Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Er du ufør og blir innlagt på sykehus over en lengre periode, skjer det ingenting med uføretrygda di. Blir du derimot lagt inn for behandling av en psykisk lidelse, blir uføretrygda redusert etter en viss periode.

Rådet for psykisk helse kaller dette en diskriminerende holdning til sykdom som ikke hører hjemme i vårt velferdssamfunn.

Samtidig løftet SV problemstillingen i Stortinget i 2021, og det ble vedtatt at regelverket skal inn under lupen. Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet er de i gang med å se på regelverket.

Uføretrygdet fikk Nav-krav på 720 000 kroner

- Svært uheldig

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse sier til Vi.no at problemet med dagens regelverk er at du ved langvarig behandling for psykisk lidelse risikerer å miste mange av de strukturene du skal komme til etter endt forløp dersom du er avhengig av Nav-ytelser.

- Alle trenger noe å gå til og et sted å være. Trygghet i bosituasjonen er en beskyttelsesfaktor for oss alle, og det er særlig viktig dersom du nylig har tilbakelagt et lengre behandlingsløp. Det er av stor betydning å ha et hjem, kjenne nabolaget og ha innsikt i det som skjer rundt deg. Dersom du blir fratatt denne muligheten fordi du har vært i behov av behandling, er det svært uheldig. For somatikken gjelder ikke det samme regelverket, og du blir ikke tvangstrukket i trygdeytelser ved langvarig behandling, forklarer Gundersen.

Hun illustrerer dette med følgende eksempel:

Se for deg at du er uføretrygdet og livet stort sett går greit. Økonomien går mer eller mindre rundt, og du klarer akkurat å holde utgiftene unna. Så blir du kanskje rammet av kreft, får et infarkt eller sliter med hodeskader etter et trafikkuhell. Hva skjer videre? Du blir behandlet og har muligens et langvarig opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon. Du er fortsatt uføretrygdet, får betalt de samme løpende utgiftene og kan fortsatt kjøpe deg de helt nødvendige tingene i livet.

Får du derimot en psykisk lidelse, gir det en helt annen situasjon etter dagens regelverk.

Se for deg at du som uføretrygdet får en psykisk lidelse. Du er så syk at du blir lagt inn over lang tid. Etter tre måneder blir plutselig uføretrygden din redusert med 86 prosent. Dette skjer med mange uføretrygdede i dag. Folketrygdloven sier nemlig at man skal sitte igjen med 14 prosent eller 45 prosent av grunnbeløpet. Sannsynligvis må du si opp leiligheten du leier, i tillegg til å unngå alle kostnader som ikke er tvingende nødvendige, som telefon og klær eller eventuelt røyk og kafébesøk.

Ufør før alderspensjon? Dette må du passe på

Vi Pluss

Tre ting som kan stoppe uføresøknaden din

Vi Pluss

Et diskriminerende regelverk

Rådet for psykisk helse kaller dagens regelverk for diskriminerende, på grunn av skillet mellom somatisk og psykisk sykdom.

- Hvorfor mener dere at dagens regelverk er diskriminerende?

- Har du en psykisk lidelse blir du tvangstrukket i Nav-ytelser når du mottar langvarig behandling under innleggelse. Ligger du på sykehus med somatisk lidelse får du beholde pengene selv. Regelen om tvangstrekk gjelder for personer i fengsel og psykisk syke uavhengig av om de er frivillig innlagt eller tvangsinnlagt. Om du er tvangsinnlagt kan du da ikke engang nekte behandlingen, men må altså ta den imot og attpåtil betale for den, forklarer Gundersen.

En gruppe uføre er hardest rammet: - Er velferdstilbudet tilstrekkelig?

Ønsker likhet for loven

Også SV har løftet problemstillingen som Rådet for psykisk helse peker på.

I 2021 ble det lagt fram et representantforslag fra Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Karin Andersen, der forslagsstillerne peker på at de ønsker likhet for loven ved at pasienter får samme tilbud og rettigheter og ikke skal bli trukket i ytelse under innleggelse verken i rusinstitusjoner, psykiatriske institusjoner eller somatiske sykehus.

De trakk fram at forskjellsbehandlingen av somatiske og psykiske sykdommer rammer pasientenes helse, og kan ha alvorlige konsekvenser for de som har behov for helsehjelp og som blir satt i et dilemma mellom økonomi og hjelp.

De la fram et forslag om at regjeringen fremmer nødvendige forslag til endringer i lov om folketrygd for å sikre likebehandling av disse pasientgruppene, slik at begge fritas for reduksjon i sine ytelser fra folketrygden.

Stortinget vedtok at de vil be regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.

Du kan ha rett på ekstra uførepensjon - men må be om det selv

Håper på endring

Vi har spurt Rådet for psykisk helse om hvilke endringer de håper vil bli foreslått av departementet.

Gundersen forklarer at Navs rundskriv sier at man kan få trygden uten reduksjon hvis man har en bolig, og man har avtalt med institusjonen at man skal betale en del av boutgiftene selv, men at det krever at «institusjonen har påtatt seg å organisere trening for å øve opp evnen til å leve et mer selvstendig liv, som å bo i egen bolig og å dekke utgiftene sine selv».

- Vi mener det er et minimum at man slipper trygdereduksjon uten at man selv skal avtale og at dette må gå automatisk. Det bør videre være en selvfølge at man får tilbud om trening i å leve så selvstendig som mulig, sier Gundersen.

Hun fortsetter:

- Det bør også være like regler for mennesker som trenger langvarig behandling uavhengig av om behandlingen relaterer til primært somatiske eller psykiske lidelser. Sykdom og lidelser kan ta mange former, og somatikk og psykiske plager henger tett sammen.

- Har dere tro på at det er villighet til å faktisk endre regelverket slik at de med psykiske lidelser får samme rettigheter som de med somatisk sykdom?

- Ja, vi har full tiltro til at regelverket vil endres nå som denne åpenbare diskrimineringen er avdekket. Problemet er at det tar tid å innfri retten til å ikke bli diskriminert. Vi kan ikke ha det sånn at somatisk sykdom er et samfunnsproblem og at psykisk lidelse medfører utgifter bare du selv må ta ansvar for. Det tror jeg ikke noen politikere vil stå inne for, understreker hun.

Arbeidet med regelverket pågår

Vi.no har kontaktet Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å spørre om hvordan vedtaket er fulgt opp i ettertid, og om man har sett på mulige endringer av lovverket for å gi likere rettigheter til de forskjellige pasientgruppene?

Departementet opplyser på e-post at Stortinget har bedt regjeringen om å se nærmere på hvordan reduksjonsreglene treffer ulike pasientgrupper i praksis og vurdere hvilke utfordringer dette skaper for likebehandling. Det pågår nå et arbeid i departementet som ser på dette regelverket.

- Når forventer departementet å være ferdig med arbeidet med å se på dette regelverket?

- Det er tidligere kommunisert utad (til Stortinget i forbindelse med svar på et skriftlig spørsmål om saken) at arbeids- og inkluderingsministeren tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte innenfor dette året, skriver departementets kommunikasjonsavdeling til Vi.no.