Gjenbruk blir mer populært, og hvert år får millioner av plagg nye eiere.

Så langt, så bra.

Men hva skjer når gjenbruksplattformene oversvømmes av den mer bærekraftige motens nemesis, nemlig fast fashion.

Shein-arbeidere får betalt så lite som 40 øre per plagg

For nå er Zara det mest populære merket på tvers av flere andrehåndsplattformer.

Den britiske shoppingplattformen Savoo melder at den spanske fast fashion-giganten er den som videreselges mest på tvers av plattformer som Depop, Ebay, Vestiaire Collective og Asos Marketplace.

– Det bekrefter bare at Zara har en forretningsmodell basert på overproduksjon, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender til KK.

Derfor kan spalter som «Stjel stilen» være problematiske

– Zara kan ha over 20 kolleksjoner i året, og er blant de kleskjedene som har prøvd å få oss til å tro at for å være de beste utgavene av oss selv så må vi følge raske trender og bytte ut klærne våre – ofte, legger hun til.

– Når vi rydder i klesskapene for å få plass til atter nye plagg, ja da er det klær fra Zara og andre kjeder som dumpes på gjenbruksbutikkene. At disse også er de mest populære i gjenbruksbutikker, sier noe om det utrolige tempoet i denne syklusen. Vi kvitter oss med plaggene etter lite eller ingen bruk, sier Riise.

Motegigant kopierte Kajas kjole

Ekspertene er krystallklare – slik de har vært i mange år; Overproduksjonen og -forbruket må ned. Og etter å ha fått servert bildene fra kleskirkegårdene i ørkenen utenfor Chile i beste sendetid, begynner de fleste nå å skjønne alvoret.

Men er ikke videresalg og gjenbruk bra?

– Videresalg og gjenbruk som gjør at klær som allerede er produsert holdes lenger i bruk kan bidra til å bremse tempoet i klesforbruket vårt og vil ideelt sett redusere etterspørselen etter nyproduksjon. Men dersom det å videreselge klær samtidig gjør det enklere å stadig kjøpe mengder av nye klær, så er miljøeffekten begrenset, slår Riise fast.

Dette er verdens største nettbutikk for mote

Hun får støtte av forfatter, modell og «greeenfluenser» Ada Martini Strøm.

– Det er bedre at plagg som allerede er laget og kjøpt blir solgt videre enn at de blir kastet. Men det er ikke optimalt så lenge videresalg gjør at man fortsetter å forbruke klær i et like raskt tempo som det fast fashion-kjedene oppfordrer til, sier hun.

Hun er ikke overrasket over at det er Zara som er det mest populære merket for videresalg på annenhåndsplattformene.

Hevder denne tenåringsbutikken bare ansetter tynne, pene, hvite jenter

– Jeg tror det betyr at det er mange som følger mikro-trender som fast fashion-kjeder som Zara bidrar til å skape mange av i løpet av et år, og at det er mange som kjøper plagg kun ment for å ha i en kort periode. Zara er jo også veldig synlige på sosiale medier, med utallige nye stiler og profiler som deler plaggene deres hver eneste dag, noe som bidrar til å holde overforbruket av plaggene deres oppe.

Men selv om etterspørselen etter fast fashion virker å være stor, kan det virke som om aktørene nå har sett seg lei.

For Vestiaire, som har gjort butikk på å kjøpe og selge second-hand designermote, gikk nylig bredt ut med et forbud mot fast fashion. Med det ble merker som Asos, Fashion Nova, Pretty Little Thing, Missguided, Topshop og den store stygge ulven Shein bannlyst fra plattformen.

Zara er imidlertid fortsatt i det gode selskap – enn så lenge. De neste tre årene vil nemlig plattformen ytterligere stramme grepet hva gjelder fast fashion, og flere merker vil havne på nei-listen.

Ekspertenes beste tips: Slik shopper du mer bærekraftig

Kan det være et tankekors også for norske gjenbruksplattformer, mon tro?

– Så langt det er mulig fremmer vi ikke plagg fra fast fashion-aktører på Tise eller i våre kanaler, sier markedssjef i Tise Sigrun Stenseth.

Det betyr at den populære gjenbruksappen ikke bevisst løfter frem plagg fra disse i deres kuraterte lister, annonser eller på sosiale medier.

– Vi oppfordrer Tiserne våre til å kjøpe og selge kvalitetsplagg som egner seg for videresalg og et langt liv, legger hun til.

– Utover dette har vi begrenset synligheten til ultra fast fashion-merket Shein slik at man ikke vil få opp plagg herfra med mindre man konkret oppsøker det.

Blir dette årets store motesnakkis?

