<strong>GÅR TIL SPÅKONE:</strong> Nordmenn bruker langt mer penger på det alternative enn vi gjorde for bare noen år siden.  Foto: All Over Press
GÅR TIL SPÅKONE: Nordmenn bruker langt mer penger på det alternative enn vi gjorde for bare noen år siden. Foto: All Over Press Vis mer

Klarsynt

Ringer spåkoner for 10 millioner i året

Stadig flere nordmenn oppsøker spåkoner og klarsynte for råd og støtte.

Publisert
Sist oppdatert

HENNE: En venninne oppsøker spåkoner med ujevne mellomrom. Hun har gitt meg navnet på flere i tilfelle jeg er interessert i å oppsøke en selv.

Jeg innrømmer at det frister.

Så mange spørsmål henger i luften, og så irriterende få svar.

LES OGSÅ: Kjærligheten vil jeg tro på til jeg kreperer

Ringer spåkoner på natten

Vi ringer spåkoner for ti millioner kroner årlig, bare i Norge. Det ifølge Human- Etisk Forbund som refererer til tall fra Samferdselsdepartementet. Det er bare det regulerte markedet.

Totalt skal omsetningen for spåtjenester være 150 millioner kroner i året. På den første alternativmessen i 1993, kom 4000 mennesker og nå arrangeres ifølge alternativ.no rundt 50 slike messer årlig, som til sammen trekker over hundre tusen nordmenn.

- Hun ene er skremmende dyktig, sier venninnen min.

- Og hun andre … Hun bommer ganske mye på fakta, men jeg liker å gå til henne, for jeg føler meg alltid så bra etterpå, fortsetter hun.

KLARSYNTE: Liker vi dem fordi de forteller oss det vi vil høre? Foto: All Over Press
KLARSYNTE: Liker vi dem fordi de forteller oss det vi vil høre? Foto: All Over Press Vis mer

Interessant. Venninnen min bruker altså spådamene som andre bruker åndelige veiledere, for råd og trøst, og for å booste selvtilliten.

En annen venninne innrømmet for en tid siden at hun var avhengig av å ringe spåtelefoner.

En kunstnersjel med konstant kjærlighetssorg som søkte konkrete svar. Hun ville vite, men skammet seg samtidig.

- Problemet er at alle sier forskjellige ting. Men jeg klarer ikke å slutte, fortalte hun.

Etter altfor mange kostbare telefonsamtaler på nettene, dro hun endelig til legen som konkluderte med at jenta var deprimert og skrev ut resept på lykkepiller.

LES OGSÅ: - Jeg har også stunder hvor jeg er litt nede

Halve Norge tror på snåsamannen

De påstått synske får ofte kritikk for å ta penger av de sårbare, av folk i krise. Ofte med rette. Men kan de også ha sin funksjon i det travle samfunnet vi kaver rundt i?

Ifølge VG tror halvparten av Norges befolkning på Snåsamannen, Joralf Gjerstad, den angivelig synske healeren på Snåsa.

Anna Elisabeth Westerlund er ikke mindre kjent. Hun er død nå, men donerte hjernen sin til forskere så de kunne sjekke om den var annerledes enn andres. De fant ingenting spesielt.

Vitnesbyrd etter vitnesbyrd har bekreftet at både Snåsamannen og Anna Elisabeth har evner. Snåsamannen har til og med fått Kongens fortjenstmedalje i sølv. Men akkurat som med hjernen til Anna Elisabeth, finner forskere lite når de skal studere paranormale fenomener.

Så, hvis anerkjente forskere sier nei, hvorfor er vi likevel overtroiske?

- Tro hva du vil, men overtro er faktisk noe av det mest naturlige som finnes, mener Bruce Hood, en anerkjent professor i eksperimentell psykologi ved Universitetet i Bristol.

Han leder psykologiavdelingen ved universitetet, hvor han blant annet studerer barns kognitive utvikling som grunnlag for voksne menneskers oppfattelse av magi som forklaringer. Ifølge Hood er vi født med disse evnene for at vi skal undres, utvikle oss og finne ut av ting.

LES OGSÅ: Dette gjør deg lykkelig

<strong>OVERTRO:</strong> Psykologiprofessor Bruce Hood forteller at det er helt naturlig å være overtroisk. Foto: lulu - Fotolia
OVERTRO: Psykologiprofessor Bruce Hood forteller at det er helt naturlig å være overtroisk. Foto: lulu - Fotolia Vis mer

Livet etter døden

En annen viktig grunn til at vi oppsøker det alternativet, er at vi vil ha kontroll.

– Det er veldig stressende at vi ikke vet hva som kommer til å skje. Ta liv etter døden; vi vil gjerne tro at det skjer noe fint etter at vi dør, og leter etter bevis for det, sier Hood.

– Men hvorfor opplever så mange at det de synske sier stemmer?

– Hjernene våre fungerer sånn at vi husker ting som passer inn med den historien vi ønsker å tro på. Synske opererer gjerne med det vi kaller «cold reading», som ofte består av generelle opplysninger som passer på de fleste, forteller Hood.

Bruce Hood tror hverken på liv etter døden, på spøkelser eller Gud. Men han tror alle har en tilbøyelighet til overtro. Inkludert ham selv.

– Jeg tror vi alle har en tendens til å tro på det overnaturlige, under rette omstendigheter. Folk som ikke tror, kan endre holdning under økonomiske kriser, når et fly faller ned, sånne ting.

Selv om han mener troen på det overnaturlige kan hjelpe noen, er Hood svært skeptisk til såkalt synske.

– Hvert tilfelle må vurderes for seg, men generelt mener jeg at dette er en milliardindustri som manipulerer sårbare mennesker, og det er feil. Det er lett å se for eksempel astrologi som noe harmløst, men mange bruker veldig mye penger på dette.

– Er det en del av deg som tror at noen kan ha evner til å se ting?

Jeg vil gjerne tro, men har foreløpig ikke sett ett eneste bevis, sier Bruce Hood.

Dette er et utdrag av en artikkel som tidligere har vært publisert i HENNE.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer