Det durer i symaskiner over det ganske land om dagen. Inspirert av Symesterskap på tv, gjenbruksprofiler i sosiale medier, og en økende miljøbevissthet blant de unge, kan det se ut til at det er flere som har lyst til å sy klærne sine selv, og aller helst lage noe nytt og gøy av gamle klær og stoffer.
Dette har ført mange av oss på jakt i bruktbutikkene etter gamle skatter som med enkle grep kan få oppdaterte snitt og en skreddersydd passform, eller plagg der stoffet er så stas i seg selv at vi kan klippe det til og lage noe helt annet. Er ikke det en vinn-vinn-situasjon? Brukt får nytt liv?
Vel, kanskje er det ikke fullt så enkelt. I hvert fall ikke hvis vi spør Camilla Harbu Bielecki, eier av vintagebutikken «Tidstypisk» på Sinsen i Oslo, og Instagramkontoen med samme navn. Her selger hun hovedsakelig møbler og lamper, men også noe klær, og er selv en lidenskapelig samler av vintagekjoler.
- Jeg syns det er synd at så mange originale kvalitetsplagg blir borte fordi man skal lage noe nytt og moteriktig av det, som i verste fall blir liggende i et skap etter en sesong, sier Bielecki til KK.
Nylig postet hun et innlegg der hun viste fram noen gamle, håndbroderte duker som hun kommenterte at hun hadde bestemt seg for å beholde selv, fordi hun ikke orket tanken på at de skulle ende opp med å bli sydd om til en sommerkjole eller topp.
- Ja til gjenbruk, men nei til ødelegging skrev hun, og la til at dette med å lage nye plagg av gamle tekstiler kan minne om trenden om å slipe ned og male gamle teakmøbler hvite, som var nokså vanlig for noen år siden.
- I dag er de fleste enige om at det var en dårlig idé. Jeg lurer på om vi er litt der med klær nå. Gamle, originale plagg har en verdi som blir borte i det man endrer dem. Skreddersydde vintageklær og gamle, håndsydde duker er sjelden vare, «limited edition», det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få tak i fremover. Disse tingene lages jo ikke mer, sier Bielecki og legger til:
- Jeg synes håndsydde plagg, og spesielt tidkrevende håndarbeid bør få ligge, eller selges videre til noen som virkelig har lyst å ta vare på dem og sette dem i stand. I motsetning til tidligere generasjoner som sydde om plagg av nødvendighet, har vi i dag mulighet til å velge å ta vare på de gamle tingene. Det er også et ansvar vi har, for selv om trendene svinger, vil det meste komme tilbake. Dessuten finnes det jo vanvittige mengder med masseproduserte second hand-tekstiler og klær som fint kan sys om, påpeker Bielecki.
Hovedpoenget er altså at ikke all form for redesign er galt, men at vi bør tenke oss om før vi gyver løs på bestemors ballkjoler med saks for å lage en kort topp.
- Hvor lang levetid har et slikt plagg, spør hun retorisk.
– Jeg kjefter ikke på folk som shopper
Kan være hærverk
- Først vil jeg si at den økte interessen for søm er veldig positiv! Også må jeg påpeke at det er stor forskjell på å sy og å klippe. Sistnevnte er irreversibelt, og ja, i noen tilfeller kan det være hærverk, sier klesforsker ved OsloMet Ingun Grimstad Klepp, og en av forfatterene bak boka «Lettkledd», en bok om hvordan velge mer miljøvennlige klær som varer, og derfor kjøpe mindre nytt.
Klepp har tidligere ytret seg kritisk om gjenbruksbølgen, som hun hevder kamuflerer hovedproblemet, nemlig at vi kjøper for mye nytt, som vi bare videreselger når vi er lei. Når det gjelder redesign av eksisterende plagg og stoffer har hun følgende råd:
- En tommelfinger at dersom man skal endre på et plagg, må det få høyere verdi enn det opprinnelige, hvis ikke er det å ødelegge, sier Klepp.