Stenseth forteller at de løpende vurderer lignende løsninger for å gjøre det lettere for de som bruker gjenbruksappen å kjøpe plagg som er laget for å vare.

Hun bekrefter at Zara et et populært merke også på Tise.

– En stor grunn til det er nok at de hyppig lanserer nye kolleksjoner slik at de som handler på Zara føler at de stadig må fornye seg og at forrige kolleksjon raskt blir «ut». De bidrar til å trigge et forbruksmønster som ikke er sunt for planeten og som vedlikeholder etterspørsel, slår markedssjefen fast.

Nå er boka deres en av Norges mest solgte

Også hos innsamlingsaktøren Fretex er Zara blant de mest populære merkene.

– I og med at Fretex' vareutvalg er basert på donasjoner, reflekterer sortimentet vårt det folk kjøper mest nytt av, og fast fashion-kjedene har høye markedsandeler i Norge, sier kjedeleder Hilde Kjønstad.

Hun forteller til KK at rundt 30 prosent av alt som selges på Fretex kommer fra fast fashion-kjedene, og det er plagg fra H&M, Dressmann, Bik Bok, Cubus, Volt, Monki og Zara bruktkjeden får inn aller mest av.

– Plagg og tilbehør fra fast fashion-kjedene er ofte lettsolgte varer fordi på Fretex kan en bukse fra H&M koste fra 69 kroner og en boblejakke fra Bik Bok fra 129 kroner.

Nå skal bruktbutikkene ligne vanlige butikker

Før et plagg blir solgt hos Fretex har det vært gjennom en kvalitetssjekk på tekstilsorteringsanleggene der plagget gjenbruksverdi avgjøres. Da vurderes tilstanden som grad av slitasje eller om plagget har noen mangler. Også faktorer slik som materialer, snitt, farger, trendgrad og merke spiller inn på utsalgsprisen.

– Cirka 75 prosent av alt Fretex samler inn går videre til gjenbruk, rundt 20 prosent blir materialgjenvunnet, da er tekstilene ikke gjenbrukbare og brukes i for eksempel isolasjonsmatter til biler og hvitevarer, og 5 prosent er i så dårlig stand at det må gå til energigjenvunnet, forteller Kjønstad.

- Jeg tror folk merker at jeg ikke gjør dette av plikt

Både Tise og Fretex får forøvrig skryt fra Framtiden i våre hender-lederen.

– Begge er flinke til å prioritere å vise vintageskatter og plagg av god kvalitet og naturfiber. Samtidig er det en realitet at også disse plattformene er oversvømt av klær fra de store fast fashion-kjedene som Zara, H&M og oftere også Shein, sier Riise.

Hun mener imidlertid flere gjenbruksplattformer også kan være med på å bygge opp under raskere trender.

– Det er en krevende balansegang, for på den ene siden vil jeg si at det av hensyn til miljøet åpenbart er bedre å kjøpe brukt enn å kjøpe nytt, men dersom moteindustrien fortsetter å bygge folks selvbilde og selvtillit rundt forbruksvarer fremfor hvem vi er og hva vi står for så vil sannsynligvis overforbruket opprettholdes.

Slik kan du tjene penger på de gamle klærne dine

Riise er svært positiv til at gjenbruksplattformer struper fast fashion.

– Vi ser at flere fast fashion-kjeder nå oppfordrer til videresalg og bruker det som et salgsargument slik at de de kan fortsette å produsere og selge i samme tempo som før. Denne typen motreaksjoner er bra, og gjør det vanskelig for de store kjedene å fortsette med business as usual, sier hun.

Ada Martini Strøm tror dette er noe flere andrehåndsplattformer må ta stilling til.

– Kvaliteten på fast fashion er ofte lav, og mengden fast fashion-plagg på gjenbruksapper gjør det vanskeligere å drive skattejakt når man skal handle brukt.

Fretex vil ha alt - bortsett fra våte klær

Hun mener vi mangler et fungerende avfallshåndteringssystem for gjenvinning av tekstil, og for mye havner i restavfallet.

– Gitt at det sånn, er det jo også viktig at klærne som allerede er laget får et så langt liv som overhodet mulig. Da er det nyttig at det finnes tjenester som gjør det mulig å selge disse tekstilene videre.

Strøm er blant dem som har stått på barrikadene for et oppdatert lovverk som forstår «tekstilfloken». Bare slik kan markedet for brukte klær vokse, sier hun.

Shoppe på salg? Da bør du lese dette

– Å fjerne moms på brukte klær kan bidra til dette slik at vi får flere aktører som tør å satse på brukte tekstiler som det tross alt er veldig mye av. Som forbruker prøver jeg å ta vare på de fast fashion-plaggene jeg allerede eier så godt jeg kan.

Oppdatert 24. februar kl. 14:40.