Slik vi ser det, er det på ingen måte vanskelig å se for seg hva som er aller minst bærekraftig. Det er produksjon av nye materialer og fortsatt overforbruk.

Forverrer klima- og naturkrisen

Klær står for en enorm mengde klimagassutslipp. Nyere studier anslår at moteindustrien er ansvarlig for rundt10 prosent av de totale globale utslippene.

- Ha en runde med shoppestopp. Det har ingen dødd av.

Flybransjen, med sine 3 prosent, er ikke i nærheten en gang. I tillegg står bomullsproduksjon alene for om lag 25 prosent av verdens sprøytemiddelbruk. Klesindustrien tar knekken på insektene.

Fra fabrikk til dynga

I følge Fretex har hver av oss 359 klesplagg i skapet. Samtidig kjøper vi årlig 13,3 kilo nye klær, og utrolig nok kaster vi nesten like mye som vi kjøper. Hvert år går nemlig 6 kilo klær per person til gjenvinning, mens 7 kilo havner rett i restavfallet.

Vi har massevis av klær og kjøper altså enda mer som ikke brukes. I tillegg overproduserer kjedene klær som aldri selges. Stadige kolleksjoner, kortvarige trender og salgskampanjer har drevet frem et forbruk som er så høyt at mange varer går nesten fra fabrikk til dynga.

Og det stopper ikke der. Veksten, og utslippene, fra klesindustrien forventes å vokse.

Annonsørinnhold

Disse plaggene ønsker vi oss nå!

Mest utslipp fra produksjon

Christensen hevder det er transporten som er hovedsynderen i klesbransjens utslipp. Det er feil, det er overproduksjonen av nye stoffer som er hovedproblemet.

Studier gjort av World Resource Institute, McKinsey og Quantis viser at om lag 2/3 av utslipp i klesindustrien kommer fra produksjons- og ikke transportfasen. Transport står kun for 10%. Råmaterialer, fiber- og garnproduksjon, vask, trykk og innfarging er hovedkildene til utslipp.

De er målgruppen alle vil nå ut til

Resirkulering av materialer gjør ikke noe med overforbruket, men det gjør at vi trenger færre nye råmaterialer og hindrer at avfallet fortsetter å hope seg opp på søppelfyllinger, i naturen eller ender opp i en ørken i Chile. Resirkulering kan også skape nye arbeidsplasser, og økonomisk vekst. Men først må moteindustrien bli sirkulær. Vi må bort fra bruk-og-kast.

Som å brenne olje

Hva så med anbefalingen om å brenne klærne? Da må vi se på hva klærne inneholder:

Bruken av naturlige stoffer som bomull, ull, silke og lignende har holdt seg noenlunde stabil de siste 50 årene. I stor grad fordi vi nå produserer så mye at det nesten ikke er mulig å produsere mer. Derfor er det syntetiske stoffer som øker mest.

17 klesmerker som vil noe

I 2020 sto stoffer som Polyester, Polyamid og lignende for 55% av verdens totale stoffproduksjon, og det forventes at også denne andelen vil fortsette å øke. Og siden syntetiske stoffer kommer av oljeutvinning har de opp til tre ganger større utslipp enn naturlige stoffer. Utslippet fra produksjonen av polyester alene i 2020 tilsvarer 4,5 milliarder kilometer med fossilbilkjøring, det samme som 112 000 ganger rundt jorden.

Brenning av slike plagg – slik Christensen anbefaler – er altså som å brenne olje.

Samtidig er syntetiske stoffer enklere å resirkulere enn naturlige, og plastfibrene tåler også flere runder med resirkulering uten at det går særlig ut over kvaliteten.

Transport er det enkleste å fikse

Christensen har rett i en ting: Transport i klesindustrien har utslipp, cirka 10 prosent. Men det også noe av det enkleste for klesindustrien å gjøre noe med.

Ekspertenes beste tips: Slik shopper du mer bærekraftig

Produksjonen kan flyttes fra Asia til Europa, smartere logistikk og nullutslipps-varebiler vil redusere transportutslippene drastisk. Her jobber et samlet globalt næringsliv for å skape de beste løsningene. Klesindustrien trenger bare å henge seg på. Av denne grunnen bør ikke utslippene fra transport stå i veien for resirkulering.

Nå snur vi skuta!

Klesindustriens bruk-og-kast-forretningsmodell gjør resirkulering kostbart og vanskelig. Det er rett og slett billigere for dem å produsere nytt enn det er å reparere og resirkulere. Prisen betales av klima og naturen.

Det skal sies at det finnes noen små aktører som tar ansvar. Polarn O. Pyret tar gode grep, vi kan også nevne Northern Playground, og det finnes flere. Men for at de virkelig store kjedene skal vende om, trengs det politisk handling.

Og nå kommer kravene, takk og lov!

Slik tar du bedre vare på klærne dine

En rekke nye lover og krav vil tvinge klesindustrien til å redegjøre for utslipp og arbeidsforhold, tilrettelegge for gjenbruk, ombruk og resirkulering, og kreve design og kvalitet som sikrer lengre levetid for plaggene, Med andre ord har det snart heldigvis ikke noe å si hva klesindustriens eiere mener. De må selv velge om de skal legge om til bærekraftig lønnsomhet, eller å bruke energien sin på å stritte høylytt imot. Valget er deres. Det finnes bare ett riktig svar.