Mote- og kunstfestivalen Oslo Fushion Festival går av stabelen denne uka. Festivalen setter søkelys på krysningspunktene mellom mote, kunst og kultur, og på programmet står visninger, utstillinger, presentasjoner og talks.
Nytt av året er prisen Fushion Tribute Award – en ny, nasjonal hederspris som deles ut til en norsk designer eller motemerke som utmerker seg innen sitt felt, men også bidrar positivt gjennom innovasjon, mangfold og bærekraftig påvirkning innenfor mote og design.
Torsdag kveld ble det klart at det er det norske motemerket Livid som vinner den aller første Fushion Tribute Award.
– Det betyr veldig mye for oss, sier Jens Olav Dankertsen i Livid til KK torsdag.
– Vi har nok gått litt under radaren i mote-Norge, og jobbet litt på siden i vår egen retning. Vi er utrolig stolte og ydmyke for denne oppmerksomheten fra vår egen bransje. Det gir oss en bekreftelse på at det vi gjør er viktig.

En av disse kan vinne ny, norsk motepris

– Fortsatt mye vi ønsker å utrette
Livid ble grunnlagt av Jens Olav Dankertsen i Trondheim tilbake i 2010 som et enmanns denim-merke. I dag, over ti år senere, er det blitt et fullskala motemerke i vekst.
– Vi tror på organisk vekst, og for oss handler størrelse mer om hva vi klarer å urette enn hva vi som bedrift klarer å omsette. Jeg tror også et sterkt og riktig verdigrunnlag er et mye sterkere fundament på lang sikt, sier Dankertsen.
– Med det sagt brenner vi for å skape, og det er fortsatt mye vi ønsker å utrette i fremtiden både med et perspektiv som fokuserer på estetikk men samtidig med sterke holdepunkter til det å gjøre bedre.

De satset alt på norsk mote, så kom korona

Viste for første gang
Onsdag holdt Livid sin første fysiske og digitale visning under Oslo Runway der de viste sin vår/sommer 2022-kolleksjon.
– Vi har ikke følt at en tradisjonell runway har passet oss, og har lenge tenkt på hvordan vi eventuelt ønsker å gjøre en mer estetisk presentasjon av varemerket.
Men etter at de fant installasjonen av designer og arkitekt Maria Wyller falt brikkene på plass, forteller Dankertsen.
– Måten installasjonen kombinerer materialer med mennesker og teknologi var noe vi kunne identifisere oss med, og dermed falt det mer naturlig for oss å skape en presentasjon rundt dette.
Koronakrisen tvang det norske motemerket til å se fremover og beholde ambisjonene samtidig som de søkte en trygghet i produkter som skulle vare i flere sesonger uten å speile dagens trender.
– Kolleksjonen bærer preg av å gå inn i en ny tid, og et behov for å revurdere eksisterende konsepter, sier Dankertsen.
– Juryen kaller dere både ambisiøse og transparente om egen bærekraftstrategi – hvorfor er dette så viktig for dere?
– Da vi opprinnelig startet som enmannsfabrikk i 2010, var vi naturlig gjennomsiktige: Plaggene ble klippet og sydd av én person, og hvilke veverier som hadde produsert tekstilene var helt sentralt for konseptet. Da vi i 2013 også lanserte en ready to wear-linje, valgte vi å sette all produksjon til Portugal nettopp på grunn av de strenge reguleringene landet har når det kommer til arbeidsmiljø og levelønn. Vi ønsker å formidle hvor kompleks moderne klesproduksjon er, en bevissthet vi som forbrukere har mistet etterhvert som produksjonen har blitt fjerne og prisene lavere og lavere.

Høydepunktene fra den danske moteuka
– Overproduksjon av klær er problemet
Det var nettopp denne bevisstgjøringen som gjorde at Livid i 2017, som et av de første varemerkene i verden, valgte å åpne opp hele verdikjeden digitalt.
– Vi er opptatt av ansvaret vi har som klesprodusent, og ønsker å gjøre bedre.

Men i likhet med hva ekspertene påpeker opplever også det norske motemerket at det blir mye prat og lite handling.
– Overproduksjon av klær i lav kvalitet som ser svært lite bruk før de kastes er hovedproblemet. Hovedløsningen må dermed være å produsere langt mindre og plagg av høyere kvalitet. Men dette går på tvers av bedriftsmodellen til veldig mange store aktører. Så det er absolutt en stor bukken og havresekken-problematikk.
Og dersom sirkularitet kun blir brukt for å lette samvittigheten til kundene når de fortsetter i gamle handlemønster, mener Dankertsen at det er langt fra bærekraftig.
– Men dersom man produserer plagg av god kvalitet, slik at de kan repareres og brukes enda lengre etter lang tids bruk, er det et lite bidrag i bedringens vei.

Se gatemoten fra den danske moteuka
Hylles for sirkulær forretningsmodell
For Dankertsen mener at det er mulig å være ansvarlig og kommersiell på samme tid.
– Det krever at bedriftsmodellen er bygget på et langsiktig perspektiv der kundene kjøper mindre og sjeldnere, men blir svært lojale fordi de får en høy opplevd verdi og plagg de bryr seg om.
Gratis førstegangs-reparasjon, tilbakelevering og gjenbruk er noen av tiltakene det norske motemerket har tatt i bruk på veien mot en sirkulær forretningsmodell. Det er også noe av det juryen trekker frem i sin begrunnelse der de blant annet peker på at Livid «viser oss at det er mulig å tjene penger på klær og samtidig være en konstruktiv pådriver for ansvarlig og lokal klesproduksjon, sirkulær økonomi, reparasjon og gjenbruk».

SIRKULÆR FORRETNINGSMODELL: Livid tilbyr reparasjon, tilbakelevering og gjenbruk. Her fra merkets «workshop». FOTO: INSTAGRAM @LIVIDJEANS
– Vi tar med oss dette videre og vil fortsette å gå vår egen vei og rendyrke verdiene våre ut i nye spennende prosjekter og satsinger, sier Dankertsen.
– Det er utrolig mye spennende som skjer i norsk mote for tiden, og vi håper at vi kan være til inspirasjon for andre til å tørre å satse på det de tror på uten forbehold.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no