Hun tror mange av oss ikke tenker over at eldre tekstiler og plagg ikke er noe som kommer tilbake.
- Tenk deg om
- Akkurat nå er vi ganske bortskjemte med utvalget av plagg som henger på loft og finnes i bruktbutikkene. Dette er fra tidligere generasjoner der klær var ment å vare år etter år, med en helt annen kvalitet enn det vi finner i kjedebutikkene i dag, sier Klepp og påpeker at de derfor bør behandles med omhu.
- Mitt råd er i grunn å tenke seg om før man endrer noe, og ikke gyve løs på det mest forseggjorte utgangspunktet hvis man ikke kan så mye om søm, eller har svært dårlig tid, sier Klepp og refererer til «Symesterskapet » på NRK der alle episoder og oppgaver i år handlet om å skape nytt - av gammelt.
- Der så vi vel noen tilfeller av at det originale i grunn gjorde større nytte enn sluttproduktene, i tillegg til dårlig ressursutnyttelse. Å bruke flere plagg til å lage en liten barnekjole, er et slikt eksempel, sier Klepp.
Men å skape nytt av noe som allerede eksisterer og som kanskje bare henger i et skap - er ikke det positivt da?
- Det kan være det. Men som sagt, det må gjøres skikkelig, og fordrer at det du ender opp med er av høyere verdi enn det opprinnelige utganspunktet, framholder Klepp.
- Forsvarer dukbruk
Ingrid Bergtun og Ingrid Vik Lysne er to ferske sy-profiler som står bak en av høstens bestselgere, boka «Sy med Ingrid og Ingrid», som nettopp tar utgangspunkt i å lage nye klær av brukte tekstiler, deriblant duker. I tillegg er de begge med i det nylanserte digitale sy-fellesskapet «Fæbrik» sammen med blant annet Jenny Skavlan, med oppskrifter og instruksjonvideoer myntet på de av oss som ikke har så mye erfaring med håndarbeid fra før.
- Det er vanskelig å være uenig i at man skal tenke seg litt om før man går i gang med et prosjekt, dersom utgangspunktet for eksempel er en håndbrodert duk. Jeg pleier å si at jo høyere affeksjonsverdi plagget har, jo sikrere bør du være før du begynner å klippe. Men akkurat det med at et plagg skal ha høyere verdi enn det hadde som utgangspunkt, syns jeg i grunn eieren av plagget må få bedømme. For hva har verdi for deg? En bluse du faktisk kommer til å bruke, eller en duk som bare ligger på loftet, sier Ingrid Vik Lysne til KK.
At redesign kan være hæverk er de uenige i.
- Ved å sy om plagg og tekstiler kan man gi dem lenger levetid og større verdi fordi de blir brukt og ikke bare blir liggende i et skap. Å sy nye plagg av eksisterende tekstiler er også å foretrekke dersom man skal tenke på miljøet, påpeker Ingrid Bergtun.
Begge mener at fordelene ved å redesigne og sy om eksisterende plagg overskrider de eventuelt negative konsekvensene, og at de som eier tekstilene må få bestemme hva de skal brukes til.
- Ja, vi er klar over at det ikke er en fornybar ressurs, men det det finnes enormt mye der ute, og ikke alt er av museumskvalitet, påpeker Bergtun og legger til:
- Jeg ville ikke valgt en brodert duk som mitt aller første syprosjekt, for når man lærer seg noe nytt blir det jo litt feil her og der, men den vakreste kjolen jeg eier er en brodert duk jeg arvet av farmor, som jeg sydde om til en kjole. Jeg gleder meg til å bruke den i mange år og forhåpentligvis kan noen jeg er glad i arve den i fremtiden. Da jeg viste kjolen til farmor ble hun sykt stolt og glad for at duken hun har brodert blir brukt, sier Bergtun.
