Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Bare en av ti nordmenn skriver testament. Det burde langt flere gjøre, mener mange jurister. På den måten kan du også tilgodese andre enn dine livsarvinger.

Årlig blir det overført verdier for 75 milliarder kroner til neste generasjon. Tallet baserer seg på en rapport som Høyskolen Kristiania laget på oppdrag for Norges Innsamlingsråd i 2018. Her kommer det også fram at det er liten tradisjon for større pengegaver i Norge.

Professor Runar Døving er mer interessert i arvespørsmål enn de fleste og har i en årrekke forsket på nordmenns forhold til arv. Han oppdaget tidlig at fremtidig arv kan være vanskelig å snakke om.

– Å snakke om døden har vi etter hvert vent oss til. Å snakke om å skrive testamente er også greit, men det er tabu å snakke om hvor mye man kommer til å arve. Jeg tror det kommer av at vi ikke skal vise at det er forskjeller på folk her i landet. Vi skal late som om vi alle er like, sier Døving.

Tar fremtidig arv for gitt

– At mange tar fremtidig arv for gitt er i seg selv interessant. Det bunner i mange forhold, blant annet at vi fremdeles er et ættesamfunn. Vi er opptatt av kjernefamilien, og ser arven som en hjelp til neste generasjon å skaffe seg en bolig. Men vi snakker heller ikke om den økonomiske hjelpen barna får fra foreldrene.