
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Tittelen over er lånt av Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. I en artikkel i Aftenposten i oktober 2018, lenge før vi visste at et virus fra Kina skulle snu opp ned på verden slik vi kjenner den, beskrev han hvordan vi på 70-tallet «bodde i et land uten oljepenger og Spotify, men det var ikke av den grunn fattig».
Han beskriver Norge på 70-tallet som et langsommere sted, et sted der du trengte egne apparater for alt vi nå får gjennom den samme lille dingsen som vi ringer med, og der vi sparte i årevis for å kunne kjøpe stereoanlegg og fotoapparat.
Men følte vi oss fattige av den grunn?
Super-rike på bilferie
Det spørsmålet stilte Marie Olaussen seg nå midt i corona-tida. På instagramkontoen Hvordan bli rik beskrev hun barndommens bilferier i familiens gamle Lada, som gjerne måtte dyttes av ferja eller gjennom lyskrysset hver gang den sluttet å gå. Likevel husker hun sin barndoms opplevelse av at de var veldig rike. De hadde jo alt de trengte!
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger